Marius Helge Larsen

marius.helge.larsen@ntb.no

– Lærerne har fått mindre i mange år. Nå er det vår tur, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

Han forventer reallønnsvekst til alle Unios medlemmer, og han forventer at rammen i kommunal sektor lander «godt over» 5,2 prosent.

Lønnsforhandlingene i kommunesektoren starter torsdag, og Handal er også forhandlingsleder for Unio kommune. Det betyr at han skal lede forhandlingene på vegne av 140.000 av Unios medlemmer på KS-området.

– Vi må ha en prioritering av de med lang utdanning og lang ansiennitet. Det trenger vi blant annet fordi lærerne har kommet svært dårlig ut både på kort og lang sikt, sier Handal.

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet.

Pressefoto

– Ble straffet ekstra hardt

I fjor var lærerne igjennom en bitter streik på over fire måneder, uten at de fikk noen ekstra påskjønnelse.

– Tvert imot ble vi straffet ekstra hardt gjennom at vi fikk en senere virkningsdato for tilleggene enn vi ble tilbudt i forhandlingene, slår forbundslederen fast.

Handal håper at arbeidsgiversiden, altså kommunesektorens organisasjon KS, har dette i bakhodet.

– De må komme oss i møte i år, sier han.

Oversikt: Dette er den vanligste lønna i Norge

Svakere lønnsutvikling

Utdanningsforbundet peker på at lærerne gjennom flere år har fått lavere lønnsvekst enn mange andre grupper. I fjor hadde undervisningsansatte en lønnsvekst på 3,3 prosent, mens øvrige ansatte i kommunene hadde 3,9 prosent.

Industrifunksjonærer og ansatte innen finanstjenester fikk høyest lønnsvekst, med 5 prosent.

– Jeg tror KS er klar over hvordan lønnsutviklingen har vært for lærerne. De kan ikke legge opp til nok en lærerstreik. Det vil være svært, svært uheldig, sier han.

Prisveksten i fjor var på 5,8 prosent, og dermed fikk de fleste grupper mindre å rutte med.

Frontfaget: Dette ble LO og NHO enige om

Fylker vil løfte «hele laget»

I forbindelse med streiken i fjor var det mye snakk om det såkalte mandatet til KS. Der sto det at særlig helse- og omsorgssektoren skulle prioriteres i lønnsoppgjøret, og dermed var KS lite villig til å gi noe ekstra til lærerne.

Mandatet utformes etter en innspillsrunde ute hos KS-medlemmene, altså hos kommunene og fylkeskommunene. Det sentrale mandatet blir presentert av KS torsdag, når forhandlingene starter.

I sine innspill til mandatet i år, peker flere av fylkesmøtene i KS på at «hele laget» bør løftes i år. Det tolker Handal positivt.

– Det vil jo være bra det, fordi lærerne har i mange år ikke vært en del av det «laget». Skal vi få til det, må lærerne få et ekstra løft. Lærerne har nemlig tapt terreng sammenlignet med alle andre i årevis, sier Handal.

Noen av fylkene har nevnt lærerne spesielt i sine innspill, som en gruppe som bør prioriteres. Da gjerne sammen med blant andre sykepleiere.

– Det er bra for Unio at både sykepleiere og lærere blir prioritert i kommunene. Det er to grupper hvor det er store rekrutteringsutfordringer, og som kommunene sliter med å beholde kompetansen til. Jeg forstår godt den tilbakemeldingen, sier Handal.

Frist for enighet på søndag

I forhandlingene møter KS fire hovedsammenslutninger – LO Kommune, Unio kommune, YS kommune og Akademikerne kommune. De representerer igjen 40 ulike fagforbund, fordelt på nesten 100 ulike yrkeskategorier. Lærerne er del av Unio.

De ulike sammenslutningene er ofte uenige om innretningen på oppgjøret – for eksempel om hvorvidt lærerne skal prioriteres.

Fristen for å bli enige er på søndag.

Lønnsoppgjøret 2022: Lærerne tapte om lønna – men vant fram om fagbrev for yrkesfaglærere