NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Det var i sitt sluttinnlegg på Broen til framtiden-konferansen at næringsminister Jan Christian Vestre lovte de flere hundre tilhørerne i salen og de andre på nett at regjeringen nå skulle skape klimajobber og legge inn støtet i en grønn omstilling.

– Det skal bli sinnssykt gøy å få dette til sammen med dere, sa Vestre.

Vestre sa at regjeringen har sett på seks næringer innenfor verdikjeder det skal satses på innenfor fornybar energi. Det er batteriproduksjon, karbonfangst og lagring, havvind, hydrogen, prosessindustrien på land og treforedling.

Dessuten lovte han flere klimajobber enn Broen til framtiden har krevd samlet sett.

– Investeringstakten må opp. Vi har allerede lagt inn 3 milliarder i løpet av tre uker under budsjettforhandlingene. De nye jobbene skal være «Paris Proof», sier han, med henvisning til klimamålene i Parisavtalen.

Offentlige krav

Han poengterte også at de skal legge inn miljøkrav i offentlige anskaffelser. I dag bruker det offentlige 618 milliarder kroner hvert år.

– Her skal vi vekte miljøaspektet så skattebetalerne vet hva de bruker penger på og vi skal bli en stor havvindnasjon. Dessuten skal vi beholde statlig eierskap, sa Vestre.

AMBISIØS: Næringsminister Jan Christian Vestre har store ambisjoner for å skape klimajobber.

Anders Hauge-Eltvik

Han la til at fellesskapet eier 1/3 av Oslo Børs, som tilsvarer tusen milliarder kroner. Eierskapet er viktig, sa han. Statsrådens engasjerte tale ble positivt mottatt og fagbevegelsen opplever sjelden politikere som lover mer enn de har krevd.

– Dette betyr vel at vi må øke våre krav til denne regjeringen det da. Jeg vil nesten si vi er nær gjennomslag, sa NTL-leder Kjersti Barsok, som var konferansier for dagen.

Truls Gullowsen i Naturvernforbundet sa at det er to tester nå som de forventer at regjeringen tar tak i:

– Vil dere kutte 3 millioner tonn hvert år fram til 2030 og blir det brems i oljen?

Positiv stemning

Selv om bakteppet var alvorlig og FNs generalsekretær António Guterres flere ganger har varslet «kode rød» for klima, og pandemien og krigen har påvirket alt og alle så var det et spor av optimisme blant de flere hundre deltakerne på den 9. Broen til framtiden konferansen i Folkets Hus i dag.

Konferansier Kjersti Barsok ønsket velkommen klimaengasjerte i trossamfunn, fagbevegelse, forskere og miljøbevegelse for å bygge broa til framtiden.

– Dialogen, forståelsen, kunnskapen og engasjementet i denne alliansen og blant deltakerne på konferansen er avgjørende om vi skal lykkes med deg grønne skiftet, sa hun.

Professor Tore Furevik gjentok de harde fakta fra de siste rapportene fra FNs klimapanel.

– Det er nå eller aldri, sa han, og viste til at utslippene har aldri noensinne vært høyere.

– Jorden er nå varmere enn på 125 000 år, sa han og viste grafisk hvordan oppvarmingen påvirker kloden.

Siste 50 år har CO₂-mengden i lufta økt med 30 prosent og temperaturen har steget med 1 grad.

– Det som skjer i havet snakkes det heller ikke mye om. Men havet blir også varmere, surere og mer oksygenfattig. Vi har liten tid, slo han fast.

Risiko ujevnt fordelt

Når forskere sammenligner hvordan klimaendringer påvirker ulike land, så kommer Norge klart best ut og er mer tilpasningsdyktig enn andre land basert på klimaeffekt, økonomi og styresett. Tore Furevik viser at de fattigste landene i Afrika er minst tilpasningsdyktige for klimakrise med ekstremnedbør, tørke og havstigning. Tsjad ligger på bunn.

– Utslippene må raskt ned. Vi har ingen planet B, sa han.

