Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Landsstyret i NTL har debattert årets tariffoppgjør, som i år har blitt skjøvet til høsten. Frontfaget skal forhandle i august, og så kommer forhandlingene på rekke og rad i etterkant.

Antydninger fra aktører på arbeidsgiversiden om å avlyse årets tariffoppgjør har blitt avvist av arbeidstakersiden. Fellesforbundets Jørn Eggum har uttalt at det ikke er aktuelt å «koronajustere» kravene.

Les også: I mars ville Eggum sikre kjøpekraften og gi ekstra til lavtlønte. Dette sier han nå

Frontfaget først

1. nestleder Fredrik Oftebro i NTL sa til landsstyret at det fortsatt er mye som er uklart om framtida. Han kan uansett bekrefte at NTL ikke har forkastet kravene de vedtok rett før pandemien slo inn.

– Vi i landsstyret laget NTLs tariffpolitiske uttalelse sist vi var sammen i februar. Vi går inn i oppgjøret med de kravene vi ble enige om da. Så får vi se hvordan frontfaget lander. Det er jo særlig den økonomiske rammen som får betydning for våre oppgjør.

NTL har også krav til tariffavtalene som er vedtatt i den tariffpolitiske uttalelsen. De kravene skal vurderes av forhandlingsutvalgene i de ulike områdene før forbundet fremmer de endelige kravene overfor arbeidsgivermotpartene.

Ikke avlyst

2. nestleder Ellen Dalen mener koronakrisa har vist hvor viktig offentlig sektor er for velferd og verdiskaping, og at en sterk offentlig sektor ikke bare er avgjørende for trygghet under krisa, men også for veien ut av krisa.

– Tariffoppgjøret er utsatt, ikke avlyst. Og NTLs politikk, slik den er formulert i landsstyrets vedtak fra februar, gjelder fremdeles: Statens ansatte skal ha en størst mulig andel av verdiskapinga, sier hun.

Dalen minner om at de statsansatte møtte krisa med mange år med ostehøvelkutt som bakteppe. Og de har jobbet med beredskap, smittevern, renhold, ytelser, støtteordninger og sysselsetting i denne kriseperioden.

– Jobben våre medlemmer utfører, gjøres ikke på dugnad, den gjøres gjennom en arbeidsinnsats som skal gjenspeiles i resultatet av tariffoppgjørene, sier Dalen.

Lønn, ikke applaus

Dalen påpeker at hovedkravet, sentrale, generelle kronetillegg, er et krav for utjevning av lønnsforskjeller.

– Renholdere er en arbeidstakergruppe som har fått oppmerksomhet under koronaen. De har ikke kunnet trekke seg tilbake til smittevennlige hjemmekontor. Men vi må forvente og sørge for at vi fram mot forhandlingene klarer å omdanne festtaler, helteforklaringer og applauser til en oppslutning om et oppgjør hvor utjevning står i fokus, sier Dalen.

Hun kan heller ikke se poenget med lokale lønnsforhandlinger i år.

– Ikke bare fordi det vil være meningsløst å be lokale parter som har en svært stor arbeidsbelastning for å håndtere krisa, samtidig som de driver omstilling og sitter på hjemmekontor om å forhandle. Men også fordi det nå er avgjørende at alle arbeidstakerne sikres lønnsutvikling. Hjulene i Norge må holdes i gang, og løsningen er tillegg til alle, ikke de få, sier Dalen.

Hun minner også om at det går an å gjøre grep i tariffoppgjøret som ikke koster penger umiddelbart.

– For eksempel å se på hvordan vilkårene i tariffavtalene kan bidra til en fordeling av verdiskapningen som legger til rette for bærekraftig utvikling og samtidig sikrer rettferdig fordeling. Det har vi ikke glemt, fastslår hun.

Verving fortsatt viktig

Et spesielt moment i år, er at tariffavtalene er forlenget fram til 15. september. Det betyr at NTL vil forhandle for alle som er medlemmer hos dem per 15. september, og ikke 30. april som i et vanlig år.

– Så det er bare å fortsette arbeidet for å få de som støtter NTLs politikk til å faktisk bli medlemmer hos oss i løpet av sommeren, oppfordret Dalen.