Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Etter vårens lønnsoppgjør er det nå de lokale forhandlingene som står for tur i statlige virksomheter og andre tariffområder der Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte.

For første gang på flere år skal alle hovedsammenslutningene (LO, YS, Unio og Akademikerne) igjen forhandle om én felles lønnsmasse i staten.

Hele den disponible potten på 2,7 prosent skal fordeles lokalt.

NTLs medlemmer stemte nylig ja til meklingsresultatet, til tross for at mange var kritiske til at det ikke ble gitt sentrale tillegg.

1. nestleder Ellen Dalen stoler på at de tillitsvalgte kommer til å gjøre en god jobb for medlemmene.

– NTLs lokale tillitsvalgte har erfaringen, kompetansen og motivasjonen som skal til for å ivareta medlemmene våre på best mulig måte. Selv om avtalen er svekket på sentrale punkter, legger vi til grunn statens personaldirektørs tydelige forventning om at alle skal ha lønnsvekst.

Vil sikre alle lønnsvekst

I politiet starter forberedelsene til høstens forhandlinger nå.

Martin Alexander Simonsen i NTL Politiet forteller at det tydeligste målet er nettopp å sikre lønnsutvikling.

De mener en stor del av potten bør brukes til generelle tillegg.

– Dette har en bedre utjevnende profil og bidrar til likelønn, sier han.

Martin Alexander Simonsen, nestleder i NTL Politiet.

Ole Palmstrøm

Simonsen mener det er realistisk å sikre lønnsvekst til alle dersom partene blir enige om tydelige føringer.

Han understreker at de vil kjempe for at denne andelen blir så høy som mulig.

– NTL Politiet vil være en pådriver for at de kollektive elementene i avtalen, som generelle tillegg, prioriteres framfor ren individuell belønning.

Én pott – flere interesser

Også ved Universitetet i Tromsø (UiT) er målet klart.

– Generelle tillegg som gjør at flest mulig av våre medlemmer får lønnsutvikling, sier hovedtillitsvalgt Marit Martinsen Dahle.

Hun erkjenner samtidig at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for et rent kronetillegg. Likevel er det dette de kommer til å starte med under forhandlingene.

For første gang på flere år skal alle organisasjonene i staten igjen forhandle om samme lønnsmasse.

Det kan føre til større uenighet om hvordan pengene skal fordeles.

– Det blir kompromisser og reelle forhandlinger, men også tilgang til felles lønnsmasse. Jeg tror det totalt sett blir positivt, sier Dahle.

Hun håper de felles forhandlingene kan bidra til mindre konflikt.

– Det har vært mange konflikter grunnet ulik lønn de siste årene. Jeg håper det er mulig å få litt ro.

Frykter uklare tall

Ved flere virksomheter peker tillitsvalgte på manglende innsyn og uklart tallgrunnlag som en utfordring.

Synnøve Bakken i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) sier usikkerheten er større enn tidligere.

– Vi er usikre på hvem som faktisk omfattes av forhandlingene og opplever vel at den usikkerheten øker for hvert år.

Hun mener det er krevende at flere organisasjoner forhandler om samme pott uten fullt innsyn.

– Vi sliter med å få ut tall vi kjenner oss igjen i når vi forhandler om den samme massen og i de samme ansattgruppene.

Synnøve Bakken, leder i NTL Studentskipnadene.

Martin Guttormsen Slørdal

Også Audun Bjølgerud i NTL Nord Studentsamskipnad peker på informasjon som en utfordring.

– Arbeidsgiver vil alltid ha et overtak om kunnskapen rundt virkeligheten til bedriftens økonomiske situasjon.

Studentskipnadene er definert som lavlønnsområde og har også fått et sentralt generelt tillegg på 10 kroner og 50 øre per timer. 

Bakken forteller at de også har fått gjennom forbedringer i tekst i tariffavtalen.

Universitetene legger penger på bordet

Ved flere universiteter har tillitsvalgte bedt styrene om å styrke de lokale pottene.

Universitetet i Agder tilfører to millioner kroner ekstra til årets oppgjør, mens Universitetet i Stavanger legger inn fem millioner kroner.

Ifølge universitetsavisa Khrono har OsloMet vedtatt å legge tre millioner kroner ekstra i potten.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge fikk fagforeningene derimot ikke gjennomslag for sitt krav om ti millioner kroner ekstra.

Forskerforbundets hovedtillitsvalgte Tony Burner mener ansatte ved USN over tid har hatt svak lønnsutvikling.

– Vi bruker for lite på lønn utenom lønnsforhandlingene og resultatet er at ansatte ved USN sakker akterut, sier han.

Ved UiA viste de tillitsvalgte til at ansatte har hatt svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten, og ba styret om ekstra midler for å styrke rekruttering og beholde kompetanse.

Håper på anerkjennelse

For mange av de lokale tillitsvalgte handler høstens oppgjør om mer enn kroner og øre.

– Det hadde vært at alle våre medlemmer får anerkjent med en anstendig lønn for den jobben de legger ned hver eneste dag for at studentene skal ha det bra i studiehverdagen, sier Synnøve Bakken.

Også Bjølgerud trekker fram kjøpekraft som det viktigste.

– Det beste er om vi får møtt medlemmenes forventninger om økt kjøpekraft.

For NTL-tillitsvalgte rundt om i landet er ambisjonen klar før høstens forhandlinger:

Ingen skal stå igjen uten lønnsutvikling.