Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Både Bjørn Halvorsen, som er leder i NTL Sentralforvaltningen og NTL-leder Kjersti Barsok tar godt imot planene om å nedskalere det nye regjeringskvartalet, fordi det får ned prisen.

Men de har to bekymringer: Får alle ansatte en kontorplass, og hvor har det blitt av de tidligere innspillene fra Senterpartiet om at man burde gjenbruke eksisterende lokaler i hovedstaden for å spare penger?

Halvorsen sier de har lett gjennom det reviderte forslaget til statsbudsjett, men de finner ikke et ord om gjenbruk der.

– Dette er noe de har snakket om flere ganger tidligere, og det ville helt klart bidratt til å få ned kostnadene, sier han.

Trygve Slagsvold Vedum sa til NRK i juni 2021, under valgkampen, at «man bør nedskalere hele regjeringskvartalet og bruke noen av de andre gamle bygningene vi har her i hovedstaden». I tillegg mente han at to av blokkene ikke burde bygges.

I oktober 2020 sa partiets parlamentariske leder Marit Arnstad til Aftenposten at «Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor, som er tiltenkt plass i D-blokka, fint kan fortsette sin virksomhet fra henholdsvis Victoria terrasse og Glacisgata».

Når FriFagbevegelse kontakter Sps presseavdeling, har de denne forklaringen på at bruk av andre bygningene ikke lenger er tema:

– Gjenbruk er ikke lenger nødvendig, hvis man dropper byggingen av både B-blokken og C-blokken.

Videre sier presseavdelingen at Vedum trolig hadde to andre bygg i tankene da han i fjor ga uttrykk for at man både burde droppe to av blokkene og tenke gjenbruk.

Revidert nasjonalbudsjett: Her er noen av regjeringens viktigste forslag

Opptatt av miljøet

Tillitsvalgt Bjørn Halvorsen mener at jo mindre som bygges, jo bedre er det for miljøet.

– Betong er en versting når det gjelder utslipp av CO₂. Det bør blant annet være mulig å fortsette å bruke lokalene som i dag kalles R5 og R6. De ansatte er veldig fornøyd med å jobbe der, påpeker han.

Dette er lokaler som ligger rett over gaten for det planlagte nybygget.

Et hyppig brukt argument mot gjenbruk har vært at det er dyrt å sikre disse byggene godt nok. Halvorsen sier at dette er vanskelig for ansatte og tillitsvalgte å forholde seg til, siden de har fått veldig lite innsyn i risikovurderingene.

– Man burde uansett få gjort en ny vurdering av sikkerheten nå, mener vi.

Frykter underdekning

En annen bekymring blant de ansatte, er hvor mye plass den enkelte skal få til å utføre arbeidsoppgavene sine på en god måte.

I 2018 overleverte NTL-tillitsvalgt Elisabeth Grøvan Ruud en liste med navn på nesten 2500 ansatte som mente daværende regjering måtte tenke nytt. De krevde blant annet at de folkevalgte gikk bort fra planene om underdekning og heller siktet seg inn mot faste plasser til alle ansatte.

I tillegg mente de at den statlige arealnormen måtte skrotes. Denne innebærer at det beregnes 23 kvadratmeter gulv pr. ansatt, når alt av arealer er tatt med, også korridorer og bad.

Underskrifter: 2500 ansatte i departementene krever faste kontorpulter

Bjørn Halvorsen sier kravet om faste plasser står ved lag

– Det er uhyre viktig å kunne jobbe konsentrert og effektivt. Alt annet er dårlig økonomi, mener han.

Halvorsen viser videre til en større undersøkelse som ble gjort av Statens Arbeidsmiljøinstituttrett før pandemien brøt ut og som konkluderte med at sykefraværet er større i delte lokaler og i kontorlandskap enn når alle sitter på hver sitt kontor.

– Men nå som langt flere jobber hjemmefra, har man vel ikke det samme behovet for plasser til alle samtidig?

– Jeg skjønner de som bruker det argumentet, og jeg er enig i at man skal åpne for fleksible løsninger. Men det er viktig å få flest mulig til å møte opp på jobben. Forskningen viser at det er mye uformell informasjon som kommer i pauser og på møter, og som man ikke får med seg når man sitter hjemme. Arbeidsgiver plikter dessuten å legge til rette for at folk har en kontorplass, de kan ikke kreve at alle har hjemmekontor.