Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

FriFagbevegelse har nylig fortalt hvordan det gikk i de siste lokale forhandlingene ved Universitetet i Oslo; Bare én av fire fikk økt lønn.

Andelen var høyest blant medlemmer av Norsk Tjenestemannslag (NTL), som argumenterte for å spre tilleggene på mange. Der satt nesten halvpartene igjen med høyere lønnstrinn.

Hos Forskerforbundet/Unio var det tilsvarende tallet 31 prosent. De ønsket å prioritere dem med høyere utdanning.

Egil André Aas, leder av LO Stat, sier dette bare bekrefter det de lenge har hevdet:

– Lokale forhandlinger skaper urettferdigheter. Det er gjennom tillegg avtalt sentralt vi skaper rettferdig fordeling og en helhetlig lønnspolitikk, som tar hensyn til alle statsansatte.

Fikk du med deg denne? Mens professoren fikk 143.700 i lønnstillegg, fikk andre ingenting

Nedgang i reallønn

NTL-leder Kjersti Barsok er enig med Egil Andre Aas i at denne måten å løse forhandlingene på, er en oppskrift på å skape store forskjeller. Spesielt når det viser seg at en veldig stor andel av statens ansatte ikke fikk noe lønnstillegg i det hele tatt under fjorårets lokale forhandlinger.

De sitter dermed igjen med bare det generelle tillegget som ble fordelt sentralt.

– Følgelig har de hatt en nedgang i reallønn. Dette understreker viktigheten av at årets økonomiske ramme må fordeles som generelle tillegg. Både for å sikre reallønnsvekst og for å hindre de store forskjellene som oppstår gjennom lokale forhandlinger, sier Kjersti Barsok.

NTL-leder Kjersti Barsok.

Ole Palmstrøm

Tallene fra det lokale oppgjøret på UiO viser også at 21 personer fikk opprykk på over 100.000 kroner, i tillegg til det de hadde fått sentralt. Ingen av disse tilhørte NTL.

– Vi registrerer at det også lokalt er store forskjeller i politikken og prioriteringene til de ulike forbundene, det er ikke overraskende, sier Barsok.

Hun ser ikke helt hvordan man kan forsvare lokale potter i en situasjon der arbeidsgiver argumenterer for at det kun er 25 prosent av de ansatte som har prestert godt nok til å få opprykk.

– 75 prosent har altså ikke fått noe i de lokale forhandlingene, samtidig som enkeltpersoner har fått over 140 000 kroner, sier Barsok.

NTL-lederen minner om at statens lønnssystem er ikke en bonusordning, men et system for inntektsfordeling som alle må få ta del av.

– Resultatene skapes ikke av enkeltindivider som jobber i et vakuum uten støtte fra sine kollegaer, føyer hun til.

Vil prioritere opp høyt utdannede: Unio vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS i staten

Ikke mulig å streike

Egil André Aas legger til at fordelingen trolig ville vært enda dårligere, om ikke LO Stat og NTL hadde hatt så dyktige tillitsvalgte ute i virksomhetene.

– De gjør en god jobb for medlemmene. Men vi skal huske på at lokalt finnes ingen tvisteløsning. Arbeidsgiverne bestemmer til syvende og sist. Det er kun sentralt vi kan legge makt bak kravene, sier han.

For sentralt kan man protestere ved å streike, det kan man ikke under de lokale oppgjørene ute i virksomhetene.

Aas mener at det han her hevder, bekreftes av personaldirektøren ved UiO.

Hun har uttalt til FriFagbevegelse at det er de sentrale partene som skal ta ansvar for lønnsutvikling for alle, ikke de lokale.

 – Og det er jo selve poenget, og dermed også en god argumentasjon for vårt krav om sentrale tillegg.

Aas understreker at kravene i årets tariffoppgjør ikke blir levert før 20. april og akkurat nå er gjenstand for diskusjoner i forhandlingsutvalget, som består av berørte forbund.

Det største av disse forbundene er NTL:

– De lokale tillitsvalgte i NTL ved UiO har vist at de evner å ivareta alle medlemsgruppene våre, samtidig som de sikrer lavtlønte og likelønn. Dette er helt i tråd med NTLs politikk, og noe vi legger til grunn også i årets oppgjør, sier Kjersti Barsok.