JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Menneskers kjærlighet til ost og øl går så langt tilbake som 2.700 år

Østerrikske gruvearbeidere visste å kose seg i lunsjen, viser en fersk studie.
illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Forskere har funnet ut av dette ved å analysere prøver av menneskelig avføring funnet i hjertet av Hallstatt-gruva i de østerrikske alpene. Studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Frank Maixner, mikrobiolog ved Eurac forskningsinstitutt i Bolzano i Italia er hovedforfatter av studien, og han sier han ble overrasket over å finne ut at arbeiderne i saltgruva for over to tusen år siden var avanserte nok til å «bruke gjæring med vilje».

– Sofistikert

– Dette er veldig sofistikert, mener jeg. Dette er ikke noe jeg hadde forventet fra den tidsperioden, sier Maixner til AFP.

Aktuelt: Nortura-beslutningen er klar: 147 arbeidsplasser forsvinner fra Stavanger og Steinkjer

Funnet til forskerne er det tidligste beviset hittil for modning av ost i Europa.

Og selv om alkoholforbruket til menneskeheten er godt dokumentert i eldre skrifter og arkeologiske bevis, inneholdt saltgruvearbeidernes avføring de første molekylære bevis på øldrikking på det europeiske kontinentet.

Mathistorie

– Det blir stadig tydeligere at ikke bare var forhistorisk kokkekunst sofistikert, men også at komplekse bearbeidede matvarer og gjæringsteknikker har spilt en stor rolle i den tidligste mathistorien, sier Kerstin Kowarik ved det naturhistoriske museet i Wien.

Byen Hallstatt, som står på Unescos verdensarvliste, har vært et sentrum for saltproduksjon i mer enn 3.000 år, ifølge forsker Maixner. Samfunnet rundt byen er ifølge ham «et veldig spesielt sted».

– Det ligger midt i sentrum av Alpene. Samfunnet var bygget rundt saltgruva, som ga arbeid og levebrød, forklarer han.

Godt bevart

Gruvearbeiderne tilbrakte hele dagene der: Jobbet, spiste og gikk på do akkurat der, ved gruva. Takket være den vedvarende temperaturen på rundt åtte grader celsius og den høye saltkonsentrasjonen i gruva, har arbeidernes avføring blitt særlig godt bevart.

Forskerne analyserte fire prøver, der én kan dateres tilbake til bronsealderen, to fra jernalderen og en fra 1700-tallet. Den ene prøven, som er omtrent 2.700 år gammel, viste seg å inneholde to typer sopp som begge er kjent for å være brukt i matlaging – også i dag.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse