Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Skal vi nå våre mål, må vi også satse på store anlegg, sier Anne Marit Panengstuen, som i fjor høst kom fra stillingen som administrerende direktør i Siemens til konsernsjef i Nortura.

Tar ingen sjanser

Om det ikke har vært nok av økonomiske bekymringer i Nortura den seneste tida, så kom heller ikke koronapandemien spesielt beleilig.

Fordi Nortura har restriksjoner på gjestebesøk i kontorlokalene under korona, har den nye konsernsjefen siden 1. september i fjor måttet gjøre telefonintervju. Hva var da mer naturlig enn å spørre om hvordan de har taklet koronasituasjonen.

– Vi er drilla på alle mulige kriser og hadde helt fra starten av koronaen god beredskap. Produksjonen har vært holdt oppe hele tida, de ansatte har fulgt alle våre tiltak, og vi har unngått smitte i produksjonen. Dessuten har vi vært veldig strenge med hvem som har fått slippe inn i anleggene, sier Panengstuen.

Helt smittefri har imidlertid heller ikke Norturas ansatte vært, men de få som har blitt det, er raskt satt i karantene.

– Når åpner dere igjen produksjonslokalene for journalister og andre trengende?

– Smittevern er viktig på våre anlegg. Når vi slipper inn folk, er i dag vanskelig å si. Vi har hatt strenge retningslinjer i produksjonslokalene våre hele tida, fordi vi har en samfunnskritisk funksjon, sier hun.

Les også: Svenn Arne er bonde og statsviter. Han sier nei til billigmat

Forbruket av kjøtt går ned

Konsernsjefen sa til avisa Nationen i fjor da hun tiltrådte stillingen at det viktigste for henne var å få på plass lønnsomheten i selskapet. Hun har ikke skiftet standpunkt nesten et år seinere:

– Det må alltid ligge en lønnsomhet i bunn. Samtidig skal vi investere i forretningen. Derfor er nå det mest framtredende trekket hos Nortura at vi utarbeider en plan for hvordan vi skal ha industristrukturen vår i framtida. En god økonomi bidrar til at vi kan ha gode betingelser for våre ansatte, og en god økonomi gjør oss i stand til å satse på nødvendig automatisering. Det er allerede gjort mye bra, men selskapet står også overfor flere utfordringer som må møtes.

– Bekymrer det deg at forbruket av kjøtt går ned?

– Ja, det bekymrer jo oss litt. Samtidig stiller vi oss bak myndighetenes kostholdsråd. Og satser samtidig også sterkt på et bærekraftig klima og god dyrevelferd.

Arbeidsplasser kan forsvinne

Den siste kampen internt i Nortura som offentligheten vet om, var diskusjonen rundt anlegget på Otta. Der er som kjent slaktinga nedlagt og virksomhet flyttet til anlegget på Rudshøgda.

– Vi må være konkurransedyktige både når det gjelder våre nasjonale konkurrenter og når det gjelder råvarer utenfra. Derfor må vi satse på stordriftsfordeler. Dette er hovedgrepet i den nye industristruktur-planen som viser hvordan vi skal modernisere vår matproduksjon i årene som kommer. Slakteriet på Otta ble lagt ned som ledd i dette, men anlegget er også et godt eksempel på hvordan vi bruker lokalene til annen aktivitet fremover. Omleggingen vi gjør er for øvrig helt nødvendig for å sikre et sterkt norsk landbruk i årene fremover, sier hun.

– Bekymrer det deg ikke at sentraliseringa Nortura nå driver med rammer regionale arbeidsplasser?

– Begrepet sentralisering er ikke helt dekkende. Vi skal fremdeles motta dyr fra hele landet, slik at vi sikrer et sterkt landbruk i sør, nord, øst og vest. Men vi legger også om driften slik at vi bygger større produksjonsmiljøer, og øker spesialiseringen og dermed kan modernisere flere produksjonsprosesser. Her skal vi investere 1,4 milliarder over en fireårsperiode. Det er likevel riktig at noen regionale industriarbeidsplasser kan forsvinne i denne omstruktureringsprosessen, sier hun.

Tre anlegg som vi alle vet er nedleggingstruet er Sandeid, Gol og Forus. Nortura har kommunisert mulige konsekvenser fra de la fram den helhetlige industristrukturplanen i juni, og konsernsjefen understreker at det ikke tas endelige avgjørelser om hvert anlegg før de er utredet. De neste fire årene skal det gjøres en rekke restruktureringer.

Les også: Kjøttskjærerne på Nortura Steinkjer beholder jobben – inntil videre

MÅ SATSE: Norturas nye konsernsjef Anne Marit Panengstuen legger ikke skjul på at hun ønsker å ta konsernet et steg videre.

Håvard Simonsen

Gardemoavtalen

I Nortura fins et begrep som heter Gardermoavtalen, en avtale mellom NNN og konsernet som gir de ansatte gode vilkår under omstruktureringer og nedleggelser. Det har inntil nå blitt sagt at Nortura gjennom avtalen sørger for at 95 prosent av sine ansatte får en ny jobb i eller utenfor selskapet ved nedleggelser. På spørsmål om prosenten fortsatt gjelder, sier Panengstuen at ni av ti ansatte får seg nye jobb. Også hun er fornøyd med avtalen.

– Den er ei god verktøykasse, og vi har et eget team i selskapet som jobber med dette. Avtalen gir en trygghet for våre ansatte, sir hun.

Mangfold og Joika-kaker

I Nortura som i veldig mange andre næringsmiddelindustribedrifter her til lands jobber det et bredt utvalg fra forskjellige nasjoner. Nortura Rudshøgda er for 2020 nominert til Mangfoldprisen.

– Det er selvsagt stor stas for oss, og noe vi både er glade for og stolte over. Vi opplever at folk fra ulike land ikke bare jobber hos oss, men også bosetter seg i nærmiljøet. Mange starter kanskje som sesongarbeidere. Men mangfold er mer enn etnisitet. I Nortura etterstreber vi også kjønnsmangfold, og vi har lyktes med å få mange kvinnelige fabrikksjefer.

Det har også pågått en diskusjon rundt designet på den gamle metallboksen med joika-kaker som Nortura produserer. Det ble reist en del innvendinger mot at designet var utdatert – ja, at det sågar var en latterliggjøring av samene.

– Er kritikken god eller dårlig reklame for Nortura?

– Jeg tror ikke dette har skadet oss. Denne matretten er kjent og kjær for mange, vi skal ikke slutte å produsere den, men hadde lenge før denne debatten blusset opp gått med planer om å endre designet. Vi har her hatt en god dialog med Sametinget, sier Anne Marit Panengstuen. Så dette produktet er i hvert fall ikke nedleggingstruet.