– Vi visste at mange var negative, men dette er hakket verre enn det vi hadde sett for oss, sier Norges offisers- og spesialistforbund (NOF). (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
Pensjon
Fire av ti ansatte i Forsvaret vurderer å slutte: – Sikkerheten kan stå i fare
Mange offiserer og spesialister sier de er på utkikk etter annet arbeid etter at pensjonsreglene ble endret.
merete.jansen@lomedia.no
– Etter hvert må jeg ta en avgjørelse: Skal jeg ha en karriere i Forsvaret eller skal jeg prøve meg sivilt? Og da er pensjon en viktig del av bildet, sier Tina Andrea Brennhovd Næverdal (25).
Hun er kadett ved Sjøkrigsskolen på tredje året og er omtrent så langt unna pensjonsalder som man kan komme. Likevel er dette noe som opptar henne og mange andre unge som har sett for seg et liv i militæret.
Kadettene Tina Andrea Brennhovd Næverdal (25) og Halvard Hamre Danielsen (22) er om noen år ferdig med plikttjenesten i Forsvaret. Da kan de velge å gå over i privat næringsliv. De sier pensjonsreglene kommer til å ha betydning for avgjørelsen.
Merete Jansen
Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) har tidligere fortalt om en strøm av henvendelser fra medlemmene etter at forhandlingene om nye regler for særalderspensjon var avsluttet. (Se faktaboks om særalderspensjon)
Nye pensjonsregler: Ansatte i Forsvaret føler seg lurt av ny pensjon
I etterkant har forbundet spurt sine 6500 medlemmer hva de synes om resultatet.
Forbundsleder Torbjørn Bongo beskriver funnene som dramatiske.
– Vi visste at mange var negative, men dette er hakket verre enn det vi hadde sett for oss, sier han til FriFagbevegelse.
Over 85 prosent av medlemmene, som representerer et snitt av alle militært ansatte, synes resultatet av forhandlingene med staten var dårlig. Like mange av de 2600 som har svart, mener at dette er noe som påvirker motivasjonen deres i jobben i negativ retning.
Enkelte deler av avtalen skal det forhandles videre om, men med dagens resultat sier over 50 prosent at det er sannsynlig at de kommer til å slutte i Forsvaret. Over 40 prosent svarer at de er aktivt i gang med å lete etter en ny jobb eller kommer til å starte letingen neste måned.
– Er det ikke lett å krysse av for dette på et skjema, i ren frustrasjon?
– Jo, det kan være stor avstand fra ord til handling. Men la oss si at en av tre gjør alvor av det. Man skal kanskje ikke bruke ord som katastrofe, men det er i hvert fall ikke langt unna, for da er det en del aktiviteter man ikke får gjennomført, påpeker Bongo.
Skipskokk Gustav fikk ny særalderspensjon: – Trodde den kom til å bli mye dårligere
Frykter for sikkerheten
– Sikkerheten kan stå i fare hvis mange slutter, advarer hovedverneombud Thomas Norman Hansen.
– Det er allerede i dag en utfordring å holde på de ansatte. Dette er heller ikke en jobb man går inn og ut av, det tar for eksempel 20 år å utdanne en bataljonssjef. Hvis vi reduserer ambisjonsnivået, reduserer vi også forsvarsevnen.
Han mener det går på tilliten løs hos de ansatte, og videre kan bli en belastning for arbeidsmiljøet, hvis de ikke får det de er blitt lovet.
Etter dagens regelverk har militært personell plikt til å tre av senest når de fyller 60 år. Har de vært lenge nok i tjeneste, kan de også velge å gå av når de er 57 år. Det betyr at de får mange år som pensjonister med reduserte inntekter hvis de ikke finner en måte å kompensere på.
Mange har derfor valgt å ta seg en annen jobb etter endt tjeneste i Forsvaret.
Nylig ble LO, Unio, YS og Akademikerne enige med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om nye pensjonsregler for 200 000 offentlig ansatte med særaldersgrenser. Med de nye reglene barberes pensjonen kraftig straks en ny inntekt fra privat arbeidsgiver overstiger 1G, eller ca. 118 000 kroner.
Undersøkelsen NOF har gjennomført blant sine medlemmer, viser at det er dette punktet i avtalen som er hardest for dem å svelge. 64 prosent har krysset av for at dette er det viktigste å få endret når det skal forhandles videre om detaljene.
Forsvarssjefen prøver å roe gemyttene
Den sterke uroen blant mannskapene har nådd helt til topps i systemet. Første uken i september sendte forsvarssjef Eirik Kristoffersen ut en mail til alle ansatte. Der skriver han blant annet:
«Jeg skal gjøre alt det jeg kan innenfor mitt handlingsrom for å argumentere for så gode løsninger som mulig».
FriFagbevegelse har spurt forsvarssjefen hva han tenker om at så mange ansatte er på jakt etter nye jobber. Han svarer at han gjerne skulle beholdt folk lenger.
– Folkene våre er det viktigste for Forsvaret. Jeg ser på området personell og kompetanse som en av de største utfordringene for Forsvaret framover. Forsvaret rekrutterer svært bra, men jeg skulle gjerne beholdt folk lenger. Folk med utdanning og erfaring fra Forsvaret er attraktive i dagens arbeidsmarked, også utenfor Forsvaret.
