MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Tranvik, som er forsker ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, besøkte eForvaltningskonferansen i Oslo i formiddag for å snakke om arbeidsgivers kontroll med arbeidstakere i lys av de nye EU-bestemmelsene om personvern som ble innført i fjor.

Tranvik gjennomgikk forskning som ble gjort i 2012-13 om innføring av feltteknologi innenfor ulike bransjer, og sammenlignet med situasjonen etter innføringen av GDPR-reglene om personvern som Norge har vært forpliktet av siden juli 2018.

• Dette bør du vite om EUs nye personvernregler

Ny i 2013

I 2013 var de ulike formene for GPS-styring av ansatte som er på farten utenom et fast arbeidssted forholdsvis nye. I en del bransjer forårsaket den nye teknologien en del kontroverser mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. I andre bransjer godtok man systemene og var mindre mistroiske til hva arbeidsgiver ville bruke opplysningene til. Det var uansett et faktum at disse nye styringssystemene hadde et stort potensial for overvåkning av ansatte og også ble brukt slik i mange tilfeller.

Har så GDPR-reglene hatt noen effekt på hvordan denne teknologien brukes, og vil reglene kunne reversere uheldige utviklingstrekk?

– De vil ikke nødvendigvis reversere utviklingen som har vært, men det er mulig at GDPR-reglene vil gi arbeidstakere mer kontroll med hvordan disse arbeidsredskapene brukes, sier forskeren.

Han tviler også på at GDPR-reglene i betydelig grad vil begrense arbeidsgivers iver etter å bruke data man har tilgang til gjennom disse styringssystemene.

– Opplysningene om ansatte er blitt vanskeligere å håndtere enn før, men samtidig er dette en attraktiv ressurs som det er blitt rimeligere og som har en betydelig nytteverdi. Kanskje er nytten så stor at arbeidsgiver ikke ser så mye på risikoen ved misbruk, sier Tranvik.

Tranvik ser en mulig utvikling mot at de problematiske sidene ved teknologien blir redusert ved at arbeidstakerne får større innflytelse over hva personopplysningene brukes til, samtidig som de positive side beholdes.

– Om det blir slik, tør jeg ikke si. Her må det, som vi forskere sier, forskes grundig og med stor nøyaktighet.

• Det tok Telenor-klubben mer enn halvannet år å få stoppet skjermovervåkning hos kundeservice

– For tidlig

Tranvik bekrefter overfor FriFagbevegelse at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten av GDPR-reglene.

– Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Jeg vil tro at vi kommer til å se effektene av det nye regelverket – hvis det kommer noen effekter – om et års tid. Fram til da vil det meste bli spekulasjoner.

Tranvik mener at arbeidsmiljøreglene om kontrolltiltak på arbeidsplassen fortsatt er viktigere enn GDPR-reglene i det norske arbeidslivet.

– Vi ser at både arbeidsgivere og arbeidstakere har et nærmere forhold til arbeidsmiljøloven enn GDPR. Arbeidsmiljøreglene om kontrolltiltak på arbeidsplassen er bedre kjent, og jeg tipper at det vil fortsette å være slik at disse reglene vil ha større betydning for hva som skjer på dette området enn EU-reglene og GDPR-reglene, som er abstrakte og vanskeligere å forholde seg til.

– Gjelder det både arbeidsgiver og arbeidstaker?

– Det gjelder begge parter, men kanske særlig arbeidstakerne. I større virksomheter i hvert fall, vil arbeidsgiver ha mulighet til å kjøpe seg den nødvendige kompetansen på EU-regelverket. Arbeidstakerne vil kanskje ikke ha sammen mulighet. Når regelverket er litt ullent, kan man fort bli overkjørt av den parten som hevder å sitte på mest kompetanse.

• Kameraer fanger deg opp stadig flere steder: – Kameraovervåkingen har gått for langt