Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i staten er snart i gang, og forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL) er klar for et oppgjør som hun mener blir veldig viktig.

– Jeg forventer at staten som ansvarlig arbeidsgiver har tatt inn over seg den situasjonen folk står i nå, og at den må sikre hele laget. Det betyr at vi vil sikre reallønnsvekst gjennom sentrale, generelle kronetillegg, sier hun.

Aktuelt: Statsansatte har tapt mange tusen i kjøpekraft

Dragkamp

Det er nettopp fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg som har vært et viktig stridsspørsmål i lønnsoppgjørene i staten i mange år.

NTL har alltid ment at generelle tillegg på lønnstabellen er bedre enn å bruke deler av potten på å gi tillegg til ansatte lokalt.

– I år er det enda mer perfekt å fordele alle pengene på sentralt nivå enn vanlig. Det er ingen tvil om at resultatet etter streiken i privat sektor og situasjonen i samfunnet understøtter dette kravet, sier Barsok.

Barsok mener det store generelle tillegget i privat sektor og lavlønnstilleggene i privat sektor er et signal om hva som trengs i denne situasjonen.

– Fordelingen av pengene er viktig for oss. Om kaka er stor, og bare noen få får spise av den, er det rett og slett usolidarisk og urettferdig, sier hun.

I tillegg til å sikre hele laget, ligger det i NTLs prioriteringer klare føringer på å løfte de som tjener lite og å bedre likelønnssituasjonen i staten.

Den er ganske statisk.

– Vi har brukt ganske mye tid på å snakke om ulikhet i tiden før dette oppgjøret. Og det å sikre at folk har ei lønn de kan leve av er ikke mindre viktig i den situasjonen vi står i, sier hun.

Lønnsoppgjøret: Tor Michael er fortsatt lavtlønt etter 23 år i staten: – Tar på motivasjonen

– Jeg har pakka bort streikevesten

Og hun er ikke i tvil om hva som er kindereggløsningen for dét:

– Et generelt kronetillegg på sentralt nivå gir den beste profilen både på likelønn og lavlønn. Og ved å fordele pengene på sentralt nivå, heves nivåene på tariffavtalen både for de som er ansatt i dag, og de som ansettes senere, sier hun.

Selv om lavlønnsprofilen og det generelle tillegget fra frontfaget gir drahjelp for NTLs krav til statsoppgjøret, tror Barsok det blir et krevende oppgjør også i år.

I fjor startet staten forhandlingene med å kreve at «en stor andel» skulle settes av til lokale forhandlinger. Det endte med en fordeling på 70 prosent i sentrale tillegg og 30 prosent til lokale forhandlinger.

– Jeg har pakka bort streikevesten, men ikke kjempelangt bort. Vi jobber alltid for en forhandlingsløsning, men er også beredt på å ta en konflikt om vi må, sier Barsok.

Oversikt: Dette er den vanligste lønna i Norge

Fortsatt splitta område

Staten hadde i fjor også et krav om at de på sikt ønsker én lik hovedtariffavtale i staten. Det endte med at Unio gikk over fra samme avtale som LO Stat og YS Stat, til en lik avtale med Akademikerne – som har hatt en egen avtale siden 2016.

Barsok synes heller ikke dette er ideelt.

– Det var en overraskelse at Unio gjorde det de gjorde i fjor. For oss, som vil ha like lønns- og arbeidsvilkår i hele staten, er ikke dette noen ønskesituasjon, sier hun.

Men samtidig er det ikke aktuelt å gå inn på en avtale lik den Akademikerne og Unio har.

– Vi må ha en avtale som gjør at vi kan nå våre tariffpolitiske mål. Da er sentral fordeling og forhandlinger under streikerett viktig for oss. Om det er ønske om dialog for å få til like avtaler, kommer vi. Men vi kommer med vår tariffpolitikk inn i disse diskusjonene, fastslår Barsok.

NFF-lederen foran statsoppgjøret: – Vi mister mange på grunn av lav lønn

Forventer rødgrønn effekt

Fjorårets oppgjør var det første med ny regjering med kontroll over arbeidsgiverpolitikken. Barsok forventer å se mer effekt av dette i år enn i fjor.

– Vi så ikke så mye endring i fjor som vi hadde håpet. Det må jeg si. Lønnsforhandlinger er et forhold mellom partene, men vi har forventninger til staten som arbeidsgiver. Jeg håper at staten ser mer rødgrønn ut i årets oppgjør, sier hun.

Barsok har også en klar oppfordring til de som styrer når det gjelder lederlønninger.

– Selv om makrotallene ikke er så høye, vet vi at det er store forskjeller. Det skaper stor misnøye og oppleves urettferdig. Vi er opptatt av at lønnsoppgjør først og fremst er en fordeling av verdiskapingen og ikke et belønningssystem for enkeltpersoner. Det er ikke riktig at noen skal dra ifra så grassat, sier Barsok.

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker