Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det er veldig populært å ville kutte i byråkrati og velferd for tida, konstaterer Torgeir Homme, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Nav.

Sist høyresiden satt med makten i Norge, innførte Solberg-regjeringen ABE-reformen – også kalt ostehøvelkuttene:

En bestemt prosentsats ble kuttet i budsjettene til alle statlige etater og virksomheter. Målet var å avbyråkratisere og effektivisere statlig sektor.

Under Støre ble de såkalte ostehøvelkuttene fjernet.

Kuttene står svart på hvitt

Hvis meningsmålingene peker riktig vei, kommer Høyre og Frp til å styre landet igjen fra høsten av.

I de alternative statsbudsjettene som de nylig la fram, overlater de ingen tvil om at ABE-kuttene skal på plass igjen.

Høyre vil høvle bort en halv prosent over hele linjen. Slik regner de med å frigjøre 1,5 milliarder kroner til skattelette og økt velferd.

Frp ønsker enda større kutt. En prosent i alle etater og virksomheter, med unntak av sykehusene, operativ polititjeneste og Forsvaret. Dette skal gi 2,5 milliarder kroner til annet bruk.

Den sittende regjeringen har i utgangspunktet økt Navs driftsbudsjett med over 1,2 milliarder neste år, til drøye 15 milliarder kroner. En god del av pengene er øremerket tiltak for å få ned saksbehandlingstiden.

Kutt på en halv eller en hel prosent av denne summen, tilsvarer fra 75 til 150 millioner kroner.

Statsbudsjett: Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

Kan gi dårligere oppfølging i Nav

Høyresidens kuttplaner vekker frustrasjon hos mange ansatte i staten, blant annet i Nav.

– Etaten vil ikke tåle disse kuttene på toppen av en allerede vanskelig økonomisk situasjon, sier Torgeir Homme og føyer til:

– Det vil gi dårligere oppfølging og lengre køer i NAV.

Torgeir Homme, leder av NTL Nav, frykter lengre køer og dårligere behandling.

Ole Palmstrøm

Nav sto allerede før slike kutt overfor tøffe økonomiske tider. Totalt regner etaten med at den mangler i underkant av 600 millioner kroner i 2025, viser interne dokumenter Klassekampen har fått tilgang på.

Homme uttalte til samme avis at NTL Nav var dypt bekymret for utviklingen. Det var altså før en mulig ny runde med ABE-kutt var lansert.

Alternativt statsbudsjett: Dette vil Høyre kutte for å gi 18 milliarder i skattelette

NTL-lederen blir flau 

NTL-leder Kjersti Barsok synes det er flaut at høyresiden planlegger å gjenopplive avbyråkratiseringsreformen. Hun ser på dette som den minst effektive måten å effektivisere det offentlige på.

– Solberg-regjeringen påla alle virksomheter å kutte i driften, uavhengig av oppgavemengde og reelle behov. Ostehøvelkuttene var en total ansvarsfraskrivelse fra reell politisk styring og prioritering, som er politikernes viktigste jobb, sier hun til FriFagbevegelse.

Høyre noterer i sitt alternative budsjettforslag for 2025 at «staten må drive mer effektivt, slik næringslivet gjør hele tiden.» Videre heter det at «det er mulig å drive mer effektivt uten at det går ut over aktivitet.».

Både Høyre og Frp har i mange sammenhenger uttrykt bekymring for at statlig sektor skal ese ut, med stadig flere ansatte.

– Må ha nok ressurser og ansatte

Barsok mener dette ikke er et riktig bilde av situasjonen.

– I statlig sektor, hvor NTL hovedsakelig organiserer, har antall ansatte økt saktere enn sysselsettingen generelt. Fra 2022 til 2023 økte sysselsettingen i Norge med 1 prosent, mens veksten i statsforvaltningen bare var på omtrent 0,3 prosent.

Hun er ikke fremmet for at enkelte virksomheter må tåle kutt, men mener politikerne må være mer målbevisste.

– De offentlige virksomhetene må ha nok ressurser og ansatte til å løse de oppgavene Stortinget pålegger dem. Det kan innebære kutt og det også kan innebære økning i midler, sier Barsok.