Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Hvis de nye pensjonsreglene blir slik det nå ligger an til, er det bare å komme seg ut av porten her så fort som mulig! sier Christer Johannessen.

Han er nestkommanderende ved befalsskolen på Sessvollmoen militærleir, like nord for Gardemoen. Den militære karrieren startet i 1993. Det har vært 30 «lange» år med jevnlige helgevakter og øvelser og trening som strekker seg langt utover vanlig arbeidstid.

Muligheten til å tre av tidlig, har ligget der hele tiden. Uten at Johannessen har lagt konkrete planer, har han sett for seg at siste arbeidsdag kom til å bli ved fylte 57 år. Etter dette skulle han finne seg en enkel deltidsstilling i Bergen, der familien bor, for å spe på pensjonen.

– Det er dette jeg har solgt inn i til dem alle år. Det er jo krevende for dem at jeg pendler så mye, sier han til FriFagbevegelse.

VURDERER Å SLUTTE: Stabssjef Christer Johannessen har begynt å lese jobbannonser. Han føler at de nye reglene for særalderspensjon tvinger ham til det.

Privat

Nå lurer Johannessen på om ikke planene må endres totalt. Han har allerede begynt å lese jobbannonser og ta kontakt med folk han kjenner.

Mener Forsvaret trenger flere, ikke færre

LO, Unio, YS og Akademikerne ble nylig enige med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om nye pensjonsregler for de 200 000 offentlig ansatte med særaldersgrensene.

Ordinær særaldersgrense i Forsvaret er i dag ved 60 år. Men man kan også gå av det året man fyller 57, hvis alder pluss tid i yrket overstiger 85 år, den såkalte 85-årsregelen.

Etter at offentlig tjenestepensjon ble lagt om i 2018, var det nødvendig gjøre endringer også for de med særaldersgrenser. Ellers ville pensjonen deres blitt svært lav.

Leder av LO Stat, Egil André Aas, sier at mange av medlemmene hans ville risikert å gå av med under 50 prosent av sluttlønn i pensjon.

– Slik kunne vi ikke ha det. Det vi nå har blitt enige om, sikrer framtidas årskull en pensjon å leve av, sier han.

Men ved alle omlegginger er det slik at noen kommer dårligere ut enn andre. I dette tilfellet de som er født på begynnelsen av 70-tallet, slik som Johannessen. De rammes hardt av at 85-årsregelen fjernes, og de fratas muligheten til å tre av ved 57 år.

Bakgrunn: – Gi oss en verdig pensjon

Det murres blant de ansatte

Torbjørn Bongo, Lederen av Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), der Johannessen er organisert, sier det murres sterkt i rekkene hans.

Noe av det som er tyngst å svelge, er ifølge Bongo begrensningene i muligheten for å ta seg en annen jobb når man forlater Forsvaret.

De som ønsker og orker det, kan i dag jobbe full stilling i privat sektor samtidig som de mottar pensjon. Med de nye reglene blir det avkorting, eller reduksjon, i hvor mye man kan tjene.

Grensen går ved 1G, altså 118 620 kroner. Tjener man mer enn dette, reduseres pensjonen med to tredeler.

– Du får altså en veldig liten belønning for å fortsette å jobbe, påpeker Bongo overfor FriFagbevegelse.

Men hvis man fortsatt er i stand til å jobbe, hvorfor ikke fortsette i militæret? Johannessen gir denne forklaringen: Man må unngå at Forsvaret må forgubbes.

– Mange av oss KAN så klart jobbe lenger, men ikke i det som kalles den spisse enden, hvor man kan havne i kamp. Da blir alternativet å opprette en bråte flere årsverk på kontor, sier han.

Ekspertutvalg: Mange med særaldersgrense kan fint stå lenger i jobb

Kort tid til å legge nye planer

Noe annet som vekker stor bekymring blant medlemmene i NOF, er ifølge Bongo at forutsetningene endres på så kort varsel.

– Det har vært en uskrevet regel at når det skjer endringer på pensjonsområdet, slår ikke disse inn for personer som har mindre enn ti år igjen av arbeidslivet.

På Sessvollmoen uttrykker Christer Johannessen det slik:

– Det er direkte uanstendig å endre forutsetningene så drastisk så kort tid før man skal gå av.

