NTB

Det tilsvarer en andel på 18,7 prosent. Likevel er det svært mange av disse som fortsetter å jobbe, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I løpet av 2023 mottok om lag 1.081.500 alderspensjon fra folketrygden, og ved utgangen av året var 983.700 av disse bosatt i Norge.

Dette er en økning på 2,0 prosent eller 19.500 bosatte alderspensjonister sammenlignet med 2022.

Trygdeoppgjøret er klart: Slik blir den nye pensjonen din

Aldersgrensen øker

I desember i fjor kom stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» med forslag om å øke aldersgrensene for uttak av alderspensjon fra folketrygden i takt med økning i forventet levealder.

Det innebærer at den nedre aldersgrensen på 62 år med dagens levealdersframskrivninger vil øke med om lag 1 til 2 måneder for hvert årskull født etter 1963.

Aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden ved 67 år vil få tilsvarende økning.

Mange fortsetter å jobbe

Med pensjonsreformen i 2011, ble den nedre grensen for alderspensjon senket fra 67 til 62 år for de som hadde nok pensjonsopptjening. Alderspensjonistene fikk også mulighet til fritt å kombinere ytelsen med arbeid.

Mange velger å utsette uttak av alderspensjon fram til den gamle grensen på 67 år. I 2023 var det 32.600 personer som startet uttak av alderspensjon ved 67 år. 12.800 personer tok ut alderspensjon ved den nedre grensen på 62 år, mens 11.600 tok ut alderspensjon i årene mellom 63 og 66.