Lønnsoppgjøret
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
Mens Akademikerne og Unio får fortsette med egne avtaler.
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
anders@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Rikslønnsnemnda har felt dommen over statsoppgjøret: LO Stat får samme tariffavtale som YS Stat, og som medlemmene sa nei til i uravstemningen.
Akademikerne og Unio fortsetter med sine egne avtaler.
– Skuffende, men dette endrer ingenting i vår tariffpolitikk, sier nyvalgt LO Stat-leder Elisabeth Steen og 1. nestleder Henriette Jevnaker.
De varsler også at de ikke anser denne kampen som avgjort for alltid.
– Vi skal fortsatt kjempe for sentrale tillegg, for likelønn og for at alle blir ivaretatt. Dette gir oss mer, ikke mindre kamplyst, sier de to.
Dommen kommer etter et av de mest dramatiske tariffoppgjøret i staten noen gang.
Ønsker lik lønn for likt arbeid
Fram til 2016 hadde alle statsansatte på samme tariffavtale.
Men Akademikerne, den organisasjonen med de høyest lønte medlemmene, ville ha mer til lokale forhandlinger. De fikk en egen avtale da Jan Tore Sanner fra Høyre var statsråd.
Siden har det vært to avtaler – én for ansatte organisert i YS og LO, og en annen for Akademikerne- og Unio-medlemmer.
I år krevde arbeidsgiver staten at LO, YS, Unio og Akademikerne skulle over på like tariffavtaler. Arumentasjonen til staten var at det blir lettere å ha kontroll over lønnsutviklinga.
Men det ble blankt avvist av Unio og Akademikerne. De gikk til streik, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Uenigheten har vært mellom hvor mye av lønnstilleggene som skal bestemmes lokalt, og hvor mye som skal fordeles sentralt.
LO mener at sentrale tillegg er det som gir best lønnsutvikling for de lavest lønte.
– Vi vil løfte hele laget, og ikke at man lokalt skal fordele lønnstilleggene etter arbeidsgivers ønske, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i mai.
Aktuelt: Statsansatte får ny lønn tidligst i februar
Nå fortsetter splittelsen
LO Stat har ønsket en samling av avtalene for å kunne gi ansatte i staten lik lønn for samme jobb.
Styret i LO Stat valgte i vår å sende oppgjøret til frivillig nemnd, i stedet for å gå til streik. Dermed avgjorde Rikslønnsnemnda også dette oppgjøret.
Onsdag kom dommen som gjør at splittelsen fortsetter: LO Stat må over på en avtale medlemsmassen har sagt nei til.
– Selvfølgelig er vi skuffet over at vi ikke nådde fram med hovedkravet, for vi mener at vi har gode argumenter for at det skal være likelydende avtaler. Marsjordren fra medlemmer og tillitsvalgte før oppgjøret var at prioritet én skulle være å komme tilbake til likelydende tariffavtaler, sier Jevnaker.
Dissenser fra LO-representanter
I Rikslønnsnemnda var også medlemmer fra partene, nylig avgått LO Stat-leder Egil André Aas og NTL-nestleder Ellen Dalen satt i nemnda. De er uenige i konklusjonen til flertallet i nemnda. Det er de nøytrale medlemmene som har flertall.
Aas påpeker i kjennelsen at nemndas avgjørelse innebærer en forskjellsbehandling av LO og Unio/Akademikerne, siden nemnda dømmer på ulikt vis mellom dem.
Ellen Dalen mener LO Stat dømmes til store endringer i avtalen sin, mens de andre fortsetter som før. Hun påpeker at LO Stat mister store deler av sine kollektive bestemmelser, uten at målet om likelydende avtaler oppnås.
Henriette Jevnaker mener utfallet er veldig uventa. Men hun mener ingen dører er stengt for å komme fram til fire likelydende avtaler senere.
– Jeg opplever at nemnda er opptatt av at partene sammen må finne løsninger. De legger et betydelig press om at vi må bli enige, sier hun.
Det har ikke vært nevneverdig tilnærming mellom de ulike organisasjonene de siste årene.
– Det har ikke vært lett fram til nå. Men når nemnda er så tydelig, kan man ikke se bort i fra det heller. I tillegg har staten gjennom hele prosessen ønska like avtaler. Og vi er klare til å sette oss til bordet, sier hun.
LO misfornøyd
LO-nestleder Sissel M. Skoghaug liker ikke konklusjonene nemnda har kommet til.
– Årets lønnsoppgjør vil sikre økt kjøpekraft til våre medlemmer i staten, men det er klart vi er skuffet over vedtaket i Rikslønnsnemnda. Ett av våre hovedkrav var at alle ansatte i staten skal ha én likelydende avtale, poengterer hun.
Hun merker seg at Rikslønnsnemnda anerkjenner staten og LOs behov for fire likelydende avtaler.
– Flertallet i Rikslønnsnemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene frem til 2026-oppgjøret med å få det til. Dette er noe å bygge videre på, sier hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.