Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

NTB

Nå har regjeringspartiene blitt enige med Venstre og Pasientfokus om lakseskatten. Det gir et flertall på Stortinget med fattige ett mandat.

Flertallet er enige om en «lakseskatt» på 25 prosent. I tillegg til reduksjon, gjøres det endringer knyttet til rabatt opp mot formuesskatt. Og det fordeles mer penger lokalt i 2023.

Lakseskatten kommer på toppen av ordinær skatt på bedriftene i næringa.

I forliket med Venstre og Pasientfokus ligger det også en god del skjerpede miljøkrav (se faktaboks).

Venstre:

– Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseire. Kyst-Norge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer. Dette er en god løsning både for kysten, havbruksnæringen og fellesskapet, sier nestleder Sveinung Rotevatn (V).

Arbeiderpartiet:

– Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier Ap-topp og finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, i pressemeldingen.

NNN: – Fornøyd med forlik

Lakseskatten gjelder kun for havbruksdelen av oppdrettsnæringa, altså den delen der fisken vokser ut i merdene. Men bekymringen har vært størst i industridelen, der fisken slaktes og videreforedles.

Dette er den mest kostnadskrevende delen av verdikjeden, og flere har fryktet at skatten vil gi langt mindre investeringer og færre arbeidsplasser langs kysten.

Blant disse er NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund), som organiserer de ansatte innenfor fiskeindustrien.

De har ikke vært spesielt imponert siden regjeringen lanserte grunnrenteskatten i fjor høst. Bekymringene ble heller ikke dempet da skattesatsen ble senket til 35 prosent i mars.

Nå er forbundsleder Anne Berit Aker Hansen først og fremst glad for at saken har fått forliksløsning på Stortinget.

– Vi har fått betydelige lettelser i skattetrykket i forhold til det opprinnelige forslaget, samt en lang rekke med anmodningsvedtak der det er mye positivt. Totalt ser dette ut som et kompromiss alle bør kunne leve med, sier Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Økt bearbeiding?

Blant de såkalte anmodningsvedtakene finner man dette: «Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge».

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN.

Erlend Angelo

– Det og flere av de andre vedtakene, blant annet teknologiutvikling og havbruk til havs, ivaretar mye av det både vi og Fellesforbundet har vært opptatt av, sier Anne Berit Aker Hansen.

Nå vil hun oppfordre bransjen til å se framover.

Høyre og SV skuffet

MDG, SV og Rødt har vært for en grunnrenteskatt på havbruk. Også Høyre har åpnet for at det skal betales mer skatt fra næringa.

Flertallet for høyere beskatning av havbruksnæringa er dermed større enn ettmandats-flertallet som stiller seg bak dette forliket.

SV klarte ikke å bli enige med regjeringen. De ønsket en mye sterke beskatning.

Kari Elisabeth Kaski i SV kaller prosessen rundt lakseskatten for «elendig».

– Denne avtalen er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling, derfor kunne vi ikke støtte den, sier Kaski.

Høyre sier til NRK at hele prosessen har vært rotete.

– Regjeringens rotete prosess har nå fått sitt foreløpige punktum. Ettersom SV ikke er en del av enigheten, kan årlige budsjettforhandlinger med SV gi økninger i skatten. Dette bidrar ikke til forutsigbarhet for denne viktige næringen, sier finanspolitisk talsperson Helge Orten.

LO roser forliket 

– LO er fornøyd med at regjeringen har sikret flertall for en grunnrenteskatt for laksenæringen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i ei pressemelding. 

– Gjennom flere tiår har oppdrettsnæringen høstet store overskudd av fellesskapets ressurser. Da er det bare rett og rimelig at noe av dette overskuddet kommer lokalsamfunn og fellesskap til gode, sier Følsvik. 

– Vi har en tradisjon i Norge for at næringer som tjener store summer på våre felles naturressurser bidrar til fellesskapet på denne måten. Det er god fordelingspolitikk og det er helt nødvendig for å sikre lokal utvikling og gode velferdsordninger i fremtiden, sier LO-lederen.