Universitetet på Ås
Kutter i forskningen på husdyr: – Kan gå utover matsikkerheten
Ansatte frykter for matsikkerheten og beredskapen, når Senter for husdyrforsøk får trangere kår.
BLIR FÆRRE: Senter for husdyrforsøk ved NMBU ligger an til å miste forskning på flere dyreslag.
Nina Hanssen
Saken oppsummert
nina.hanssen@lomedia.no
NMBU på Ås er i en krevende økonomisk situasjon, og har vært i en lang innsparingsprosess.
En av avdelingene som rammes hardt, er Senter for husdyrforsøk (SHF), der tillitsvalgte og ledelse advarer mot konsekvensene.
SHF er en forskningsgård som forsker på husdyrproduksjon med dyreslag som storfe, gris, sau, geit og fjørfe.
Nå rømmer fagfolkene og forskningen og undervisningen står i fare.
Hovedtillitsvalgt Signe Kroken i NTL sier at om de kutter flere dyreslag, vil det på sikt få konsekvenser for utviklingen av landbruket i Norge.
Svært kritisk
Kroken anser situasjonen ved Senter for husdyrforsøk (SHF) som svært kritisk.
– Solbergregjeringens kutt over flere år har ført til at universitetet mangler penger. Og selv med ny regjering, så vi ikke endringer. Akkurat nå har vi en alvorlig økonomisk situasjon, bekrefter hun.
Kroken får støtte også fra underdirektør og leder for SHF, Irma Caroline Oskam.
– Å være eller ikke være. Det er spørsmålet, om de kutter flere dyreslag på den største norske utdannings- og forskningsgården innen husdyrproduksjon i Norge, sier Oskam.
Hun sier de i dag er en egen enhet med 25 faste ansatte, men at fem ansatte har sluttet det siste året og at sykefraværet er skyhøyt.
– Vi har nå et sykefravær på 13 prosent. Jeg har varslet om krisebemanning til ledelsen, sier hun fra fjøset.
Oskam deler bekymringer med de tillitsvalgte om fremtiden for forskningsgården, som i år har 10-årsjubileum.
– Det er en alvorlig situasjon, sier hun.
Les også: Ansatte frykter oppsigelser: Universitetet i Ås må spare 30 millioner
10-års jubileum med bitter smak
– Vi er ikke bare en gård. Vi driver også med viktig forskning og undervisning. Her gjøres et viktig arbeid for til mat- og forsyningssikkerhet, men vi føler at politikerne ikke prioriterer oss, sier Oskam.
Det bekymrer henne at ledelsen ved NMBU nå sier de er nødt til å kutte flere dyreslag.
– Vi vet ikke helt hva kutt vil innebære, men det er i omstillingsplanene deres snakk om både gris, sau og geit. Vi er landets eneste landbruksuniversitet, og jeg frykter store konsekvenser for utdanning, forskning og beredskap, sier hun.
Stillingsstopp
I 2016 var det 37 mennesker som jobbet ved forskningsgården og i dag er det 25 igjen.
– Hos oss har det vært stillingsstopp siden juni 2024 og nå gjelder dette hele NMBU. Jeg er bekymret for det høye sykefraværet og at folk slutter på grunn av usikkerheten, sier underdirektøren.
I likhet med de tillitsvalgte frykter hun at de mister verdifull kompetanse og ikke kan utføre samfunnsoppdraget lenger.
Les også: Charlotte (60) fikk en sms om å stille på møte om nedbemanning etter 30 år i jobben
Finland best i klassen
Oskam sier at hun denne uka har hatt samtaler med sine kolleger i Sverige, Danmark og Finland.
– Vi har et nordisk samarbeid rundt forskning og matsikkerhet og situasjonen er også vanskelig i våre naboland. Det er kun Finland som er forberedt på en krise eller krigssituasjon, sier hun.
Oskam rapporterer sin bekymring til toppledelsen ved NMBU og håper de tar dette videre til kunnskapsdepartementet og landbruksdepartementet.
