Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

LO har fått nok av at lederlønningene stadig stikker ifra andre ansattegrupper, og at frontfagsrammen ofte bare kan ses i bakspeilet for disse.

I den tariffpolitiske uttalelsen som ble vedtatt på representantskapet til LO tirsdag, heter det: «LO kan ikke akseptere at administrerende direktører og statlige toppledere igjen får høyere lønnsvekst enn arbeidstakerne for øvrig. Normen som settes i frontfaget skal gjelde alle.»

De som har mest har fått mer

Denne formuleringen fikk full støtte fra leder Elisabeth Steen i NTL NAV.

– Vi i NTL er bekymra for de økende lønnsforskjellene, og lederne i staten stikker av. Det er over 300 ledere i staten som tjener mer enn statsministeren, sa Steen.

Hun mener det jo skal være en sammenheng mellom ansvaret som følger med jobben og lønnsnivået, og kan ikke se noe som forsvarer et slikt antall høyt lønte ledere.

Steen viste også til utviklingen over tid: Fra 1997 til 2020 hadde ledere i offentlig sektor en lønnsvekst på 64 prosent. De øvrige ansatte hadde en vekst på 53 prosent i samme periode

– Det er 20 prosent mer på 23 år, og stikk i strid med signaler fra vekslende regjeringer om at lederlønnsutviklinga over tid skal være på linje med arbeidslivet for øvrig, sa Steen.

Aktuelt: LO krever økt kjøpekraft for alle i årets lønnsoppgjør

– Lederne må få mindre

Steen regnet også ut lønnsforskjellen i kroner. Tre prosent lønnsøkning for noen som tjener 1,5 millioner kroner utgjør et tillegg på 45.000. Samme prosentvise vekst for noen som tjener 400.000 utgjør 12.000.

– Vi vet alle sammen at vi ikke kjøper melk og brød for prosenter, men for kroner og øre. Så vidt jeg vet, trenger ikke ledere med millionlønninger mer melk og brød enn andre folk, konstaterer Steen.

Det hun derimot er sikker på, er at små lønnsforskjeller er bra både for den enkelte, for arbeidsmiljøet og for samfunnet.

– Det er en av bærebjelkene i den norske modellen, fastslår hun.

Steen ser bare én måte å få lederlønningene til å komme i takt med resten av arbeidslivet:

– Skal vi gjøre noe med de økende forskjellene, må lederne få en mindre lønnsvekst enn andre. Det er den eneste metoden som virker for å stoppe lederlønnsfesten, sa hun.

Innsikt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig

Forslo «tak» på lønnstillegg

Flere av delegatene på representantskapsmøtet var opptatt av lederlønninger, og blant dem var Fagforbundets Stein Gulbrandsen.

– Kjernen i det vi jobber med, er at hele laget skal løftes og alle skal være med. Vår suksess er at vi stort sett har lyktes med å løfte og skapt et samfunn som har relativt små lønnsforskjeller. Det vi har diskutert gang på gang, er hva vi skal gjøre for at ikke noen skal stikke av på toppen. Det vi mangler her, sa Gulbrandsen.

Han foreslo et tillegg til kravet om økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og hevning av overenskomstenes lønnssatser: « … kravet gjelder inntekter inntil 1,5 millioner kroner.» Han utdypet at meningen var at de som tjener så mye maksimalt skal opprettholde kjøpekrafta.

Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet var enig i at man må gjøre noe med lederlønningene, men ville ikke ta dette inn i årets krav:

– Å sette absolutte krav til grenser tror jeg vi skal utrede litt bedre, spesielt når vi har en kongress om noen måneder der vi kan diskutere dette. Det sier jeg også som representant for Verkstedsoverenskomsten, som har medlemmer som jobber over hele verden til alle døgnets tider, og har betalingsbestemmelser «herfra til evigheten», som vi skal være glade for, sa han.

Kommentar: «Det er feil at sykepleierne er lønnstapere. Her er elleve fakta du må få med deg om lønnstilleggene i 2021»