BIOLOGEN: Marie Aukrust er kritisk til hvordan norsk jordbrukspolitikk i dag drives. Og har skrevet bok om det.
Jan-Erik Østlie
Ny bok: «Det villgraset gror»
Vi må respektere og oppvurdere innsatsen bøndene gjør, mener biolog Marie Aukrust
Vi produserer mat løsrevet fra arealgrunnlaget. Vil vi fortsette sånn og la landet gro igjen, spør biolog Marie Aukrust i ei ny bok.
– Mange av oss har fjernet oss mye fra det å produsere mat, sier Marie Aukrust som har skrevet boka «Der villgraset gror. Livsgrunnlaget, matforsyninga og beredskap for nye tider.»
Nok mat – sult likevel
Marie Aukrust (67) er utdannet biolog og er opptatt av at sosial og økologisk bærekraft, og at klima- og bærekraftmål må ses i sammenheng. Hun har deltatt i en økologisk ekspedisjon i Nepal og i regnskoger på Sri Lanka – og har et spesielt blikk på matforsyning og rettferdig ressursforvaltning.
Motivasjonen for å skrive boka er å få fram konsekvensene av en jordbruksutvikling mot større og færre jordbruksenheter og nedlegging av mindre bruk.
– Jeg er opptatt av at vi må respektere og oppvurdere innsatsen som bøndene gjør. For matforsyningen og livsgrunnlaget er det allsidige familiejordbruket verdt å satse på. Jeg tar opp temaer rundt urettferdig fordeling av jord og makt i vår verden der 821 millioner mennesker fortsatt sulter sjøl om det er nok mat, sier hun.
• Mot alle odds klarte «Mor Borg» å redde norsk eierskap i norske bryggerier
Må kunne stille spørsmål
Hun er vokst opp på gård i nær kontakt med husdyr og bygdemiljø.
– Det allsidige familiejordbruket forsvinner mer og mer, endringene skjer gradvis, det blir mer og mer gjengrodd, sier hun. Store samdriftsenheter tar over, og gjelda vokser hos de som satser stort. Norsk sjølforsyning ligger på omkring 40 prosent, lavere korrigert for blant annet fôrråvareimport.
– Hvordan reagerer du på det?
– Med bekymring. Mange ser det kanskje ikke helt på samme måten, men jeg spør likevel: Er det en sånn utvikling vi ønsker? Og hvis ikke, hva kan vi eventuelt gjøre med det?
– Er du ikke bare en vaskeekte nostalgiker?
– En del vil nok mene det. Men poenget mitt er at det må være lov å stille noen spørsmål om hva som skjer, i hvilken grad vi kan påvirke denne utviklingen, om det er ønskelig. Fra en biologs ståsted legger jeg vekt på å belyse sammenhengene mellom naturmangfold i kulturlandskapet, det å bygge fruktbar jord og ta vare på matjorda. FNs naturpanel framhever det som en og samme sak, og ansvaret som ligger for dette på alle nivåer, fra det lokale, til det nasjonale og med internasjonalt samarbeid. Dessuten framheves hvert lands ansvar for å bruke eget ressursgrunnlag til å styrke egen matforsyning.
Aukrust mener at det ikke er stor forskjell på hennes perspektiv og Svenn Arne Lies. Skjønt, hun ser mer på dette som biolog – Lie er skolert i avtale- og regelverk, han er mer en jordbruksbyråkrat og i førstelinja. Hun er tilbaketrukket og beskjeden.
– Men påstandene i boka er du skråsikker på?
– Tja, veit nå ikke det. Det må du spørre leserne om.
• Norske bønder: Her er fem tiltak mot lønnsdumping i åkeren
Krevende å ha ansvar for planter og dyr
At vi har fjernet oss mer og mer fra hva det vil si å produsere mat fra jord til bord, er hun sikker på. Skjønt, hun har registrert at det har blitt mer og mer populært å lage maten sin sjøl, kokebøker har blitt en bestselgende sjanger. En gang var det skolehager som var populært, mener hun. Sånn er det ikke lenger. Nå går vi på butikken og kjøper maten vår der.