Liv og helse
– Det å være mellomleder i en slik krisesituasjon er tøft, innrømmer Oskam som har ansvar for liv og helse både for dyr og ansatte.
– Da vi åpnet, var det stor stas og oppmerksomhet. Men de siste årene har vi vært i en stor omstilling og føler oss glemt, sier underdirektøren.
Irma Caroline Oskam sier det blir umulig å drive forskning og utdanning som sikrer bærekraftig produksjon, matsikkerhet og mattrygghet om de kutter flere dyreslag i dyreholdet.
– Blir vi lagt ned, frykter jeg det blir permanent og da mister landet en viktig del i totalberedskapen, sier hun.
FORSKNING: Ledelse og tillitsvalgte ved Senter for husdyrforsøk tror kuttene ved avdelingene vil gå ut over matsikkerheten og beredskapen i Norge.
Nina Hanssen
Bekymret for folk
Sara Johanne Bjerkvik Leinaas, lokal tillitsvalgt NTL NMBU ved SHF, er også bekymret.
Flere av nøkkelpersonene søker seg bort på grunn av usikkerheten i forbindelse med omstillingsprosessen.
– Hvis de nå kutter, vil det gå utover dyrevelferden og beredskapen. Vi lurer på hva en slik drastisk avgjørelse vil bety for Norges selvforsyningsgrad, sier hun.
Hun sier at dagens bemanningssituasjon er så kritisk at det sliter på de ansatte.
Siden det er så få på jobb, vegrer de ansatte seg for å holde seg hjemme ved sykdom.
– Folk presser seg til det ytterste, fordi de bryr seg om dyrene, kollegaene og arbeidsplassen sin, forteller hun.
Sara Johanne Bjerkvik Leinaas, lokal tillitsvalgt NTL NMBU ved SHF.
Nina Hanssen
Bjerkvik Leinaas sier at de allerede har vedtatt å legge ned forskning på hest ved Stoffskifteavdelingen, selv om det er stort behov for dette.
Hestene her er blindtarmsfistulerte, som betyr at de har en åpning rett inn i kroppen som forskerne kan bruke.
Dette er de eneste i Europa, og skal etter planen bli avlivet i 2025.
– SHF er en viktig brikke i å øke Norges selvforsyningsgrad gjennom forskning, men også ved å kvalitetssikre utdanning av veterinærer og studenter i landbruksfag, fortsetter Bjerkvik Leinaas.
Hun sier at de tillitsvalgte har blitt involvert og fått informasjon, men mener de ikke har hatt reell innflytelse.
Matberedskap
Signe Kroken i NTL er forferdet over at det kan være behov for å kutte dyreslag for å få økonomien til å gå rundt.
– Det er et paradoks at landets eneste landbruksuniversitet vurderer å kutte i sitt eget dyrehold på grunn av pengemangel, samtidig som myndighetene etterlyser økt matberedskap, sier hun.
– Kuttene vil endre hele NMBUs fagportefølje. Det kan vel ikke være en god løsning, sier hun.
Hun minner om at det bare er noen få år siden SHF ble oppgradert for rundt 700 millioner kroner. Da ble det bygd nye fasiliteter og utført modernisering av de eksisterende anleggene.
Argumentet var å sikre at forskningen ved senteret kunne utføres på et internasjonalt høyt nivå.
– Kuttene vil ikke bare påvirke ansatte flere steder på campus, men også svekke universitetets evne til å bidra til viktige samfunnsområder som veterinærmedisin og dyrevelferd, sier Kroken.
Ifølge henne er kompetansen ved NMBU en uvurderlig ressurs for norsk landbruk og forskning.
Hovedtillitsvalgt Signe Kroken i NTL NMBU.
Anders Hauge-Eltvik
Dagens rektor er ute
27. mars ble det også avholdt et rektorvalg ved NMBU, men ingen av kandidatene fikk over 50 prosent av stemmene så nå blir det en ny runde mellom de kandidatene som fikk flest stemmer.
Dagens rektor, Siri Fjellheim, fikk minst stemmer og røk derfor ut. Nå står kampen mellom Vincent Eijsink og Solve Sæbø.

Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.