Lønnsoppgjøret for statsansatte
NOF-lederen er provosert: – De lavest lønnede kommer igjen dårligst ut av oppgjøret i staten
Forbundsleder Torbjørn Bongo i NOF er skuffet over statens opptreden i årets lønnsoppgjør.
– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.
Sissel M. Rasmussen
alf@lomedia.no
Leder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF) sier seg fornøyd med veldig mye, men også ganske provosert over ting i årets oppgjør for de statsansatte.
– At dette oppgjøret ikke ble brakt i havn tidligere, er uforståelig. Jeg er skuffet over at staten ikke kunne lagt disse midlene på bordet under forhandlingene, slik at vi unngikk mekling. Det fremstår som unødvendig. Sjelden har man diskutert så mye for så lite, vil jeg si, sier Bongo.
Se alle punktene: Dette ble partene i statsoppgjøret enige om
Skuffet over staten
NOF-lederen slår fast at alle så klart var kjent med at det forelå en stram ramme for årets oppgjør.
– Derfor stilte vi uten store forventninger. Men da motparten ville legge opp til et nulloppgjør ble det utfordrende. I de andre sektorene har det blitt gitt små lønnstillegg. Alle skjønner dette året er spesielt. Men at staten ikke vil gi ansatte noe tillegg i det hele tatt, er et veldig dårlig signal å gi til ansatte som har stått på og fortsatt gjør det i den meget spesielle situasjonen vi befinner oss i. Det er skuffende, sier Bongo.
LO Stat-leder etter meklinga: – Staten var ikke interessert i å ivareta de som er lavest lønnet
Viktige endringer
En dårlig inngang til tross; forbundslederen i NOF fornøyd med at man til slutt oppnådde enighet.
– Jeg er glad det ble et tillegg, og at dette kom i form av et generelt tillegg. Det ble også oppnådd en del tekstmessige endringer i avtalene, som teller positivt. Blant annet fikk vi inn et punkt som går på at partene heretter skal ha samtidig kravutveksling. Inntil nå har de ansattes organisasjoner måttet levere kravene først, og det har gitt et ulikt utgangspunkt – der staten har sluppet å flagge sitt standpunkt før etter at de kjente våre krav. Endringen vi nå har fått gjør at vi blir mer likeverdige parter i prosessen.
Oversikt: Her er alle resultatene i lønnsoppgjøret så langt
Provoserende
Bongo er tydelig på at det provoserer ham at de lavest lønnede igjen kommer dårligst ut av oppgjøret i staten.
– Det generelle tillegget er et prosentmessig tillegg. Det betyr at de som tjener minst også får det laveste kronetillegget, og at gapet til de imellom- og toppsjiktet på lønnsstigen øker. Det provoserer meg, og det sa jeg fra om i forhandlingsutvalget. Flere reagerte på dette, og det var en hard nøtt å svelge, sier Bongo.
– Staten argumenterer med at de gjør dette ut fra likelønnsprinsippet. Intensjonen er nobel nok, men innretningen gjør at dette blir feil, sier Bongo.
Mye lest: Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav
Nok er nok
NOF-lederen mener staten har tøyd strikken langt nok på dette området, og signaliserer at neste års oppgjør må ta sikte på å løfte de lavtlønnede.
– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta at det skjer neste år, sier Bongo, som i tillegg forventer et tillegg som monner i 2021.
– Overhenget gjorde at det var lite friske penger å rutte med i årets oppgjør. Neste år blir overhenget lavt, vi har vist måtehold i år, og neste år forventer vi og medlemmene langt mer. Det vil jeg være krystallklar på, sier Bongo.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.