JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BIOLOGEN: Marie Aukrust er kritisk til hvordan norsk jordbrukspolitikk i dag drives. Og har skrevet bok om det.

BIOLOGEN: Marie Aukrust er kritisk til hvordan norsk jordbrukspolitikk i dag drives. Og har skrevet bok om det.

Jan-Erik Østlie

Ny bok: «Det villgraset gror»

Vi må respektere og oppvurdere innsatsen bøndene gjør, mener biolog Marie Aukrust

Vi produserer mat løsrevet fra arealgrunnlaget. Vil vi fortsette sånn og la landet gro igjen, spør biolog Marie Aukrust i ei ny bok.



12.11.2020
13:27
13.11.2020 10:27

– Mange av oss har fjernet oss mye fra det å produsere mat, sier Marie Aukrust som har skrevet boka «Der villgraset gror. Livsgrunnlaget, matforsyninga og beredskap for nye tider.»

Nok mat – sult likevel

Marie Aukrust (67) er utdannet biolog og er opptatt av at sosial og økologisk bærekraft, og at klima- og bærekraftmål må ses i sammenheng. Hun har deltatt i en økologisk ekspedisjon i Nepal og i regnskoger på Sri Lanka – og har et spesielt blikk på matforsyning og rettferdig ressursforvaltning.

Motivasjonen for å skrive boka er å få fram konsekvensene av en jordbruksutvikling mot større og færre jordbruksenheter og nedlegging av mindre bruk.

– Jeg er opptatt av at vi må respektere og oppvurdere innsatsen som bøndene gjør. For matforsyningen og livsgrunnlaget er det allsidige familiejordbruket verdt å satse på. Jeg tar opp temaer rundt urettferdig fordeling av jord og makt i vår verden der 821 millioner mennesker fortsatt sulter sjøl om det er nok mat, sier hun.

Mot alle odds klarte «Mor Borg» å redde norsk eierskap i norske bryggerier

Må kunne stille spørsmål

Hun er vokst opp på gård i nær kontakt med husdyr og bygdemiljø.

– Det allsidige familiejordbruket forsvinner mer og mer, endringene skjer gradvis, det blir mer og mer gjengrodd, sier hun. Store samdriftsenheter tar over, og gjelda vokser hos de som satser stort. Norsk sjølforsyning ligger på omkring 40 prosent, lavere korrigert for blant annet fôrråvareimport.

Hvordan reagerer du på det?

– Med bekymring. Mange ser det kanskje ikke helt på samme måten, men jeg spør likevel: Er det en sånn utvikling vi ønsker? Og hvis ikke, hva kan vi eventuelt gjøre med det?

Er du ikke bare en vaskeekte nostalgiker?

– En del vil nok mene det. Men poenget mitt er at det må være lov å stille noen spørsmål om hva som skjer, i hvilken grad vi kan påvirke denne utviklingen, om det er ønskelig. Fra en biologs ståsted legger jeg vekt på å belyse sammenhengene mellom naturmangfold i kulturlandskapet, det å bygge fruktbar jord og ta vare på matjorda. FNs naturpanel framhever det som en og samme sak, og ansvaret som ligger for dette på alle nivåer, fra det lokale, til det nasjonale og med internasjonalt samarbeid. Dessuten framheves hvert lands ansvar for å bruke eget ressursgrunnlag til å styrke egen matforsyning.

Aukrust mener at det ikke er stor forskjell på hennes perspektiv og Svenn Arne Lies. Skjønt, hun ser mer på dette som biolog – Lie er skolert i avtale- og regelverk, han er mer en jordbruksbyråkrat og i førstelinja. Hun er tilbaketrukket og beskjeden.

Men påstandene i boka er du skråsikker på?

– Tja, veit nå ikke det. Det må du spørre leserne om.

Norske bønder: Her er fem tiltak mot lønnsdumping i åkeren

Krevende å ha ansvar for planter og dyr

At vi har fjernet oss mer og mer fra hva det vil si å produsere mat fra jord til bord, er hun sikker på. Skjønt, hun har registrert at det har blitt mer og mer populært å lage maten sin sjøl, kokebøker har blitt en bestselgende sjanger. En gang var det skolehager som var populært, mener hun. Sånn er det ikke lenger. Nå går vi på butikken og kjøper maten vår der.

