Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom fredag, og er grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

Den anslår prisveksten neste år til 3 prosent, og for at arbeidstakerne skal få reallønnsvekst må lønnstilleggene dermed bli større enn dét.

Rapporten oppsummerer også fjorårets lønnsoppgjør, og viser hvordan tilleggene ble i de forskjellige sektorene.

En viktig indikator på hvordan lønnsoppgjøret ble, er lønnskostnadsandelen i industrien. Denne viser hvor mye av verdiskapningen i bedriftene som gikk til de ansatte som lønn.

I 2025 ble den 74,7 prosent, en nedgang på 1,9 prosentpoeng fra 2024.

Dermed fikk de ansatte en mindre andel.

Skal ha reallønnsvekst

Dette mener Norsk Tjenestemannslag er problematisk.

– Tallene viser at arbeidstakernes andel av verdiskapingen er for lav. NTL er tydelige på at den må opp, sier forbundsleder Kjersti Barsok.

Hun registrerer også at direktørlønningene øker betraktelig mer enn for vanlige ansatte.

– Det bidrar det til at forskjellene øker. Dette kan også være en medvirkende årsak til at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker fra 2024 til 2025, poengterer Barsok.

Kombinert med en lav lønnskostnadsandel, er dette ikke ei utvikling NTL misliker.

– I de oppgjøra NTL er del av, er det et viktig krav for oss å sikre alle ansatte lønnsutvikling, fastslår forbundslederen.  

Hun understreker at NTLs hovedkrav til lønn i årets oppgjør er at den økonomiske ramma for oppgjøret må sikre reallønnsvekst. 

Ulikhet i staten

Lønnsveksten totalt sett var på 4,8 prosent i 2025. Statsansatte endte også på dét, men NTL-nestleder Ellen Dalen påpeker at den er fordelt svært ulikt.

0,4 prosent av lønnsøkningen for statsansatte kommer fra en økning i faste og variable tillegg, som de siste årene har vært knyttet til stor aktivitet i Forsvaret med øvelser, patruljer og oppdrag.

– Det er også brukt mer penger lokalt enn det som ble beregnet. Det er bra for de som har fått økningen, men kan ikke gå utover fellesskapets lønnsvekst, sier Dalen.

Lønnsoverhenget for staten i år er 1,7 prosent – det høyeste av alle tariffområdene. Dette er tillegg gitt i 2025, som får full årsvirkning i år. Dermed trekkes det fra ramma for årets oppgjør.

Dalen vil ha slutt på de store lokale tilleggene:

– Økt lokal lønnsvekst har skutt fart etter splittelsen av tariffavtalene i staten, med økt konkurranse og individualisering. NTL jobber for at alle skal ha bedre lønnsvekst, det betyr i praksis generelle tillegg, sier 1. nestleder Ellen Dalen. 

Vil ikke ha lønnsspiral

LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus skal lede statsoppgjøret for alle LO-organiserte, og konstaterer at det statlige tariffområdet fikk en vekst på 4,8 prosent i fjor – altså 0,4 prosent over den anslåtte frontfagsrammen.

– Det er alltid forklaringer på hvorfor slikt skjer, og dette er bildet av et enkeltår, minner hun om.

Hun peker også på at forklaringen i hovedsak skriver seg fra tillegg som skyldes høy aktivitet i staten. LO Stat-lederen er samtidig klar på at ulik lønnsutvikling mellom tariffområdene er uheldig, selv om forskjellene er små over tid.

– Frontfagsmodellen har tjent Norge godt, og målet må være at vi klarer å opprettholde en koordinert lønnsdannelse. Det er til alles fordel. Ingen er tjent med at vi får en lønnsspiral som blant annet kan føre til at konkurranseutsatt sektor sliter og at inflasjonen øker, sier Steen Onshus.