Kapasiteten på norske sykehus
Høye forventninger til Kjerkols sykehustale
Bedre intensivkapasitet og ny sykehusmodell er blant tingene helsepolitikerne venter svar på i helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) sykehustale tirsdag.
Tirsdag holder helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sin aller første sykehustale. Mange er spente på hvilke signaler hun vil komme med.
Nanna Aanes Wolden
Det er aller første gang helse- og omsorgsministeren skal i ringen med den årlige sykehustalen, der regjeringen gir sykehusene beskjed om sine forventninger og krav for det kommende året.
I år har Kjerkol valgt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som scene. Men over hele landet vil helsepolitikere, sykehusledere og helsepersonell spisse ørene.
Etter snart to år med pandemi og høyt press på sykehusene knyttes det høye forventninger til hvilke signaler Kjerkol vil komme med.
Frp: Må bruke private
Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Frp er særlig spent på hva Kjerkol vil komme med når det gjelder intensivkapasiteten på sykehusene.
– Jeg vil følge med på hvordan hun på kort sikt vil øke denne. Dette er viktig for å åpne samfunnet raskest og tryggest mulig, sier Hoksrud til NTB.
Han viser også til at at sykehusene har et stort etterslep ettersom mange operasjoner er blitt utsatt som følge av pandemien. Her forventer han at Kjerkol tar umiddelbare grep.
– Vi vet at private har mye ledig kapasitet som kan bidra til å redusere køene. Vi forventer at Kjerkol er tydelig på at den kapasiteten skal brukes for å redusere køene og behandle flere. Dette handler ikke om ideologi, men om folk, sier Hoksrud.
Rødt: Skrot markedstenkningen
Også Rødts Seher Aydar, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er spent på hva Kjerkol vil komme med når det gjelder økt beredskap og kapasitet.
– Jeg forventer at helseministeren tar opp beredskap, bedre arbeidsvilkår, og helt konkrete løsninger for å øke kapasiteten på sykehusene, sier hun.
Aydar er også spent på hvordan Kjerkol vil følge opp punktet i Hurdalserklæringen om å utrede endringer i helseforetaksmodellen - som i grove trekk går ut på at sykehusene driftes av helseforetak som styrer etter markedsprinsipper.
– Å drive helsetjenester etter markedsprinsipper over lang tid er en risikabel øvelse. Med helseforetaksmodellen er ikke sykehusene våre underlagt demokratisk styring, slår hun fast.
SV og Sp mot Ap
– Pandemien har vært et forstørrelsesglass på alt som er galt med måten vi drifter sykehusene på. Vi driver helt uten marginer, med for lav intensivkapasitet. Nye sykehus bygges med for lite kapasitet, og vi har ikke engang personell nok til å drifte sykehusene i normal tid, påpeker hun.
Både Senterpartiet og SV ønsker seg en annen modell, mens Arbeiderpartiet, som innførte helseforetakene i 2001, er lunken til å skrote modellen.
– Regjeringserklæringa slår fast at de skal se på disse styringsformene. Vi venter spent på signaler om en ny styring av sykehusene fra Kjerkol, sier Aydar.