Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Tillitsreformen har på få år blitt et velkjent fenomen i Skandinavia. Ti år er det gått siden de første danske virksomhetene innførte den tillitsbaserte styringsformen i arbeidslivet.

Få år etter gjennomførte svenskene en tillitsreform inspirert av Danmark.

Nå står endelig Norge for tur.

Tillitsreformen: – Vi har en stor jobb å gjøre, sier Nav-sjefen

Gode eksempler

Mitt råd er å sette på det lange lyset. For man må forvente at det tar noen år å innføre tillitsreformen, sier Tina Øllgaard Bentzen.

Hun er lektor ved Roskilde Universitet og har forsket på tillitsreformen i offentlig sektor helt siden oppstarten i Danmark i 2012. Nå som Norge omsider er i gang med arbeidet her, har hun noen gode råd og erfaringer å komme med på veien.

Gjennom årene har de i Danmark sett flere gode eksempler på at mer tillit har ført til bedre arbeidsmiljø og bedre tjenester.

Gentofte kommune er ett eksempel på at det å jobbe målrettet mot tillit har gitt markante resultater. Det kan de se både på økonomien og på å ha vunnet prisen for det beste stedet å jobbe mange år på rad.

– Der har de fokusert på den enkelte medarbeider, å bygge opp kompetanse, å være dyktig til å skape felles verdier og forståelse for hvordan man jobber, samt mer frihet. Medarbeiderne har blant annet vært med på å bestemme hvordan de skal dokumentere arbeidet sitt, forteller Bentzen.

Et annet eksempel, er Esbjerg kommune. Der har de innført nye samarbeid mellom tillitsvalgte og politikere og satset stort på å bygge kompetanse hos ledere og tillitsvalgte. De har også ryddet oppi styringen. I den danske ekvivalenten til NAV, der det er strenge rammer, har de blant annet innført firedagers arbeidsuker, som gir større frihet til å planlegge arbeidet. Samtidig har de innført en oppbyggende kultur som gir plass til å eksperimentere og oppmuntrer medarbeidere til å teste nye løsninger.

I eldreomsorgen har de innført noe de kaller selvvisitasjon. Det betyr at hjemmesykepleierne selv vurderer hvilke type tjenester brukerne har behov for, innenfor en viss ramme så klart. Her har de også jobbet mye med tillitsbasert ledelse.

En god grunnidé

Her hjemme står NAV for tur som pilot i innføringen av tillitsreformen i offentlig sektor.

I kommunal sektor har det allerede skjedd litt.

Forsker ved Universitet i Oslo, Marte Winsvold, har forsket på hva som har kommet ut av tillitsreform i nettopp kommunal sektor. Nå er hun i gang med et forskningsprosjekt som ser på tillitsreformen i kommunene i Norge, Danmark og Sverige.

– Det vi ser, er at det ikke finnes én måte å jobbe med tillit på. Men det finnes en grunnidé om hva tillitsreform er i norsk sektor, sier hun.

IKKE UTELUKKENDE POSITIVT: Forsker ved UiO, Marte Windsvold, ser flere utfordringer med tillitsreformen i forskningen hun har gjort på den i flere norske og danske kommuner.

Guro Gulstuen Nordhagen

Denne grunnidéen her i Norge går ut på at man organiserer arbeidslivet ut ifra at arbeidsgivere har tillit til de ansatte og slipper å kontrollere dem. At arbeidsgiver tror at sine ansatte er kompetente, har gode hensikter og følger reglene. Når de så ikke kontrollerer og ber om dokumentasjon, blir det mindre detaljstyring.

Dette gir igjen de ansatte mer tid til å gjøre det de skal gjøre, som er å levere tjenester. Samt at de får et større rom for å vise skjønn. Denne økte tiden og rommet skal ifølge grunnidéen da føre til bedre tjenester for brukerne og mer tilfredse arbeidstakere.

– Dermed blir dermed blir også mer attraktivt å jobbe i kommunal sektor, det blir lettere å rekruttere og man får mindre turnover. Det er idéen som finnes på alle nivåer, både nasjonalt og kommunalt, og blant arbeidstakere, sier Winsvold.

Et viktig samspill

Men det er ikke en fasit på hvordan man skal komme fram til målet med denne idéen om tillitsreformen. De færreste kaller ikke engang det de jobber med for tillitsreform.

– Bare omtrent 20 kommuner sier at de jobber aktivt med tillit. Aller flest sier de jobber med å endre organisasjonskulturen i en positiv retning. For eksempel ved å sende ledere på kurs i tillitsbasert ledelse eller å jobbe med å endre tankemåten til både ansatte og ledere i en tillitsbasert retning, forklarer Marte Winsvold.

