JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helse

Frykter tannlegen blir dyrere med Frp-makt

Rødt-politiker Seher Aydar er urolig for hva som skjer med tannhelsereformen, dersom de rødgrønne mister stortingsflertallet.
– Hos tannlegen er det bankkortet som gjelder. Sånn kan det ikke være lenger, mener Rødt-politikeren.

– Hos tannlegen er det bankkortet som gjelder. Sånn kan det ikke være lenger, mener Rødt-politikeren.

Ihne Pedersen

Saken oppsummert

nina.hanssen@lomedia.no

I fjorårets statsbudsjett fikk Rødt gjennomslag for å starte arbeidet med en tannhelsereform.

Nå er målet gradvis å likestille tannhelse med annen helsehjelp.

Men Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar er bekymret for hva som skjer etter neste stortingsvalg:

– Frp har gått fra å ville likestille tannhelse med annen helse på papiret, til å fjerne det fra partiprogrammet.

Hun legger til at de ligger an til å bli Norges største parti, og at de tidligere har vært i regjering med Høyre som er imot tannhelsereform.

Farligere for tannhelsen enn Karius og Baktus

– Om FrP overtar en ferdigbygget og igangsatt reform etter neste valg, kommer de til å rive det ned på første forsøk?

Dersom de har endret tannpolitikken, mener Aydar at Sylvi Listhaug kanskje er mer farlig for den norske tannhelsen enn Karius og Baktus.

– Det er ganske absurd. Alle er enige om at tennene er en del av kroppen – utenom de som er i politikken. Min frykt er at et regjeringsskifte vil stanse arbeidet som nå er godt i gang, sier Rødt-politikeren.

Les Frps svar på hennes bekymring lenger ned i saken.

355.000 har ikke råd til tannlege

Ifølge Statistisk sentralbyrå har 7,7 prosent av befolkningen – rundt 355.000 personer – ikke råd til å gå til tannlegen.

Dessuten sier 850.000 at tannlegeutgifter er en økonomisk belastning.

– Det betyr at veldig mange enten utsetter behandling eller går med smerter i mange år. Det folk kanskje ikke er klar over at tannhelse er viktig også for å forebygge andre helseproblemer, sier Aydar.

Og trekker fram det hun mener er et grunnleggende paradoks:

– Hos fastlegen har vi frikort. Hos tannlegen er det bankkortet som gjelder. Sånn kan det ikke være lenger.

Rødt-politikeren mener skillet mellom kropp og tenner er både medisinsk og politisk uholdbart.

– Det er ingen god grunn til at vi skal ha én regel hvis du brekker armen, og en annen hvis du brekker en tann. Tennene er en del av kroppen, og må behandles som det.

– Vi har ikke råd til feilskjær

Også SVs Anne Lise Gjerstad Fredlund mener det haster med å få på plass en helhetlig tannhelsereform.

– Altfor mange sliter. Folk går med smerter fordi de ikke har råd. Det er uverdig i et velferdssamfunn som Norge.

SV-politiker Anne Lise Fredlund kom til Løvebakken fra offentlig tannhelsetjeneste ved Gjøvik tannklinikk. Hun mener tannhelse er helse, og det må behandles deretter.

SV-politiker Anne Lise Fredlund kom til Løvebakken fra offentlig tannhelsetjeneste ved Gjøvik tannklinikk. Hun mener tannhelse er helse, og det må behandles deretter.

Nina Hanssen

SV-politikeren har selv bakgrunn fra offentlig tannhelsetjeneste ved Gjøvik tannklinikk, og advarer mot politisk vingling i tiden framover:

– Reformen krever politisk vilje og stabilitet, vi har ikke råd til feilskjær. Derfor må vi også sikre et rødgrønt flertall ved neste valg som faktisk vil gjennomføre dette, sier hun.

Ni av ti vil ha billigere tannlege, ifølge en undersøkelse utført på vegne av Fagforbundet i juni i fjor.

Det gjelder også for velgere på høyresiden, selv om det er størst oppslutning blant Rødts velgere.

Frp lover forbedringer i tannhelsen

Stortingsrepresentant Stig Atle Abrahamsen (Frp), svarer på bekymringene fra Aydar og Fredlund.

Frp det er på tide å gjennomføre reelle forbedringer i tannhelseordningene, ifølge ham.

Endringen i partiprogrammet deres er ikke noe å bekymre seg over, understreker Abrahamsen:

– At en tidligere formulering ikke lenger står eksplisitt i programmet, innebærer ikke at FrP har forlatt synet om at tannhelse er en del av den samlede helsen til folk, sier han til FriFagbevegelse.

Abrahamsen sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Vi har valgt å prioritere konkrete tiltak og forbedringer for dem som har størst behov, framfor å velge en bestemt modell for en universell tannhelsereform, sier han.


Frp klar for regjeringsmakt

Hvis Frp får regjeringsmakt etter valget i 2029, lover Abrahamsen en flere tiltak for tannhelsen til folk.

Blant annet å styrke refusjonsordningene, og å gjøre nødvendig tannbehandling mer tilgjengelig for personer med sykdom og grupper som har utfordringer med å finansiere behandling.

– Vi mener at sykdom i munnhulen skal behandles på linje med andre sykdommer, sier han.

Abrahamsen legger til at de er opptatt av at økonomi ikke skal være et hinder for å få nødvendig tannbehandling.

– Må bli en del av velferden

I juni la Helsedirektoratet fram sin definisjon av «nødvendig tannhelsehjelp». SVs Fredlund mener dette er et viktig steg.

– Neste steg er å bygge en ordning som faktisk fungerer i praksis – med lavere egenandeler, bedre refusjonsordninger og en styrket offentlig tjeneste.

Hun viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge fram et høringsnotat høsten 2026, med mål om oppstart av reformen i 2027.

– Det er en tydelig marsjordre. Tannhelse skal inn i fellesskapet, på lik linje med annen helsehjelp.

Rammer vanlige folk

Konsekvensene av dårlig tannhelse kan være alvorlige, og det engasjerer Rødts Aydar:

– Det kan føre til infeksjoner, men likevel lar vi altså mange folk gå uten behandling fordi de ikke har råd. Det gjør meg sint.

Hun vokste selv opp med en alenemamma i omsorgsyrke uten fast heltidsstilling, som påvirker hvilke saker hun engasjerer seg for:

– Når du vet hvordan det er å snu på kronene, ser du også hvor urettferdig systemet er.

Les også: Ann-Kristin må betale 85.000 kroner for tannbehandling

Hun mener at klasseskillene vises gjennom de som har råd til tannhelse og ikke. Og peker særlig på lavtlønte yrker.

– Hvis du er renholder, bussjåfør, butikkansatt eller lærer, kan en stor tannlegeregning bety at du må ta opp lån. Sånn ville vi aldri godtatt i resten av helsetjenesten.

Aydar har snakket med flere som sliter med å betale tannlegen:

– Folk skammer seg over å ikke ha råd til tannlege. Den skammen bør ligge hos oss politikere, ikke hos den enkelte, avslutter hun.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss