Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Administrerende direktører i industrien tjener i snitt 2,5 ganger så mye som en industriarbeider.

Det viser de ferske tallene fra teknisk beregningsutvalg (TBU):

• Direktørene i industrien tjente 1,6 millioner kroner i 2025.

• En industriarbeider tjente i snitt 637.700 kroner.

I industrien hadde de administrerende direktørene en lønnsvekst på 5,9 prosent. Det tilsvarer snaut 90.000 kroner i lønnstillegg.

Aktuelt: Hvor mye kan lønningene øke i år? Nå er de første tallene klare

Trippel økning

En industriarbeider hadde i fjor en lønnsøkning på 5,0 prosent. Det betyr at de måtte nøye seg med i snitt 31.885 kroner i lønnsvekst.

Det betyr at direktørenes lønnstillegg var nesten tre ganger så høyt som industriarbeidernes økning. 

Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører, både i privat sektor samlet og i industrien, økte med 5,9 prosent i fjor.

Det tilsvarer en lønnsvekst på cirka 75.000 kroner i året. 

Til sammenligning var snittlønna i alle de store bransjene 756.100 kroner i året.

Folk flest fikk i fjor en lønnsvekst på 4,8 prosent. Det er en lønnsøkning på rett under 35.000 kroner. 

Lønn i ulike bransjer

Dette var snittlønna og lønnstillegget for administrerende direktører i andre næringer i privat sektor:

Bygge- og anleggsvirksomhet:

• Årslønn: 1.236.840 kroner

• Lønnstillegg: 83.071 kroner

Varehandel, reparasjon av motorvogner:

• Årslønn: 1.222.440 kroner

• Lønnstillegg: 68.106 kroner

Transport og lagring:

• Årslønn: 1.850.040 kroner

• Lønnstillegg: 171.238 kroner

Overnattings- og serveringsvirksomhet:

• Årslønn: 835.080 kroner

• Lønnstillegg: 54.631 kroner

Informasjon og kommunikasjon:

• Årslønn: 1.671.600 kroner

• Lønnstillegg: 81.115 kroner

Finansierings- og forsikringsvirksomhet:

• Årslønn: 2.623.560 kroner

• Lønnstillegg: 53.962 kroner

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting:

• Årslønn: 1.306.560 kroner

• Lønnstillegg: 61.031 kroner

Forretningsmessig tjenesteyting:

• Årslønn: 1.312.920 kroner

• Lønnstillegg: 107.300 kroner

Rødt: – Grådighet

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer på de høye direktørlønningene og det hun kaller for forskjells-Norge i et nøtteskall.

– Tallene viser at direktørene har fått et nesten tre ganger så høyt lønnstillegg som vanlige industriarbeidere. Dette er en urettferdig utvikling der topplederne tar en stadig større bit av kaka, skriver hun i en e-post.

Hun illustrerer det med at industriarbeiderne tjente 637.700 kroner i året i fjor etter et lønnstillegg på 32.000 kroner. Direktørene, derimot, fikk et tillegg på 90.000 kroner og kunne håve inn 1,6 millioner kroner.

– Man skulle tro det handlet om innsats og dyktighet, men det gjør det ikke, det er ren og skjær grådighet, mener Rødt-lederen.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Håvard Sæbø

Hun sier at lønnsfesten for direktørene kommer samtidig som kvinner bare tjener 88 prosent av det mennene gjør.

– Det er utrolig provoserende, spesielt når vi vet at kvinner i de kritiske velferdsyrkene som helse og omsorg henger enda lenger etter i lønnsvekst, sier Martinussen.

Irriterer fagbevegelsen

Høye lederlønninger kan også skape ekstra trykk i lønnsforhandlingene.

– Økende ulikhet og høye direktørlønninger svekker tilliten før lønnsoppgjøret. De virkelige verdiskaperne, altså industriarbeidere, renholdere og kvinner i velferdsyrker, burde sitte igjen med mer av verdiene de tross alt skaper selv, sier Rødt-lederen.

Det er ingenting som irriterer fagbevegelsen mer enn at lederlønningene stiger raskere enn lønna til arbeidsfolk. Det kan føre til høyere lønnskrav og økt styrke i argumentasjonen – spesielt når lønnsandelen er historisk lav.

Jørn Eggum, tidligere leder i Fellesforbundets, har kalt de økte lønnsforskjellene «perverst».

TBU er det ekspertutvalget som sammen med partene skal gi tallgrunnlaget før lønnsforhandlingene, et tallgrunnlag alle er enige om.