JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Angrepet som endret Norge:

De fleste som besøker Utøya, drar hjem med en følelse av håp, sier daglig leder

For daglig leder Jørgen Watne Frydnes er det godt å se at Utøya ikke oppleves som et gjennomgående mørkt sted. 14-åringene Olav og Sara er glad de fikk oppleve åstedet for tragedien.
IKKE BARE VONDT: Daglig leder Jørgen Watne Frydnes vil gi de besøkende noe godt med videre, samtidig som de ikke skal glemme det vonde som har skjedd på Utøya.

IKKE BARE VONDT: Daglig leder Jørgen Watne Frydnes vil gi de besøkende noe godt med videre, samtidig som de ikke skal glemme det vonde som har skjedd på Utøya.

Ole Palmstrøm

merete.jansen@lomedia.no

Livlig fuglekvitter blander seg med lyden av hamring og banking. Nå skal en ny brygge på plass nedenfor det velkjente, hvite bygget med rød påskrift. Det lille samfunnet på Utøya er bygget opp igjen. Denne dagen bader bygninger og naturstier i varme solstråler. Med mindre man legger turen innom det tidligere kafébygget, omgjort til museum og undervisningslokaler, er det lite som minner om den grusomme ettermiddagen da Anders Behring Breivik tok livet av 69 leirdeltakere.

Olav Solvang og Sara Inversini, to 10.-klassinger fra Alværn skole på Nesodden utenfor Oslo, har nettopp vært på omvisning. Ikke minst Hegnhuset, som omkranser kafeen, var en sterk opplevelse.

– Spesielt kopiene av tekstmeldinger på veggen, de som ungdommer hadde skrevet til familiene sine. De var litt vanskelig å lese, sier Sara.

Et annet sted i bygget hvor 13 ungdommer ble drept, la Olav merke til at noen hadde lagt igjen et brev til en av de som mistet livet der.

– Det var veldig sterkt å se. Og veldig hyggelig!

Debatt: «Vi kan ikke se på terrorhandlingen 22. juli 2011 som en ulykkeshendelse», skriver Ali Esbati

(Saken fortsetter under bildet)

PÅ OMVISNING: 14-åringene Olav Solvang og Sara Inversini syntes det var sterkt å besøke Hegnhuset. 69 søyler, like mange som antall drepte, bærer taket over det tidligere kafébygget. Flere hundre søyler på utsiden symboliserer alle som opplevde terroren og hegner om historiene og minnene.

PÅ OMVISNING: 14-åringene Olav Solvang og Sara Inversini syntes det var sterkt å besøke Hegnhuset. 69 søyler, like mange som antall drepte, bærer taket over det tidligere kafébygget. Flere hundre søyler på utsiden symboliserer alle som opplevde terroren og hegner om historiene og minnene.

Ole Palmstrøm

Ikke bare vondt

I løpet av sesongen er nesten 7000 ungdommer innom på dagsbesøk. Tilbakemeldingene fra mange av dem er som dette, nemlig at Utøya er ikke bare et vondt sted å besøke.

– Jeg har ennå til gode å høre at noen reiser herfra og tenker; for et gjennomgående mørkt sted. De har med seg et håp når de drar, sier daglig leder Jørgen Watne Frydnes.

– Hva betyr det for deg å se det?

– Det betyr mye, både personlig og som leder av Utøya. Det at man tross så mye smerte og vondt har fått et lite samfunn som Utøya til å reise seg igjen. Men uten å glemme, uten å viske over det vanskelige. Kulehullene og tekstmeldingene er der. Hegnhuset står der. Livet går videre, men vi har med oss minnene og historiene likevel. Den balansen synes jeg er veldig fin.

Fått med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Får med verktøy videre

Mange som kommer til Utøya, har ikke egne minner fra 22. juli 2011, til det er de for unge. Både Sara og Olav var på ferietur til Danmark med familiene sine. Sara husker at angrepet kom på nyhetene i Danmark, Olav husker bare at foreldrene var litt stressa da de skulle reise hjem dagen etter hendelsen.

De er begge glade for at de nå har fått oppleve Utøya og se omgivelsene på nært hold, selv om det var tøft å gå langs Kjærlighetsstien og høre navnene på de som ble skutt på ulike steder.

– Det er viktigere å komme hit enn å bare lære om det på skolen, sier Olav.

Mye lest: Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

I tillegg til opplevelsen, får de med seg noen verktøy fra demokrativerkstedet på veien videre.

– Vi ønsker å bidra med noe som kan hjelpe dem både i skolegården og i livet generelt, slik at de kan se forskjeller som muligheter mer enn noe annet, sier Jørgen Watne Frydnes.

Ved demokrativerkstedet handler mye om fellesskap, utenforskap og det å se hverandre. Olav tror at mye kunne vært annerledes dersom Breivik hadde blitt sett av omgivelsene og fått hjelp til å endre seg.

– Det er mulig å få folk bort fra slike tanker. Det var kanskje ikke alle rundt ham som var klar over det, så han fikk vel ikke den hjelpen han trengte, mener Olav.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse