Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Debatten omkring den såkalte lakseskatten har gitt grobunn til en diskusjon om permitteringsordningene i fiskeindustrien. Det er en diskusjon LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) hilser velkommen:

– Våre medlemmer vil tjene på en endring. Men det er viktig at man klarer å skille mellom fiskeindustrien for oppdrettsnæringa og villfisknæringa på en god måte. Hvis ikke kan det ramme både bedrifter og ansatte, sier forbundssekretær Yngve Hansen til NNN-arbeideren.

Mens arbeidsgiverne ellers i arbeidslivet må betale for de første 15 dagene en arbeidstaker er permittert, er man i fiskeindustrien (altså fiskeslakteri og filetering og annen videreforedling av fisk) unntatt dette.

Bakgrunnen er at man i villfisknæringa har varierende tilgang på fisk. Vær og vind, kvoter og sesongvariasjoner gjør at det er vanskelig å vite når råstoffet kommer på land, enkelt og greit.

I oppdrettsnæringa er situasjonen en helt annen. Her vet man hvor mye fisk som står i merdene og hvor mye fisk som skal slaktes til enhver tid. Derfor bør arbeidsgiverne unntas fra unntaket, så å si – og dermed komme inn under permitteringslønnsloven som resten av arbeidslivet faller inn under.

Denne skaper debatt: Flere hundre demonstrerte mot lakseskatt

Ap: – Vil se på det

Det mener i alle fall Rødt, som har stilt forslag om dette på Stortinget. Flere partier ser ut til å være enig i dette. Blant dem er MDG.

– Det var kanskje ikke så smart av oppdrettsindustrien å bruke massepermitteringer som våpen mot regjeringens skatteforslag, når de samtidig minnet Stortinget om at de har fått være nisse på lasset i villfisknæringens permitteringsunntak, sier Rasmus Hansson fra MDG til Aftenposten.

Arbeiderpartiets Runar Sjåstad har også stilt spørsmål til egen statsråd om tematikken. Arbeiderpartiet sier til Aftenposten at de vil se nærmere på det:

– Vi ser at dette er en relevant problemstilling som er blitt aktuell den siste tiden, sier statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til avisa.

Kommentar: «Lakseoppdrett bør ikke ha unntak fra regelverket»

NNN: – Medlemmene vil tjene på det

NNN organiserer de ansatte i fiskeindustrien. De har godt over 3000 medlemmer som jobber der, og ifølge forbundets beregninger er de fleste tilknytta oppdrettsnæringa.

Forbundet vedtok på sitt landsmøte for ett år siden at de mener en permitteringsendring må vurderes.

– Vårt poeng er at dette er noe våre medlemmer vil tjene på. I dag går de rett ut i dagpenger der de bare får 62 prosent av lønna. Andre i arbeidslivet får full lønn de første 15 dagene de er permittert, så tre dager karensdager før de går over på dagpenger. Det regnestykket er enkelt, våre medlemmer kommer best ut med den generelle permitteringslønnsloven, sier forbundssekretær Yngve Hansen til NNN-arbeideren.

Yngve Hansen, forbundssekretær i NNN med ansvar for fiskeindustrien.

Erlend Angelo

Han innrømmer at han er oppgitt av at politikerne er mest opptatt av prinsipper og å ta de rike «laksebaronene».

– Vi er opptatt av de ansatte i næringa, ikke arbeidsgiverne, sier Hansen.

Grundig jobb viktigst

NNN har bedt om et møte med arbeidsdepartementet. Der vil de understreke viktighetene av at eventuelle endringer må gjøres riktig, ikke hurtig.

– Vårt landsmøtevedtak er at vi ber om en vurdering, det er ikke en direkte konklusjon. Den vurderinga må være grundig, så vi er sikre på at vi treffer de bedriftene som skal treffes. Det finnes trolig noen frittstående lakseslakteri som vil rammes ved en slik endring, det er jo ikke i slakteri- og foredlingsdelen inntjeninga i næringa er, sier Hansen.

I tillegg er det trolig en del bedrifter som slakter og videreforedler både villfisk og laks – selv om Hansen mener det er blitt færre av disse bedriftene de siste årene.

– Grovt sett tror vi det er mulig å få til et skille. Men gjør grundige vurderinger, ikke hurtige avgjørelser, understreker Hansen.

– Gi pengene til villfisknæringa

Ifølge beregningene til Nav har permitteringene i fiskeindustrien knytta til oppdrettsnæringa kostet cirka 15 millioner kroner i fireårsperioden 2018 til 2021.

Det er småpenger, både for staten og de store laksebedriftene. Hansen mener pengene kan brukes til den delen av fiskeindustrien som er knytta til villfiskfangst. Der vil unntaket fra permitteringslønnsloven trolig fortsette.

Problemet er at de har fått nedjustert antall uker med dagpenger fra 52 til 26 uker. En nedjustering staten sparer mellom 1 til 4 millioner kroner i året på, mens ansatte i industrien rammes hardt med lange perioder uten noen form for inntekt.

– De ukene trengs om vi skal ha fast ansatte i den næringa. Om man får til å skille mellom fiskeindustrien i oppdrett og villfisk, så ser jeg ingen grunn til at man ikke kan bruke det man sparer i oppdretts-industrien til å gi tilbake ukene i villfisk-industrien, sier Hansen.

NNN-arbeideren har for øvrig vært i kontakt med arbeidsdepartementet og stilt spørsmål om blant annet akkurat det. Svaret derfra er at de ser nærmere på dette i forbindelse med et svar til Stortinget.