– Helheten blir borte, sier hun.

Så alt var mye bedre før?

– Nei, det sier jeg ikke. Jeg ønsker på ingen måte å idyllisere fortidas jordbruk. Men de som har nærhet til matproduksjonen, enten det var før eller nå, vet hvor krevende det er å ha ansvar for planter og dyr, og samtidig gjøre det meningsfylt.

Tid er penger

Aukrust er klar over at nordmenn bruker om lag 11 prosent av lønna si på mat, men syns det er langt viktigere å diskutere prosessen bak matvareprisene. For eksempel å se på hvem som tjener store penger på maten. Spørsmål om maten er for dyr i Norge, er svært sammensatt, mener hun.

Kanskje vi er for dårlige til å snakke opp norsk matproduksjon?

– Ja, det tror jeg vi er. Igjen må vi lære oss å se sammenhenger. Og at alle leddene i produksjonskjeden er viktige. Men de gode grunnene for at vi skal verne om norsk og kortreist mat kan være vanskelige å selge inn da det meste er innrettet på økonomisk effektivitet og lønnsomhet. Det skal lønne seg for meg, vi har dårlig tid og tid er penger – det er dagens tidsånd.

Bonde etter knusende tilsynsrapport: – Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking

Matsvinn

Aukrust er oppvokst med at vi tar vare på maten. Matsvinn er en uting.

– Jeg har sett med egne øyne folk ligge i rennesteinen og dødd av sult, sier hun.

Grunnene til det voldsomme matsvinnet, særlig i den økonomisk rike delen av vår verden, er sammensatt, men at det også har med vår velstand å gjøre, synes sjølsagt. Og Aukrust mener problemet må gripes tak i både på et politisk og et privat nivå. Butikkene må bli mye flinkere til å ta inn den maten vi produserer sjøl.

– Matsvinn i en verden som sulter er meningsløst, sier hun.

Rekruttering

En annen utfordring for matproduksjonen er rekrutteringen til yrket. Aukrust mener at skolen her har en sentral oppgave i å få fram betydningen av alle leddene i verdikjeden. Dessuten må det skapes stolthet og nok lærlingeplasser.

Betyr de jevnt over lave lønningene noe for rekrutteringen?

– Sjølsagt. Matproduksjon må verdsettes på en helt annen måte enn den gjøres i dag. Vi importerer jo en del arbeidskraft i denne sektoren, noe som nok henger sammen med lav lønn da arbeidskraftimporten ofte klager langt mindre, sier hun.

Mellomleddet glemmes ofte

Næringsmiddelindustrien tematiseres ikke særlig mye i hennes bok. Det skyldes primært plasshensyn og at hun sjøl ikke har så god kjennskap til feltet. Hun erkjenner at mellomleddet i verdikjeden ofte blir glemt og mener det kanskje kan skyldes at industrien også er et ganske lukket felt. Ikke minst i disse koronatider.

– Mer opplysning om hva næringsmiddelindustrien driver med burde kanskje skolene være flinkere til å gi, sier hun.

Er det noe du mener NNN kunne gjøre med utfordringene du ser i matforsyninga?

– Jeg vil anta at ansatte i de to store samvirkebedriftene TINE og Nortura kunne bidra til å motvirke de sentraliseringstendensene vi nå ser.

Mat angår alle

Verdens matvareprogram (WFP), en FN-organisasjon som arbeider for å bekjempe sult og for å bedre matvaresikkerheten i utsatte land, fikk årets fredspris. Aukrust mener dette viser hvor viktig arbeidet er for å forebygge konflikter og fred.

Betyr prisen noe?

– Ja, det tror jeg. Særlig som en bevisstgjørende faktor. Fredsprisen kan være med å sette matproduksjonen mer på dagsorden. Mat angår jo oss alle sammen!

Dreyer

jan.erik@lomedia.no

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.11.2020
13:27
13.11.2020 10:27



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei


Flere saker