– Helheten blir borte, sier hun.
– Så alt var mye bedre før?
– Nei, det sier jeg ikke. Jeg ønsker på ingen måte å idyllisere fortidas jordbruk. Men de som har nærhet til matproduksjonen, enten det var før eller nå, vet hvor krevende det er å ha ansvar for planter og dyr, og samtidig gjøre det meningsfylt.
Tid er penger
Aukrust er klar over at nordmenn bruker om lag 11 prosent av lønna si på mat, men syns det er langt viktigere å diskutere prosessen bak matvareprisene. For eksempel å se på hvem som tjener store penger på maten. Spørsmål om maten er for dyr i Norge, er svært sammensatt, mener hun.
– Kanskje vi er for dårlige til å snakke opp norsk matproduksjon?
– Ja, det tror jeg vi er. Igjen må vi lære oss å se sammenhenger. Og at alle leddene i produksjonskjeden er viktige. Men de gode grunnene for at vi skal verne om norsk og kortreist mat kan være vanskelige å selge inn da det meste er innrettet på økonomisk effektivitet og lønnsomhet. Det skal lønne seg for meg, vi har dårlig tid og tid er penger – det er dagens tidsånd.
• Bonde etter knusende tilsynsrapport: – Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking
Matsvinn
Aukrust er oppvokst med at vi tar vare på maten. Matsvinn er en uting.
– Jeg har sett med egne øyne folk ligge i rennesteinen og dødd av sult, sier hun.
Grunnene til det voldsomme matsvinnet, særlig i den økonomisk rike delen av vår verden, er sammensatt, men at det også har med vår velstand å gjøre, synes sjølsagt. Og Aukrust mener problemet må gripes tak i både på et politisk og et privat nivå. Butikkene må bli mye flinkere til å ta inn den maten vi produserer sjøl.
– Matsvinn i en verden som sulter er meningsløst, sier hun.
Rekruttering
En annen utfordring for matproduksjonen er rekrutteringen til yrket. Aukrust mener at skolen her har en sentral oppgave i å få fram betydningen av alle leddene i verdikjeden. Dessuten må det skapes stolthet og nok lærlingeplasser.
– Betyr de jevnt over lave lønningene noe for rekrutteringen?
– Sjølsagt. Matproduksjon må verdsettes på en helt annen måte enn den gjøres i dag. Vi importerer jo en del arbeidskraft i denne sektoren, noe som nok henger sammen med lav lønn da arbeidskraftimporten ofte klager langt mindre, sier hun.
Mellomleddet glemmes ofte
Næringsmiddelindustrien tematiseres ikke særlig mye i hennes bok. Det skyldes primært plasshensyn og at hun sjøl ikke har så god kjennskap til feltet. Hun erkjenner at mellomleddet i verdikjeden ofte blir glemt og mener det kanskje kan skyldes at industrien også er et ganske lukket felt. Ikke minst i disse koronatider.
– Mer opplysning om hva næringsmiddelindustrien driver med burde kanskje skolene være flinkere til å gi, sier hun.
– Er det noe du mener NNN kunne gjøre med utfordringene du ser i matforsyninga?
– Jeg vil anta at ansatte i de to store samvirkebedriftene TINE og Nortura kunne bidra til å motvirke de sentraliseringstendensene vi nå ser.
Mat angår alle
Verdens matvareprogram (WFP), en FN-organisasjon som arbeider for å bekjempe sult og for å bedre matvaresikkerheten i utsatte land, fikk årets fredspris. Aukrust mener dette viser hvor viktig arbeidet er for å forebygge konflikter og fred.
– Betyr prisen noe?
– Ja, det tror jeg. Særlig som en bevisstgjørende faktor. Fredsprisen kan være med å sette matproduksjonen mer på dagsorden. Mat angår jo oss alle sammen!
Dreyer
jan.erik@lomedia.no
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal