Jan-Erik Østlie

«Danske og svenske kapitalkrefter ville sannsynligvis ha greid å sikre seg hele det norske markedet for øl- og mineralvann allerede på 1990-tallet – om det ikke hadde vært for noen få standhaftige familieeide bryggerier: Borg, Grans, Mack og Aass.» skriver Jon Gangdal i innledningen til boka «Mor Borg».

Brukte NNNs protokoller

Jon Gangdal (66) er tidligere næringslivsjournalist og har skrevet en mengde sakprosabøker. Gjerne om usedvanlige mennesker som ikke gir opp for et godt ord, mennesker med bein i nesa. «Mor Borg» startet han på i november i fjor.

Den er et oppdragsverk, men langt fra noe servilt bestillingsverk. Historien om de mange bryggeriene her til lands er en konfliktfull historie. Og Gangdal liker å jobbe i sanntid, det vil si skildre hvordan ting virkelig var da de skjedde.

– Hvorfor ønsket du å skrive ei bok om Hanne Egenæss Wiig?

– Jeg liker å gå inn i enkelthistorier fordi de ofte avdekker så mye mer enn seg sjøl, sier forfatteren som blant annet fikk tilgang til protokollene til NNN-klubben på Borg bryggeri.

– Hannes perspektiv viste seg dessuten å være mye av det samme som mitt eget. Bedriftseierne kan putte pengene sine hvor de vil, mens for de ansatte er jobben og arbeidsplassen ofte fundamentet i deres liv. Ser du ikke hvordan de ansatte har det, lykkes du sjelden med å lede en bedrift. Det krever en god dose emosjonelt, men framfor alt stabilt og langsiktig eierskap, noe som blir veldig tydelig i denne boka, sier han.

• På Aass Bryggeri produserer de ikke bare norsk øl, familiebedriften har hundre prosent norske eiere også

Reddet familieæren

Forfatteren fikk et kort riss om hvem Hanne Egenæss Wiig var og hva hun har gjort for Hansa Borg bryggeri før han sa ja til oppdraget. Boka skulle egentlig være en gave til hennes 70-årsdag.

Gangdal forteller at hun nok i starten ble litt skremt over å bli viet ei gjennomillustrert praktbok, men da det ferdige produkt forelå for kort tid siden, var hun godt fornøyd.

Boka skildrer da også den spennende historien om hvordan hun som en av arvingene til Borg Bryggerier i Sarpsborg mot alle odds klarte å redde norsk eierskap både i Hansa, Borg og Christiansands Bryggeri (CB) etter at først Fredrikstad bryggeri ble en del av Borg i 1989 og bergensbryggeriet Hansa og Borg fusjonerte i 1997.

– Hun hadde nok et behov for at denne historien ble fortalt, men jeg fikk ingen begrensninger på hvordan den skulle fortelles, sier Gangdal.

• Norsk ølbryggertradisjon får heder i egen bok: – Like viktig som brød

Pengesterkt marked

Bokas undertittel er «En bryggeriberetning om eierskap, verdier – og øl».

For oss som står litt på utsiden og titter inn på den norske øl- og mineralvannindustrien er det lett å lure på hvorfor den er så interessant for utenlandske oppkjøpere – og særlig kanskje andre skandinaviske bryggerier, som for eksempel danske Carlsberg eller svenske Procordia. Gangdal peker i denne sammenhengen spesielt på at Norge er et pengesterkt marked. Og at det ligger mye verdier i de norske bryggeriene, ikke minst i eiendommene.

Konfliktene

I 2005 ble det skrevet ei bok om Borg til 150-årsjubileet.

– Hva skiller din bok fra bedriftshistorien om Borg Bryggeri?

– Min bok er nok mer åpen om alle konfliktene, jeg viser fram spillet om makt og posisjoner som faktisk skjedde. Det var en forutsetning for meg at dette skulle med i boka.

– Og alle ble like fornøyde med resultatet?

– Det både er og var visse uenigheter om veivalg internt – slik det alltid er i større virksomheter. Det framgår jo tydelig av boka, så alle er kanskje ikke like fornøyde med mine vurderinger, selv om jeg har forsøkt å beskrive dem mest mulig nøkternt.

• Da Jostein begynte i Ringnes var timelønna 29 kroner. I sine 38 år som tillitsvalgt har han hatt både lønnsøkning og lønnskutt som kampsaker

Ingen pusekatt

Bokas hovedperson er altså Hanne Rigmor Egenæss Wiig. Hennes CV dekker ei hel side i boka og er imponerende. I bunnen er hun utdannet lærer, men hun kom tidlig inn i dette mannsdominerte bryggerimiljøet. Familien har tross alt eid Borg siden 1905.

– Hva er så spesielt med henne?

– Hennes nære forhold til faren Per, bryggerisjefen fra 1945 til 1990. Og hennes bakgrunn som spesialpedagog der hun jobbet mye med psykisk utviklingshemmede. Hun var jo født på bryggeriet, og hun så mennesker. Hun dyrket det som kan kalles emosjonelt lederskap. Dessuten var hun engasjert i lokale foreninger – ja, hun så hvilken betydning Borg har for lokalsamfunnet, sier Gangdal.

Han understreker det siste poenget med å vise til at det var mye hennes fortjeneste at Borg, som det første bryggeriet på 80 år, i 2015 begynte å produsere øl av norsk korn – korn fra det tidligere Østfold fylke.

– Men hun er ingen pusekatt, hun er kompromissløs når det er nødvendig, sier Gangdal som er tydelig imponert over hvordan hun har balansert hensynet til de ansatte med bedriftens økonomiske behov.

En fagforeningskjempe

En annen helt i denne boka er Morten Brostrøm. Han har gått gradene. Brostrøm kom fra Fredrikstad bryggeri i 1989 og har hatt mange roller i Borg som sommervikar, tapperiarbeider, tillitsvalgt på lokalt og nasjonalt nivå, HMS-ansvarlig, avdelingsleder og altså nå fabrikksjef. Fra 1999 til 2007 var han også konserntillitsvalgt for de NNN-organiserte i Hansa Borg.

– Brostrøm var en klok hovedtillitsvalgt, en fin sparringspartner for Hanne og en som har hatt en stor betydning for bryggeriet, sier Gangdal.

Borg overlever

Så er sjølsagt spørsmålet om Borg overlever i et beinhardt marked.

Merkevarene skifter ofte raskt navn i næringsmiddelindustrien. Gangdal forteller at Hansa fusjonerte med Borg i 1997 fordi bergensbryggeriet ønsket seg et sterkere feste på Østlandet.

Samtidig ble Borg lovt at de skulle få beholde 25 prosent av aksjene, de fikk 100 millioner i kontanter og Borg skulle få beholde sine markedsandeler. Oppgjøret var utgangspunktet for at Borg-eierne med Hanne Egenæss i spissen, greide å kjøpe tilbake ytterligere 50 prosent av aksjene, slik at 75 prosent av Hansa Borg Bryggerier i dag er på norske hender.

– Så lenge det eierskapet eksisterer, er jeg overbevist om at alle bryggeriene i HBB-konsernet vil overleve. Med mange store investeringer de siste årene, er de absolutt liv laga med sin kortreiste og regionale produkter. Nå har de jo til og med så mye å gjøre at de ansatte ikke en gang hadde tid til å ta fellesferie i sommer, sier Jon Gangdal.

Sisyfos

jan.erik@lomedia.no