Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er dyrere å produsere mat i Finnmark enn i resten av landet. Det er det enkle bakteppet for at både matindustrien og bøndene reagerer på statsbudsjettet.

Med et pennestrøk fjernes nemlig midler til matproduksjonen i de nordligste delene av landet. Og det bare ett år etter at ordningen ble lansert.

Milliarder og millioner

«Det er nødvendig med stramme prioriteringer for å sikre trygg økonomisk styring, og derfor er tilskuddet foreslått avviklet fra 2026», skriver landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen til NNN-arbeideren.

Det får Yngve Orvik Kollstrøm til å undre seg. Han er hovedtillitsvalgt ved Tines meieri i Tana – trolig verdens nordligste meieri. Der har de mottatt støtte gjennom ordningen, blant annet til å flytte en tank fra et annet meieri.

– De kan satse milliarder på Forsvaret. Men hva med dem som sikrer maten til både militær og lokalbefolkning? spør Kollstrøm.

Les også: – Signaleffekten er vel så viktig som selve tilskuddet

Forsvaret får 4,2 milliarder ekstra kroner neste år. 4.200 millioner kroner, altså. Tilskuddet regjeringen vil fjerne var på 14 millioner kroner.

Tine er en av kun tre bedrifter som har fått innvilget støtte. I Tana har det resultert i en ny tank til oppbevaring av melk.

Erlend Angelo

– Det er viktig både for beredskapen, og distriktene generelt, at stat og militær handler og støtter lokal matproduksjon. Særlig i disse urolige tider, mener Kollstrøm.

– Sikrer bøndene

Minister Sandtrøen forsvarer seg med de har tatt flere grep i jordbruksavtalen, som forhandles mellom bønder og staten.

Årets avtale styrker frakttilskuddet, påpeker Sandtrøen.

Ministeren mener det aller viktigste for industrien er å sikre råvaretilgangen. Det gjøres ved at bønder i Nord-Norge får ekstra støtte i omlegging fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. Og at de har en egen melkekvote for unge bønder. Samt at de legger til rette for svineproduksjon gjennom økt tilskudd.

Alt dette er vel og bra, sier Lise Kaldahl Skreddernes. I Bekkarfjord, cirka to timers kjøretur nordvest for Tana, driver hun det som etter alle solemerker er verdens nordligste melkebruk.

Verdens nordligste melkebruk i Bekkarfjord i Finnmark.

Erlend Angelo

Men det er lite vits i å produsere melk om det ikke finnes meieri til å ta imot.

– Industrileddet har også høyere kostnader enn ellers i landet. Det er lite forståelig at tilskuddsordningen ikke får virke i lenger enn ett år, mener Skreddernes.

Beredskap

Så sent som i januar i år trakk regjeringen fram viktigheten av matforsyning i hele landet.

I Totalberedskapsmeldingen, som handler om den sivile beredskapen mot krig og kriser, skriver regjeringen under kapitlet om matproduksjon at «geografisk produksjonsfordeling er en forutsetning for norsk beredskap».

Der understrekes de også behovet for tilskuddet, og begrunner det med lange avstander og en forverret sikkerhetspolitisk uro.

Ikke har Finnmark krympet, og hvem påstår at verden er roligere nå enn for 10 måneder siden?

– Det er veldig rart og skuffende av regjeringen. Det er sårbart med så få produsenter og lite volum til industrien her. Begge deler trenger støtte, mener verdens nordligste melkebonde.

Lise Kaldahl Skreddernes håper tilskuddet forhandles tilbake når statsbudsjettet skal gjennom Stortinget.

Erlend Angelo

Ifølge Bondebladet er det i dag er det kun igjen tre slakterier og fire meierier i Troms og Finnmark samlet.

Tine-tillitsvalgt Kollstrøm frykter det kan bli enda færre om regjeringen ikke bidrar.

– Skal distriktene bare levnes og tømmes? Det kan jo ikke det, vi grenser til land som vi ikke er like trygge på. Da må også folket her ha både arbeidsplasser og matproduksjon.

Nå håper både industrien og bøndene at tilskuddet kommer inn igjen når det skal forhandles om budsjettet på Stortinget.