Men Furevik samtidig at vi faktisk har de verktøyene som trengs i form av alternativ energi som sol og vind som kan erstatte de mest forurensende industrier og få til en mer rettferdig omstilling. Men da må viljen fra både politikerne, fagforeningene og aktørene være sterk og målrettet. Broen til framtiden er nettopp en allianse mellom fag- og miljøbevegelse, kirken, forskermiljøer og andre organisasjoner og enkeltpersoner.

Professor: – Vi må løfte i flokk

– Løfter vi i flokk, klarer vi en rettferdig omstilling der vi kan skape jobber som kutter utslipp. Kan vi bli enige om en vitenskapelig tilnærming til klimajobber nå? Spurte professor Andreas Ytterstad fra Oslo Met og prøvde å få opp stemningen i salen.

– Selv mener jeg nå vi er nærmere å løfte i flokk enn noen gang, sa en optimistisk Ytterstad.

For å løfte stemningen etter alle de nedslående statistikken sang Ytterstad, som er en av initiativtakerne til Broen-konferansen «Sång til Modet».

Ytterstad har skrevet flere bøker blant annet boka «100.000 nye klimajobber», som sparket i gang denne felles konferansen. Han er en av initiativtakerne for Klimavalg 2013 og mener vi nå trenger både mot, mer samarbeid på tvers og en konkret felles plan.

– Jeg mener Mikael Wiehes sang til motet er en sang som handler om klimapolitikk og den må vi nå synge sammen, sa han og fikk med seg i alle fall noen av de som satt i salen.

– Det er en ny tid nå, sa han og refererte til næringsminister Jan Christian Vestre, som faktisk har uttalt til pressen flere ganger at han nå er like utålmodig som folkene i Broen til framtiden med å lykkes med å skape gode nye klimajobber eller bærekraftige jobber i tråd med FNs 17 bærekraftsmål.

Videre sa statsråden at han «vil at de nye jobbene skal være Paris Proof sånn at de fører til 55 prosent utslippsreduksjon i forhold til konvensjonelle jobber». Dette likte Ytterstad å høre. Ytterstad drømmer også at fagbevegelsen skal være med aktive i forhold til å skape gode anstendige klimajobber.

– Det som gjorde mest inntrykk på meg i Paris var da Canada lanserte sin kampanje for klimajobber sammen med canadisk LO. Her må alle jobbe sammen for felles plan, gjentok han.  

Journalist Ingerid Salvesen, Ytterstads makker på Podcasten «Rett Fram», ledet en panelsamtale der deltakerne fortsatte jakten på rettferdige klimaløsninger.

LO i Oslo-leder Ingunn Gjerstad mener det som avgjør om vi lykkes med rettferdig omstilling ligger fast arbeid, læring i hele livet og reell medbestemmelse. Forsker Camilla Houeland i Fafo hadde en mer global tilnærming etter at hun både har forsket mye på oljearbeidere og samarbeider nå med blant annet Andreas Ytterstad om en dokumentarfilm om oljearbeidere i Norge, Nigeria og USA.

Store forventninger til statsråden

Kjersti Barsok var glad for at næringsministeren tok turen til konferansen og forventer at regjeringen kommer med gode nyheter om mer grønne investeringer for omstilling.

– Vi forventer at regjeringen går aktivt inn og setter rammer som sørger for utvikling av ny grønn industri i Norge og nye klimajobber, sa hun.

Og Barsok forventer at planen må være troverdig og omstillinga må være rettferdig.

– Da pandemien brøt ut i 2020 gikk 15 fagforeninger og miljøorganisasjoner sammen og krevde klimajobber som del av krisepakken. Da var næringsministeren også ute og sa han var utålmodig og at han tok utfordringen. Vi har møtt flere kriser nå, og drastiske tiltak er satt inn. Men klimakrisen er der fortsatt, med økende styrke og alvor. Vi må ikke la klimakrisa bli historien om alle de tapte mulighetene, sa Barsok.