– En del lærere har opplevd at de har mistet autoritet i klasserommet, sier Mette Johnsen Walker.
Sissel M. Rasmussen
Lærere skal få lovfestet rett til å bruke fysisk makt mot elever: – Riktig vei å gå, mener SL-lederen
Regjeringen vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge at noen blir skadd.
sidsel.valum@lomedia.no
– Vi foreslår å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
Det skal stilles krav til maktbruken, samt være regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt når makt blir brukt.
– Norsk skole skal være et sted der barn og unge får utvikle seg i et trygt fellesskap. Lærerne i klasserommet skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre, sier kunnskapsministeren.
Dagens opplæringslov inneholder ingen regler om når en ansatt kan gripe inn fysisk, selv om det oppstår situasjoner der ansatte i skolen bruker fysisk makt.
Det har skapt usikkerhet, og det har, opplyser departementet, kommet flere oppfordringer om å regulere dette.
Kommentar: Lærerne får med dette en etterlengtet ryggdekning til å kunne gripe inn med makt
Lærere opplever usikkerhet
– Dette er riktig vei å gå, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund.
– Det har vært en uklarhet i lovverket. Det har ført til at en del lærere har opplevd at de har mistet autoritet i klasserommet og har skapt usikkerhet for lærerne, sier forbundslederen.
Mette Johnsen Walker viser til situasjoner som kan oppstå i klasserommet, hvor læreren med dagens lovverk risikerer å få en advarsel fordi elever kan oppleve at de blir krenket hvis læreren griper inn fysisk for å avverge skade på andre elever eller gjenstander.
I tillegg foreslår regjeringa regler om forebygging og dokumentasjon og meldeplikt hvis det gripes inn fysisk.
– Vi skal nå lese høringsforslaget og grundig og komme med en god høringsuttalelse, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
Truet på jobb: Ansatte på skoler har blitt utsatt for vold, trusler og krenkelser over 20.000 ganger i fjor
Kortvarig og skånsomt
Det skal stilles krav til at måten det gripes inn på, skal være så kortvarig og skånsom som mulig.
– For eksempel kan en lærer holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge skaden. All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart, skriver regjeringen.
– Tydeligere regler vil ikke i seg selv løse problemene med utagerende oppførsel i skolen. Men reglene vil være én del av løsningen ved at det styrker rettssikkerheten til elever og ansatte i situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk, sier Brenna.
Vold i skolen: Elever bankes opp på skoleveien: – Vi hører om det nesten hver dag
– Siste utvei
– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, og jeg tror ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Nå skal skoleeier jobbe enda mer systematisk med forebygging, sier Brenna.
Hvis vilkårene i loven for å bruke fysisk makt er oppfylt, vil ikke hendelsen kunne regnes som en krenkelse av eleven etter skolemiljøreglene.
– I tillegg må vi jobbe for å koble skolen og hjelpetjenestene tettere sammen. Utagerende oppførsel hos elever har sammensatte årsaker, sier Brenna.
Hvis det blir brukt fysisk makt mot en elev, må det dokumenteres i ettertid, heter det i forslaget. Det skal gis en kort beskrivelse av situasjonen og hva elevens syn på den er.
– Dokumentasjon er viktig for elevenes og de ansattes rettssikkerhet. Samtidig må ikke dokumentasjonskravene bli for tidkrevende i praksis, sier Brenna.
Vold i skolen: Henriette ble angrepet og truet av elever. Nå vil hun se endring i norsk skole
Må melde fra
En lærer som har grepet inn fysisk, skal melde fra til rektor, som så skal informere foresatte. Ved gjentatte eller svært alvorlige situasjoner skal skoleeier varsles.
Regjeringen skriver at de må åpne for noen skjønnsmessige vurderinger i lovteksten. De skal lage veiledningsmateriale om regelverket.
– Jeg er opptatt av at skolelederne skal få tid og bistand til å jobbe godt med sine ansatte for å implementere dette på en god måte. I tillegg vil vi se på hvordan reglene fungerer i praksis, og vi er åpne for å justere etter hvert, sier Brenna.
Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven og privatskoleloven skal etter planen gjelde elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen, elever i grunnskolen og på videregående.
Forslaget sendes nå ut på høring. Dersom det blir vedtatt av Stortinget, kan det tre i kraft 1. august 2024.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen