NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Forfatter og journalist Magnhild Folkvord tok de over 600 deltakerne på Trondheimskonferansen med på en historisk reise og understreket at datoen 2. mai 1918 er en historisk dag for arbeidsfolk i Norge.

– Hva var det som skjedde? Jo noe så enkelt at og dramatisk – som at flere tusen arbeidsfolk tok 8-timersdagen, helt bokstaveleg. De gikk heim fra jobben etter åtte timer, forteller hun.

Folkvord forteller at dette var en nøye planlagt markering. Oppfordringen hadde arbeiderne fått på en arbeiderrådskonferanse tidligere: «Har vi ikke fått 8-timarsdagen innen 1. mai, tar vi den 2. mai», forteller hun.

Kravet om åttetimersdagen hadde stått høyt oppe i den internasjonale fagrørsla i nesten 30 år. At arbeidsfolk i Trondheim og andre steder i Norge bare gikk fra jobben etter åtte timer denne dagen, mener Folkvord er lite kjent i fagbevegelsen.

• Trondheimskonferansen la planer for å stoppe regjeringas høyresving

Aksjonen i Trondheim

Også i Trondheim gikk arbeidsfolk hjem etter åtte timer.

Ved de mekaniske verkstedene i byen var det i halvsjutida om morgenen møtt fram en større styrke av både uniformerte og sivile politifolk, «antagelig for å beskytte de som vilde bryte beslutningen om gjennemførelse av 8-timerskravet og begynde arbeidet etter den gamle arbeidstid» skrev avisa Ny Tid, Trondheim. 2.5.1918.

Da arbeiderne kom klokka 8, slik de selv hadde bestemt, møtte de en stengt port med en plakat som sa «Porten er som vanlig stengt fra arbeidstidens begynnelse og åpnes først frokosttiden».

Dermed var det full stans, ikke bare på Trondhjems Mekaniske Værksted, men også på andre jernindustrivirksomheter som var tilsluttet arbeidsgiverforeningen.

Slik var det også på hermetikkfabrikkene og bryggeriet i byen.

I Trondheim sto arbeiderbevegelsen sterkt og de hadde forberedt slike aksjoner veldig godt.

Også i pressen innførte de 8-timers dag. Avisa Nidaros innførte 8-timarsdag i trykkeriet 30. april, og de som ikke alt hadde 8-timarsdag i Adresseavisen, fikk det også.

• I dag er det fire år siden hele landet gikk ut i streik mot endringene i arbeidsmiljøloven. Se bildene

Et «brennende» krav

Ifølge Folkvord, skrev historikeren Edvard Bull slik om dette:

«Arbeiderrådsbevegelsen hadde vist at kravet var så brennende i arbeiderklassen at en måtte regne med fortsatte aksjoner hvis det ikke ble oppfylt. Arbeidsgiverne våget ikke lenger å stritte imot, og åttetimersdagen ble tariffestet. 1. juni 1919 ble den lovfestet. Dermed hadde den norske arbeiderbevegelsen vunnet en av sine aller største seire.»

Så snart 8-timersdagen var på plass, var offensive arbeidere klare med kravet om seks timers arbeidsdag. På 1920- og 1930-talet, da arbeidsledigheten var stor, var det mange fagforeninger som stilte krav om seks timers arbeidsdag for å dele på arbeidet. Men foreløpig har ikke dette kravet ført fram.

Likestilling og demokrati

Ifølge Folkvord, er det mange som i dag bruker vesentlig mer tid på jobben enn 8 timer - om vi regner med reisetid til og fra jobb. Selv om døgnet fremdeles har 24 timer, og søvnbehovet er omtrent det same som for 100 år siden.

– Kravet om sekstimersdagen ble etter hvert et likestillingskrav ettersom flere kvinner ble yrkesaktive i løpet av 1970-talet. Ansvaret for hus og heim og barn er ikke lenger bare en sak for kvinner. Ikke minst har pappapermen bidratt til at mange menn av den yngre generasjonen gjerne vil ha mer tid med sine barn. Sekstimersdagen vil gi et bedre utgangspunkt for de som er to til å dele på arbeid og ansvar i heimen, sier hun.

Folkvord understreker at hun ikke stiller seg bak Erna Solbergs krav om at det skal lages flere barn men sier at dersom statsministeren mener alvor, kunne hun prøve å innføre sekstimersdagen først, så fikk vi se om det førte til flere barn.

– Det ville iallfall bety bedre tid for de som er eller ønsker å bli foreldre, sier hun.

Hun mener sekstimersdagen vil også gi bedre vilkår for de som er opptatt av demokratiet.

– Organisering og demokrati tar tid. Dersom vi mener at det er viktig at folk deltar, både i idrettslaget, foreldreutvalget, lokalpolitikken, så trengt det fritid, sier hun. Og minner om at for rundt ti år siden, ble det gjort en rekke forsøk med dette og mange valgte en slik ordning etterpå.

Hun mener sekstimersdagen om å holde flest mulig i arbeid når robotiseringa slår inn for alvor.

– Skal vi nå fram, trengts «all kraft som klassen eier», sa hun.

TILHØRERE: Under debatten etter Folkvords innlegg, var det flere som tok til orde for å reise kravet om 6-timersdagen i årets lønnsoppgjør

Nina Hanssen