Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Arbeidsgivere er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte med et minstenivå for sparing på to prosent av inntekt før skatt. Men kontrollen med innbetalingene har vært for dårlig.

Ifølge tall hentet inn av SSB hadde opptil 88.000 arbeidstakere mangelfull pensjonssparing i 2018. Summen lå på en til to milliarder kroner.

Noe måtte gjøres, og da Skatteetaten fikk oppdrag om å finne en bedre løsning for obligatorisk tjenestepensjon (OTP), hadde etaten allerede begynt å lete.

– Vi hadde allerede tenkt litt, for vi visste at det var mange som ikke hadde den sparingen av pensjon de hadde krav på og hvor mye penger det var snakk om, sier Torstein Hoem, divisjonsdirektør for informasjonsforvaltning i Skatteetaten.

Obligatorisk tjenestepensjon: Nå får alle pensjon fra første krone. Hva betyr egentlig det?

Ingen pris, men fortsatt en vinner

Sammen med Nav, Finanstilsynet, Finans Norge, BITS, flere pensjonstilbydere og Statistisk sentralbyrå (SSB) har Skatteetaten stått for prosjektet «Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP)».

Prosjektet var blant tre nominerte til Digitaliseringsprisen 2023, men måtte se DigiUng hente hjem pokalen.

Hoem ser likevel på prosjektet som en vinner.

– Nominasjonen var en stor oppmuntring for alle som har lagt ned så mye krefter på å få på plass løsningen. Pris eller ei, så var dette en anerkjennelse for det samarbeidet vi har hatt, sier han til FriFagbevegelse.

Flere kunne blitt minstepensjonister

Norske bedrifter er, med noen få unntak, pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte med et minstenivå for sparing på to prosent av inntekt før skatt. Ordningen må være lik for alle ansatte.

I offentlig sektor har du offentlig tjenestepensjon, mens i privat sektor er de fleste arbeidsgivere altså pliktige å ha OTP.

Loven som pålegger de fleste arbeidsgivere å ha en tjenestepensjonsordning for de ansatte, ble innført først i 2006. Da med Finanstilsynet som ansvarlig for tilsyn og etterfølgelse.

Etter oppsiktsvekkende tall og tilbakemeldinger fra næringslivet om tungvinte og forvirrende løsninger fikk Skatteetaten et oppdrag i 2021. Hvordan kunne dette bli enklere?

– Noe av problemet var at det manglet virkemidler for tilsyn. Noen ansatte fikk blant annet regnet pensjonssparing ut ifra den lønna de hadde da de startet. Dette kunne over mange år ha blitt mye penger, sier Hoem.

Han påpeker at om ordningen ikke hadde blitt ryddet opp i, kunne dette ha resultert i at noen etter et langt arbeidsliv ville ha kommet ut som minstepensjonister.

– Vi gjør en forskjell

Løsningen Skatteetaten har kommet med fører til at arbeidstakere og pensjonsselskapene sparer til sammen 720 millioner kroner hvert år, ifølge beregninger fra Finans Norge.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) beskriver den nye OTP som en løsning som gir transparens, effektivisering og trygghet for alle parter.

I tillegg blir det enklere å føre tilsyn når alle opplysninger nå skal hentes ut av A-ordningen.

Det er en samordnet digital ordning der arbeidsgivere rapporterer opplysninger om inntekt og ansatte til Nav, SSB og Skatteetaten. Sistnevnte forvalter ordningen på vegne av de andre etatene.

Opplysningene rapporteres minst én gang i måneden. Slik er man sikker på at opplysningene for pensjonssparingen til enhver tid er oppdatert.

– Vi er veldig stolte av løsningen vi har kommet fram til. Dette er en av de type prosjekter som gjør det ålreit å gå på jobben om morgenen fordi man vet at man gjør en forskjell, sier Torstein Hoem.

Han forteller at ordningen er oppe og går, og at de håper at flest mulig selskaper vil benytte seg av a-ordningen.

Etter at Skatteetaten overtok ansvaret med å føre tilsynet i juni 2021, har de oppbemannet med seks stillinger.