– Hvor mye kan du selv få til innenfor ditt handlingsrom?
– Vårt handlingsrom ligger både i de råd jeg gir til politisk ledelse, men også hvilke insentiver vi i Forsvaret må ha for å ivareta og beholde folk.
– Forsvaret som har det største problemet
NOF-leder Torbjørn Bongo understreker at situasjonen er et større problem for Forsvaret enn for de ansatte.
– Ansatte kan velge seg andre jobber. Forsvaret som arbeidsgiver derimot, er helt avhengig av en viss mengde kompetente ansatte. Hvis vi ikke finner en løsning som er akseptabel, rammer det forsvarsevnen.
Om man bryter undersøkelsen ned på aldersgrupper, ser man at det er aller flest blant de mellom 30 og 40 år som er på jakt etter nye utfordringer. Der svarer over 50 prosent at de søker aktivt etter ny jobb eller studier utenfor Forsvaret, eller planlegger å gjøre dette i løpet av nærmeste måned.
Hovedverneombud Thomas Norman Hansen påpeker at Forsvaret allerede er i en situasjon der kompetansenivået har gått betydelig ned de siste årene. En videre avgang vil forsterke dette problemet.
– Det er dyrt å skulle utdanne nye folk. Og så kan det jo også få konsekvenser for sikkerheten. Gjennomføring av realistisk øving og aktivitet krever en viss erfaring, sier han.
Forsvaret lekker personell og kompetanse: – Vi blir dårligere til å forsvare oss
Kan måtte jobbe lenger enn i dag
I takt med økt levealder i samfunnet, må alle regne med å jobbe lenger før de pensjonerer seg. Også ansatte i Forsvaret.
Når kadett Næverdal blir spurt om hun kan se for seg å jobbe lenger i bytte mot bedre pensjonsutbetalinger, svarer hun:
– Slik livet ser ut nå, er svaret ja. Men aldersgrensen i Forsvaret er der jo for en grunn.
Kadett Halvard Hamre Danielsen (22) som går andre året ved Krigsskolen, stemmer i:
– Slik er det lett å tenke når man er ung, men ting endrer seg kanskje når man blir eldre.
Akkurat nå er han mest opptatt av det som ligger nærmere i framtiden enn tilværelsen som pensjonist.
– Nå tenker man mest på lønn, pendlerstatus og slikt. Men når jeg er ferdig med de fire pliktårene, må jeg ta en avgjørelse for karrieren videre. Da er det mulig å gå sivilt, og da må jeg se nærmere på det med pensjon. Selv om det virker fjernt akkurat nå, blir det veldig aktuelt om noen år, sier Danielsen til FriFagbevegelse.
Dette er særalderspensjon
• Særalderspensjon omfatter store yrkesgrupper med fysisk og psykisk belastende arbeid innen yrker som renhold, barnevern, helse og pleie og omsorg.
• I tillegg har store grupper innen brann, redning, politi, fengsel og forsvar særaldersgrenser fordi det settes særskilte fysiske krav til å kunne utføre disse jobbene.
• Særaldersgrensene er i dag på 60, 63 eller 65 år, avhengig av yrke.
Den såkalte 85-årsregelen innebærer at man kan slutte inntil tre år tidligere dersom summen av alder og tjenestetid blir minst 85 år.
I Forsvaret er det plikt til å tre av ved 60 år, i andre yrker kan man be om å få jobbe lenger.
Offentlig ansatte har tidligere kunnet jobbe så mye de vil i privat sektor samtidig som de tar ut særalderspensjon. I den nye avtalen blir pensjonen redusert med to tredeler dersom man tjener mer enn 1G, ca. 118 000 kroner, i løpet av et år. Dette kalles avkorting.
Siden ansatte i Forsvaret har plikt til å tre av, skal det forhandles videre om reglene for avkorting for denne gruppen.
Dette er særalderspensjon
• Særalderspensjon omfatter store yrkesgrupper med fysisk og psykisk belastende arbeid innen yrker som renhold, barnevern, helse og pleie og omsorg.
• I tillegg har store grupper innen brann, redning, politi, fengsel og forsvar særaldersgrenser fordi det settes særskilte fysiske krav til å kunne utføre disse jobbene.
• Særaldersgrensene er i dag på 60, 63 eller 65 år, avhengig av yrke.
Den såkalte 85-årsregelen innebærer at man kan slutte inntil tre år tidligere dersom summen av alder og tjenestetid blir minst 85 år.
I Forsvaret er det plikt til å tre av ved 60 år, i andre yrker kan man be om å få jobbe lenger.
Offentlig ansatte har tidligere kunnet jobbe så mye de vil i privat sektor samtidig som de tar ut særalderspensjon. I den nye avtalen blir pensjonen redusert med to tredeler dersom man tjener mer enn 1G, ca. 118 000 kroner, i løpet av et år. Dette kalles avkorting.
Siden ansatte i Forsvaret har plikt til å tre av, skal det forhandles videre om reglene for avkorting for denne gruppen.
Mest lest
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø
Nå dropper bedrifter å ta inn elever på byggeplassen
Halvparten av 7500 ansatte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
peopleimages/colourbox