NTB

– Når grunnleggende ordninger i arbeidslivet står på spill, har konfliktene hatt en tendens til å bli både harde og langvarige. Konflikten i SAS handler om mer enn kroner og øre, her er det viktige prinsipper det forhandles om, sier historiker og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Ingar Kaldal, til NTB.

Onsdag startet forhandlingene mellom parten i SAS-streiken opp igjen, etter at streiken har vart i ni dager. Sentralt står organiseringen av selskapet, og hva slags arbeidsavtaler pilotene får.

– Å spå utfallet av denne konflikten er ikke lett, men vi historikere har mulighet til å trekke noen linjer til hva som har skjedd før, sier Kaldal.

Hvorfor streiker SAS-pilotene? Her er deres side av historien

Skogsarbeiderne gikk foran

Og Kaldal trekker gjerne noen linjer for oss. I årene før første verdenskrig utspilte det seg store konflikter i industrien, som endte med at det ble slått fast noen grunnleggende regler for retten til organisering, forhandlinger og avtaler mellom arbeidere og arbeidsgivere, forteller Kaldal.

Dette formet måten arbeidslivet ble ordnet på for flere generasjoner framover.

I 1920- og 30-årene streiket så skogsarbeiderne for retten til å organisere seg, og for kollektive avtaler. Da var det ofte tømmerfløterne som havnet i de hardeste konfliktene, forklarer historikeren. Fordi arbeidet med å fløte tømmer kun foregikk i noen få, hektiske uker hver vår når det var nok vann i elva, kunne det ramme hele industrien om de streiket akkurat da.

– De var på én måte slett ikke ressurssterke, men de hadde – som pilotene – en nøkkelrolle. Og utfallet, som for skogsarbeiderne den gang, ble at et organisert arbeidsliv ble normalen også på landsbygda. Dette fikk betydning for mange flere enn de som sto i den bestemte konflikten, sier Kaldal.

De streikende SAS-pilotene er rørt over støtten: – Vi har nådd smertegrensen

Grunnleggende rettigheter i spill

På samme måte mener Kaldal at resultatet av SAS-streiken kan få betydning langt utenfor flybransjen. For på lignende måte som arbeidskonfliktene før første verdenskrig ble harde og langvarig, er konflikten i SAS per 2022 også det.

SAS har opprettet underselskaper som en del av redningspakken SAS Forward. Selskapet sliter økonomisk, og må kutte kostnader på 7,5 milliarder svenske kroner årlig. Piloter kan så leies inn fra datterselskapene for å fly for SAS.

5.000 medarbeidere i hele SAS mistet sine jobber som følge av pandemien, som satte en global flybransje på bakken nesten over natten. 560 av disse var piloter, og pilotenes hovedmål er at disse skal ansettes på samme vilkår som før pandemien.

– Vi har heldigvis hatt mulighet til å gjenansette flere av disse og innenfor mange områder i selskapet – inkludert pilotsiden. Pilotene er i en særstilling i SAS med fem års gjenansettelsesrett i selskapet de kom fra, sier pressesjef Tonje Sund i SAS til NTB.

Flyselskapet har i avslutningen av pandemien startet gjenansettelse av piloter også i SAS Scandinavia. Ifølge flyselskapet er foreløpig 114 tilbake i SAS Scandinavia, mens andre har selv valgt å gå til underselskapene SAS Connect eller SAS Link.

– SAS-ansatte i Skandinavia har skandinaviske avtaler med skandinaviske betingelser og vilkår, og sånn skal det selvsagt være, sier Sund.

Mye lest: Da Nina mistet sønnen vurderte hun å melde seg inn i en sekt. I stedet ble hun tillitsvalgt

Konflikt

Konflikten mellom SAS og pilotene står om blant annet jobbsikkerhet.

– Hvis SAS får gjennomslag, hva skjer da med ansettelse og rettigheter, og for eksempel ansiennitet, undrer Kaldal.

Han understreker at det må de som kan mer om slike avtaler svare på, men legger til at hver gang en arbeidsgiver vinner fram med nye måter å organiserer på, kan det være et skritt bort fra normen.

– Konflikten i SAS er bare én av flere konflikter i vår tid som setter grunnleggende rettigheter i spill, sier Kaldal.