De som er født i 1970, har bare fire år igjen før de skal tre av. De har dermed kort tid på å legge nye planer for en pensjonstilværelse der det plutselig er mindre gunstig å gjøre nye karriere eller ta seg en ekstrajobb.

Tvilen har kommet snikende

I Sørreisa i Midt-Troms sitter også en ansatt og teller litt på knappene. 48 år gamle Daniel Tevik har flere ganger blitt kontaktet av firmaer som har bitt seg merke i kompetansen hans på jobbmarkedsplassen Linkedin. Han har takket ja til å komme til intervju, for treningens skyld, men har holdt fast ved sitt sterke ønske om å bli værende i Forsvaret.

– Det er en fantastisk jobb, jeg trives vanvittig godt, sier Tevik som nylig gikk over i en stilling som prosjekt- og omstillingskoordinator i Luftforsvaret.

MARKEDSVERDI: Daniel Tevik er veldig glad i jobben sin i Forsvaret, men kjenner også markedsverdien sin i det private næringsliv.

Privat

Slik følte han det fram til for noen uker siden, da de nye pensjonsreglene ble kjent. Den dagen kom tvilen snikende:

– Sannsynligheten for å takke ja til et tilbud utenfra, er større nå en for noen uker siden. Hvis man først skal over i en interessant stilling i det private, er det jo også lettere å gjøre det når man er 40- eller 50- og noe, enn 60, sier Tevik.

Jobbtilbudene han tidligere har fått, har gjerne hatt en grunnlønn som tilsvarer det han samlet tjener i Forsvaret, inkludert alle tillegg for øvelser og vakter. Disse tilleggene gir i dag ingen opptjening til pensjonen.

– Pensjonen alene blir for lav

Det er noe av grunnen til at det for Tevik og andre i Forsvaret kan være helt nødvendig å ta seg en ny jobb som pensjonist. Når de går av, har de 66 prosent av grunnlønn fram til de fyller 67 år. Altså 396 000 hvis de har hatt en lønn på 600 000. Opptjeningen til resten av pensjonstilværelsen skjer på bakgrunn av en slik utbetaling.

Men hvis de går inn i en ny jobb for å øke både månedlige utbetalinger og pensjonsopptjening, er det altså sterkt begrenset hvor mye de kan tjene. Spesielt i privat sektor. Blir den årlige summen der høyere enn 1G (nå 118 620), kuttes pensjonen med 66 prosent.

Christer Johannessen kommenterer på klingende bergensk:

– Hvem i huleste har lyst på en jobb der man bare får en tredel av lønnen? Dette bekymrer meg virkelig, vi har jo basert privatøkonomien vår på de mulighetene som lå der for å tjene mer, sier han.

Hvor reell er trusselen?

Så kan man lure på hvorfor noen skal kunne pensjonere seg tidlig og likevel kunne fortsette å jobbe. De får på en måte både i pose og sekk. Men der legger både Johannessen, Tevik og Bongo en rekke argumenter på bordet.

De påpeker at mange i Forsvaret jobber 1,4 årsverk, noen enda mer, i løpet av et år. Det fordi de har helgevakter, øvelser og trening i tillegg til vanlig arbeidstid. Dermed vil de ha jobbet 56 årsverk i løpet av 40 år.

– Det blir som om en vanlig arbeidstaker går av ved 76 år, selv om du som forsvarsansatt går av ved 60, påpeker Tevik.

Et av argumentene fra Bongo er at ordningen bryter med arbeidslinjen, der alle skal bidra etter evne.

– Selv om vi ikke kan jobbe i Forsvaret på grunn av kravene til fysikk, blant annet, kan vi fortsatt bidra i samfunnet. Vi kan bidra til verdiskapning og skaffe skatteinntekter til fellesskapet.

– Dette er ikke første gang NOF truer med at folk kommer til å slutte i Forsvaret hvis det gjøres endringer i betingelsene. Hvor reell er den trusselen egentlig?

– Den er høyst reell. Problemet med bemanning er der allerede. Antallet stillinger som lyses ut uten at noen søker, har gått markant opp det siste året. Det er bare kriseløsninger som gjør at vi får det til å gå rundt, sier Torbjørn Bongo.