Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I statsoppgjøret krever LO stat økt kjøpekraft og likere lønnsutvikling for medlemmer på ulike tariffavtaler.

– En av våre viktigste målsettinger som fagforening er å sikre lønnsutvikling for alle, sier leder Elisabeth Steen Onshus i LO stat. 

Oppgjør for 180.000 ansatte

Torsdag startet lønnsoppgjøret mellom staten og de fire hovedsammenslutningene LO stat, Akademikerne stat, YS stat og Unio stat.

Oppgjøret omfatter 180.000 ansatte i den norske staten. De har frist på seg til 30. april med å bli enige.

Elisabeth Steen Onshus leder LO Stat med rundt 42.000 medlemmer som jobber i alle deler av statlig sektor, blant annet i departementene, i skatteetaten, ved domstolene og i Mattilsynet.

Siden 2016 har tariffavtalene de forskjellige fagforeningene har med staten, vært ulikt formulert. I praksis er det to avtaler, med Akademikerne og Unio på den ene siden og LO Stat og YS Stat på den andre

Dette har LO Stat i flere år jobbet for å få endret.

LO: – Ulik lønnsutvikling

Hovedspørsmålet er hvordan lønnstilleggene skal fordeles: Som sentrale tillegg som gis til alle, eller at tilleggene gis i lokale forhandlinger ute i hver enkelt etat. LO-forbundene ønsker det første.

LO Stat mener at konkurrerende tariffavtaler og splittet lønnsmasse i staten fører til ulik lønnsutvikling for enkeltansatte og grupper av ansatte som utfører samme arbeid.

– Slik kan det ikke fortsette. Det vil føre til fortsatt manglende oversikt over lønnsutviklingen, voksende forskjeller basert på hvor du er organisert og at selve frontfagsmodellen trues, sier Elisabeth Steen Onshus.

Overrekkelse av krav

Unio og Akademikerne argumenterer på sin side for at alle tillegg skal forhandles om lokalt.

De mener at det sikrer uttelling for dem som har høy utdanning. Dessuten mener de at dette best løser lokale utfordringer ved at det gir tillegg til enkeltansatte eller grupper som trenger det, blant annet for å beholde eller tiltrekke seg nødvendig kompetanse.

Forhandlingene startet torsdag kl. 10 med overlevering av krav i regjeringskvartalet. Fristen for å bli enige er satt til 30. april ved midnatt.

Elisabeth Steen Onshus leder LO Stat med rundt 42.000 medlemmer.

Ole Palmstrøm

Viktigst for Unio

Økt kjøpekraft er det viktigste kravet for Unio i årets lønnsoppgjør i staten. Ergo: Lønna må øke mer enn prisene.

– Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og de merker godt høye priser og økt rente. Det viktigste for oss er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier forhandlingsleder Steinar A. Sæther.

Unio har 36.643 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.

– I fjor endte årslønnsveksten i industrien 0,8 prosent over frontfaget, og over tid har vi sett at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor bare øker, sier Sæther.

Han mener lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet for å unngå at virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger.

Dette krever Akademikerne

Akademikerne stat krever reallønnsvekst for høyt utdannede i staten.

– Høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet, og staten må klare å holde på dem, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

Akademikerne forhandler for nærmere 50.000 høyt utdannede og er den største hovedsammenslutningen i staten.

– Det er helt avgjørende at staten klarer å holde på grupper som teknologer, økonomer, jurister og annet nøkkelpersonell for å kunne levere de velferdstjenestene og beredskapen vi alle forventer, sier Wiik Aram.

Akademikernes medlemmer har lokale, kollektive forhandlinger ute i de ulike virksomhetene etter det sentrale oppgjøret.

 – Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å belønne og beholde riktig kompetanse, sier Akademikerne-lederen.