Andre jobber med tillit på den måten at de forsøker å involvere flere arbeidstakere tettere i styringen. Det kan være ved å utvide partssamarbeidet eller å involvere ansatte mer direkte, som ved å invitere tillitsvalgte på møter. Noen inviterer også ansatte inn i styringen ved å la dem være med å sette opp turnuslister, lage arbeidsplaner og å bidra i rekrutteringsprosesser.

Som i Esbjerg kommune i Danmark har også noen norske kommuner lagt ned tildelingskontoret i hjemmetjenesten gitt større mulighet for sykepleierne og helsefagarbeiderne til å ta beslutninger selv.

Flere kommuner her i landet har også jobbet med å finne balansen mellom kontroll og tillit.

– Vi hadde en forventning om at norske kommuner ville være opptatt av redusert kontroll. Men det er ikke så mange som har iverksatt tiltak for det. De ønsker å gi de ansatte tillit, men lar ikke være å kontrollere dem likevel, sier Winsvold.

Dette har også danske Tina Øllgaard Bentzen forsket mye på.

– Ofte oppfattes tillit som en motsetning til kontroll. Men det finnes også situasjoner der kontrollen forsterker tilliten. Altså at tillit og kontroll kan være medspillere med de riktige betingelsene. For å oppnå det, er det avgjørende å se på hvordan kontrollen oppleves av den som utsettes for den, sier Bentzen.

Oppleves den som meningsfull av de som skal leve med kontrollen, er det gode betingelser for å få tillit og kontroll til å spille sammen.

– Dermed kan man ikke si at tillitsreformen handler om å fjerne kontrollen, sier forskeren.

Alle må være med

Det generelle inntrykket Marte Winsvold har fått, er at det er stor begeistring for å jobbe tillitsbasert i norske kommuner. Også arbeidsgivere synes det er positivt.

– Mange vi har snakket med på arbeidsgiversiden opplever det som en lettelse å kunne vise tillit til sine arbeidstakere og å kunne stole på at vurderingene deres gode, sier hun.

Likevel har hun også funnet noen utfordringer.

Det første er det nevnte forholdet mellom tillit og kontroll. Kontroll kan fort oppleves som mistillit, selv om det ikke er det. Noen ganger kan det være grunner til at arbeidsgiver for eksempel er nødt til å hente inn dokumentasjon. Det kan være styringsinformasjon eller for å kunne dokumentere overfor brukerne og innbyggerne at de får det de har krav på og for å sikre deres tillit til kommunale tjenester.

En annen utfordring er forholdet mellom statlig styring og kommunal frihet.

– En grunn til at såpass få kommuner har redusert kontroll, er at de ikke har anledning til det. Mange tjenester er strengt styrt gjennom lov, og staten kontrollerer at kommunen innfrir lovens krav. Men det er klart at når kommunene blir kontrollert på at de leverer tjenester på en bestemt måte, er det vanskelig for kommunene å slippe de ansatte fri, sier Winsvold.

Kommunene mener at om de skal kunne slippe sine ansatte fri, må de også slippe opp fra statens side, ifølge forskeren. For eksempel gjennom et frikommuneforsøk.

– Tillitsreform må involvere hele styringskjeden.

Gode råd er nære

I Danmark har de gjennomført slike frikommuneforsøk i en årrekke. Der har kommuner blitt fritatt fra eksisterende styring og lover og fått større frihet på enkelte områder og har dermed kunnet eksperimentere innenfor friere rammer. Dette har gitt flere positive resultater, men noen har også blitt kritisert for å være for byråkratiske.

Flere danske kommuner har også testet noe Bentzen kaller samskapstyring.

I samskapstyring involverer man alle aktører som skal ha noe med styringen å gjøre fra starten av prosessen. Slik utvikler de stryings- og kontrollverktøyene sammen i flere ledd og nivåer.

Tina Øllberg Bentzen har etter mange års erfaring noen gode råd å komme med til sine norske venner.

– For det første er hvordan kontroll og tillit spiller sammen helt avgjørende. Mitt råd er å være veldig reflektert rundt hvordan man snakker om kontroll og hvilken funksjon den har. Det er kanskje lurt å snakke mer om tillitsbyggende kontroll framfor å fjerne kontrollen.

Til slutt vil hun at vi skal huske på dette:

– Tillitsreform er både et forsøk på å skape frie rammer og å skape autonomi for de ansatte, men ikke alene. Det er en viktig oppgave i tillitsreformen å skape kompetanse hos medarbeidere og ledere for å skape trygghet. En tillitsreform er noe man konstant skal minne hverandre om. Det skal jobbes med både som struktur og som kultur, sier hun.