Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Signalene som kommer er gode, og så har vi en jobb foran oss for å prøve å få dette til, sier Kjersti Barsok til NTL-magasinet like etter at kravene i årets oppgjør er overlevert.

Staten har to uker på seg til å lande nye tariffavtaler med hovedsammenslutningene for de statsansatte i LO, YS, Akademikerne og Unio.

Forrige hovedoppgjør, i 2024, endte med at Akademikerne og Unio tok medlemmer ut i streik fordi de ønsket å forhindre en løsning med såkalt likelydende avtaler. De ønsker å forsvare retten til å fordele alt av lønnsøkning ute i virksomhetene og er ikke fremmed for å hente streikevåpenet fram på nytt.

På linje med LO Stat og NTL

Statens personaldirektør, Bente Kraugerud, håper det skal være mulig å komme fram til en løsning ved forhandlingsbordet.

– Vi må unngå en situasjon der ansatte med like oppgaver og samme ansvar får ulik lønn bare fordi de tilhører ulike organisasjoner, sier hun.

Personaldirektøren er dermed på linje med LO Stat og med NTL. Staten og LO på linje

– En av våre viktigste målsettinger som fagforening er å sikre lønnsutvikling for alle, sier LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus. 

Det mener hun bare kan skje dersom lønnsfordelingen skjer på samme måte for alle ansatte i staten.

Det samme mener NTL-leder Kjersti Barsok.

– Avtalene må inneholde reguleringer for de ansattes lønn, og de tillitsvalgte må ha reell makt over lønnsutviklingen, sier hun. 

NTL er blant annet opptatt av at NTL er opptatt av at tariffavtalene må si noe om hvilken lønn og lønnsutvikling ansatte i staten kan forvente. Hun mener at der har de sentrale partene i staten et tydelig ansvar. 

Holder fast ved lokal fordeling

Akademikerne Stat holder fast ved at de også denne gangen mener at hele lønnspotten bør fordeles lokalt. Og ikke noe gjennom sentrale forhandlinger.

Det bekrefter fungerende leder Christer Wiik Aram.

Han har friskt i minne den betente konflikten som endte i streik og et oppgjør i rikslønnsnemnda for to år siden.

Akademikerne mener forhandlingene i 2024 var sterkt politisert, og gikk ut i streik fordi de opplevde at staten ville ta fra dem deres egen tariffavtale.

Aram kommer ikke med noen tydelig streiketrussel nå, og er forsiktig med å uttale seg om hva som skjer hvis hans folk opplever det samme presset for å lande noe som i praksis blir én tariffavtale. Samtidig påpeker han:

– Det ligger jo alltid der som et ris bak speilet, og er noe vi har en beredskap for.

Penger på konto

Uavhengig av hvilken ordlyd man ender opp med i tariffavtalene, skal det også forhandles om penger på den enkeltes lønnskonto. Også der har NTL-lederen klare forventninger.

Hun lar seg motivere av at Fellesforbundet har sikret et solid lønnstillegg til alle på sitt område.

– Vi forventer reallønnsvekst. Frontfaget har gitt oss en god ramme, og så er det en jobb å sikre at de avtalene vi får på plass, er gode nok.

NTL deltar i forhandlingsdelegasjonen til LO Stat. Fristen for å komme til enighet er 30. april ved midnatt. Har ikke partene blitt enige da, går oppgjøret til mekling.