Lønnsoppgjøret 2023
NTL er skuffa og forbanna – advarer mot tariffsituasjonen i staten
NTL-nestleder Ellen Dalen forventer mye mer av dagens rødgrønne regjering. Hun advarer mot at LO kan tape stort i staten dersom regjeringa ikke endrer tariffpolitikk.
– Til tross for tydelige signaler om moderasjon på lederlønn, gir noen virksomheter ledelsen 50 og 100 prosent høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte. Våre tillitsvalgte tar selvsagt opp kampen mot denne skamløse forskjellsbehandlingen, sier NTL-nestleder Ellen Dalen.
Jan-Erik Østlie
nina.hanssen@lomedia.no
jan.erik@lomedia.no
– NTL krever reallønnsvekst. Og vi krever en fordeling av lønnsramma til hele fellesskapet samtidig som vi løfter de lavtlønte og sikrer likelønn. Det er mulig å forene alle disse målene, men det betyr at ramma må fordeles som sentrale generelle kronetillegg, sa Dalen da hun talte på LOs representantskapsmøte tirsdag.
Over 80 prosent av medlemmene i NTL er statsansatte, og Dalen er bekymret for situasjonen i det statlige tariffsystemet.
– I staten skal ikke lønn forhandles ut fra økonomi og konkurranseevne. Vi er finansiert over statsbudsjettet og skal utføre et samfunnsoppdrag. Vi har en arbeidsgiverpolitikk og den er det regjeringen som har ansvar for.
– Med dette utgangspunktet burde alle statsansatte ha kjent igjen tallet fra TBUs rapport om at staten har hatt en lønnsvekst på 4,4 prosent. Men det gjør de ikke, sa hun.
Lønnsoppgjøret: Her er LOs krav
– Forverring etter regjeringsskiftet
Dalen sa at det i dag er store forskjeller i staten, og nevnte at de åtte årene med Høyre-regjering har påvirket dette i negativ retning der sentrale partenes ansvar for fordeling blitt erstattet med desentralisering, fragmentering, individualisering og økt arbeidsgivermakt.
Men dessverre har ikke dette endret seg mye etter regjeringsskiftet, ifølge Dalen.
– Til tross for at regjeringen har sendt tydelige signaler om moderasjon på lederlønn, gir noen virksomheter ledelsen 50 og 100 prosent høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte. Våre tillitsvalgte tar selvsagt opp kampen mot denne skamløse forskjellsbehandlingen, men resultatet er allikevel at de aller fleste har hatt en mye større reallønnsnedgang enn tallet på 4,4 prosent skulle tilsi, sier hun.
Tariffoppgjøret i fjor gjorde det hele enda verre, mener nestlederen.
– Med regjeringsskiftet i 2021 så vi fram til drahjelp i dette arbeidet. I stedet fikk vi en forverring av den oppsplittingen Solberg-regjeringen hadde startet sammen med Akademikerne. Unio fikk en lik avtale som Akademikerne og Stortinget ga de også retten til å forhandle om de uorganisertes midler på de arbeidsplassene der de er størst, minnet Dalen om.
Advarer om flukt fra LO
Dalen oppsummerte at etter 1,5 år med rødgrønn regjering, tilhører nå tilhører flertallet av statens ansatte tariffavtaler som legger individualisert markedslønn til grunn for inntektsfordelingen.
– NTL er selvfølgelig både skuffa og forbanna, sa hun.
Nå forventer LO-forbundet at regjeringen deler LOs ambisjoner om en fortsatt koordinert inntektsfordeling.
– Vi forventer at de er villige til å ta sin del av ansvaret der de faktisk har et arbeidsgiveransvar, sa hun.
Dalen advarer at hvis vi fortsetter som i dag, med delt lønnsmasse, vil LO tape mange medlemmer med høyere utdanning i staten.
– Tvinges vi inn i en avtale diktert av Akademikerne, mister både LO og regjeringen mulighet til å bruke tariffsystemet i staten som et virkemiddel for fordeling, sa Ellen Dalen.
Mye delt: Gunn-Anita sparte så mye at strømselskapet kom på døra
De lavest lønte
Forbundsleder Kjersti Barsok mener LOs representantskap vedtok en god uttalelse og viktigst:
– Et offensivt og godt lønnskrav som er i tråd med det NTLs landsstyre vedtok tidligere i februar.
Hun sier videre at uttalelsen også viser tydelig behovet for å løfte de lavest lønte, spesielt i den dyrtiden vi er inne i, og fortsette kampen for at pengene fordeles slik at vi også kommer nærmere målet om likelønn.
– Det er så godt å høre en så brei tariffdebatt som virkelig viser både bredden og solidariteten i dette fellesskapet, sa hun.
Mye lest: I år må lønna øke mer enn prisene, krever LO
Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Jan-Erik Østlie
Staten: Ønsker å finne en modell alle støtter
Statens personaldirektør Gisle Norheim har fått spørsmål om hva han synes om NTLs bekymringer. Han peker på at forhandlingene i staten starter 27. april, og at han ikke ønsker å kommentere statens posisjoner før det.
Til kritikken om håndteringen av de uorganiserte, sier han:
– Stortinget vedtok i fjor en midlertidig løsning for hvordan de uorganiserte skal håndteres. Regjeringen foreslo denne ordningen siden det var den som hadde størst oppslutning blant de fire hovedsammenslutningene. Vi vil fortsatt forsøke å finne en modell som alle partene kan stille seg bak, sier han.
Til Dalens kritikk av lederlønninger, responderer han at departementet har et kontinuerlig fokus på lønnsutviklingen til topplederne i staten – som for eksempel etatsledere og departementsråder.
– De foreløpige beregningene som er gjort per nå, viser at toppledere i det statlige tariffområdet har hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning under frontfagsramma på 3,7 pst. i 2022, sier han.
Norheim legger til at dette er på linje med retningslinjene som ble sendt ut til departementene i fjor vår. Han lover det blir stramt også framover:
– Også i år vil det bli gitt stramme retningslinjer for lønnsutviklingen for topplederne og de på lederlønnssystemet i staten, sier Norheim.
Denne artikkelen ble oppdatert 23. februar 2023, klokka 21.07, med kommentarer fra statens personaldirektør.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
