Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Denne uka markerte Norsk Folkehjelp at det er 20 år siden de startet opp arbeidet med Kvinner Kan-programmet i samarbeid med Arbeiderpartiets kvinnenettverk.
Både kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og Rina Mariann Hansen, som er byråd i Oslo for arbeid, integrering og sosiale tjenester var til stede og hyllet alle som har trukket i trådene og skolert flere tusen kvinner, blant dem over 2000 minoritetskvinner i Norge.

Salen i Litteraturhuset var fullsatt da kvinnene feiret suksessen.

Byråd Hansen har, i likhet med Fatima Ali Madar, vært trener i programmet som har som mål å styrke kvinners rettigheter og levekår på tvers av landegrenser. Hun mener dette er et godt verktøy for å styrke kvinners stilling.

Likestilling: Hvorfor har kvinner dobbelt så høyt sykefravær som menn? Svaret kan ligge i jobben til Tone

Verktøy for integrering

For Madar som kom som flyktning fra Somalialand, startet historien på slutten av 90- tallet, da hun bestemte seg for å utdanne seg som dataingeniør.

– Det var få kvinner å se der og jeg forsto at det skyldtes det tradisjonelle kjønnsdelte utdanningsvalget i Norge. Dette gjorde at jeg engasjerte meg for å fortelle jenter at det er faktisk mulig å utdanne seg som dataingeniør, fortalte hun for en fullsatt sal av ansatte i Folkehjelpa, tidligere deltakere og trenere.

Madar ble nemlig invitert til det første Kvinner Kan-kurset for minoriteter i Norge som ble holdt på Stortinget.

– For oss var det stas å få lov til å være på Stortinget. Det var også like etter at første minoritetskvinne, Afshan Rafiq, kom inn på Stortinget i 2001. Det motiverte oss ekstra, fortalte hun stolt.

Madar sier at dette ble hennes inngangsbillett til både politikken og videre i samfunnsdeltakelse.

Senere tok hun selv instruktøropplæringen, og har senere trent mange kvinner gjennom det unike programmet.

Internasjonalt ble skoleringen organisert via partnerne til Norsk Folkehjelp og dette arbeidet fortsetter, ifølge generalsekretær Henriette Westhrin – som er stolt av hva de har oppnådd både hjemme og ute i verden.

Sjefen for Folkehjelpa mener dette er et viktig bidrag til arbeid, integrering, nettverksbygging og inkluderingsarbeid. Og at det har hjulpet mange minoritetskvinner til få seg venner og et nettverk som også har vært viktig når de skal inn i arbeidslivet. Fatima Ali Madar bekrefter dette.

Statistisk sentralbyrå (SSB): Gratis kjernetid gir langtidseffekter for barn med innvandrerbakgrunn, viser ny rapport

Fra asylmottak til lederstilling

Madar bodde den første tiden i Norge på asylmottak på Vestfossen utenfor Drammen, men drømte om utdanning og en godt betalt jobb mens hun lærte seg norsk. Hun ble først hjelpepleier og fikk senere jobb i tolketjenesten.

Madar er en av de 2000 minoritetskvinnene som har deltatt på Kvinner Kan skoleringen i Norge.

– Skoleringen har vært nøkkelen, kodeknekkeren og inngangsbilletten til det norske samfunnet for mange kvinner, forteller hun.

Selv fullførte hun utdannelsen som dataingeniør og har i dag lederstilling og flere verv.

Hun har i perioder sittet i Oslo bystyre, vært nestleder i NOAS og er leder av Somaliland Women Solidarity – i tillegg til å være instruktør for Kvinner Kan.

Lise Mensner i Norsk Folkehjelp, som leder dette arbeidet, er glad for alle som tok veien til Litteraturhuset og understreket hvor viktig dette arbeidet er både i Norge og ellers i verden.