Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Innen 1. juli skal staten, arbeidsgivere og arbeidstakere bli enige om hvordan pensjonssystemet for dem med særaldersgrenser skal bli.

Det er over 200.000 arbeidstakere i Norge som er i yrker med særaldersgrenser i dag.

Yrkene som har særaldersgrenser spenner fra helse og omsorg i kommuner og sykehus, renholdere, brannfolk og ambulansearbeidere i kommunal sektor og sykehus.

I staten har Forsvaret og politiet de største gruppene, samt blant annet fengselsbetjenter og renholdere.

Utfordringen er hvordan man skal finne en ordning som sikrer et anstendig pensjonsnivå for de som må gå av tidlig, i et pensjonssystem som er lagt opp til at folk skal jobbe lengst mulig.

Rådgiver Ragnar Bøe Elgsaas i LO orienterte NTLs landsstyre om prosessen torsdag.

Han fortale om premissene fra pensjonsavtalen fra 2018:

• Det vil være behov for særaldersgrenser framover

• De med særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut.

• Pensjonsnivået skal sikres

• Kostnadene skal ikke øke.

– Det er selvsagt ikke lett. Vi holder på fordi det er vrient, sa Elgsaas til landsstyret.

LO-rådgiver Ragnar Bøe Elgsaas orienterte om forhandlingene om særaldersgrenser, som skal være ferdige til 1. juli.

Ole Palmstrøm

– Dette kan bli dyrt

I denne omgang er det regelverket som skal avtales, før det blir en diskusjon senere om hvilke yrker som skal ha særaldersgrense og hva disse skal være.

I dag er de enten 65, 63 eller 60 år, med en 85-årsregel som gir en mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har laget en rapport som skal være et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med særalderspensjon.

I denne skisseres det to modeller for hvordan særalderspensjonen kan utformes i framtida.

De kalles «pensjonstillegg» og «særalderpåslag».

Pensjonstillegg: Tjenes opp parallelt med tjenestepensjon og betinga tjenestepensjon på grunnlag av inntekt. Prosentsats må fastsettes.

Særalderspåslag: Tjenes ikke opp, men beregnes som prosentandel av sluttlønn. Størrelsen på påslaget må fastsettes.

– Når man leser den rapporten, ser man at departementet mener at dette kan bli dyrt, sier Elgsaas.

Premisset om at ordningene ikke skal bli dyrere er heller ikke enkelt.

Ifølge Elgsaas finnes flere måter å beregne hva kostnaden har vært og hva kostnadene vil bli framover med en ny ordning.

– Vi mener det finnes en modell gir rom for å gi gode nok pensjonsnivåer. Rapporten kan gi et inntrykk at «her er det trangt». Det er ikke overraskende, og et vanlig utgangspunkt for forhandlinger, sier han.

Mye lest: Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer

Vanskelig å finne andre jobber

I rapporten nevnes også levealdersjustering av særaldersgrensene som en mulighet. Altså at grensene gradvis heves hvert år.

Elgsaas har bitt seg merke i dette.

– Det er en del ting i utredningen som åpenbart vil bli diskutert. Når alle må stå lenger i jobb, eller gå av med en lav pensjon, ligger det i korta at man ikke kan totalt isolere særaldersgruppene fra pensjonsordningene. Men man skal ha trygghet for at når du når særaldersgrensa skal du få noe som er bra nok til at du kan leve av det, sier han.

Det har også blitt vurdert at de som går av fra krevende yrker tidlig kan gå over i andre jobber, som for eksempel ikke har fysiske krav.

Den muligheten tror Elgsaas er svært begrenset.

– Det er ikke en haug med jobber i staten som tidligere offiserer, politifolk eller renholdere bare kan overta. Det høres fint ut i teorien, men ikke så enkelt i praksis, mener han.

Aktuelt: Nye satser for pensjon og trygd