Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Da Russland invaderte Ukraina 24. februar, ble Dag Roll-Hansen NTL-tillitsvalgt og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB) andre kolleger bekymret for sine venner der. Gjennom samarbeidet mellom SSB og deres ukrainske kollegaer kjenner Roll-Hansen godt til de som jobber der.

– Jeg tok noen telefoner og da Olga sa at hun måtte flykte da fordi huset hennes var bombet, inviterte jeg den lille familien til å bo hos meg i Oslo, forteller Roll-Hansen.

To dager etter landet Olga Zhydetska, sammen med sin 61 år gamle mor Halyna og barna Victoriia (3) og Aleksandr (5), på Torp flyplass.

Gjensynsgleden var stor da Roll-Hansen møtte opp for å ta dem med til leiligheten sin på Majorstua før helga. Hans egne barn bor ikke der for tiden, så Roll-Hansen hadde gjort i stand to store soverom og lagt inn ekstra madrasser for at de kunne få et sted der de kan bo i fred og ro etter en traumatisk uke.

Men dessverre ble det ikke helt som de hadde planlagt. For etter ett døgn ble familien bedt om å flytte inn i det nasjonale ankomstsenteret på Råde og bo der i telt sammen med andre flyktninger.

I leiligheten til Roll-Hansen henger det nå barnetegninger der Victoriia og Aleksandr har fått uttrykke seg i flere rom. Han holder tett kontakt med dem og håper de snart får komme tilbake.

Krigen i Ukraina: Fire turbussjåfører henter 100 ukrainere til Bergen: – Et ærefullt oppdrag

Etterlyser mer fleksibilitet

Roll-Hansen sier at det er mange kollegaer i SSB som føler at krigen kom veldig nær da Ukraina ble invadert av Russland.

– SSB har flere samarbeidsprosjekter med kolleger i Ukraina. Selv jobbet jeg sammen med Olga i et prosjekt om utvikling av flyktning- og IDP-statistikk, forteller han.

Nina Hanssen

Paradokset er det nå at kollegaer som jobbet med internt fordrevet flyktninger, selv har blitt flyktninger. Og selv om familien er i Norge, så er det fortsatt mye turbulens rundt dem.

På Majorstua politistasjon fikk de på lørdag beskjed om at familien måtte rett til Råde for å registreres og sjekkes. Alle som kommer fra Ukraina får bli i Norge på ubestemt tid uten visum – men fremtiden er uviss. For hvor skal de dra etterpå? Kan de jobbe, gå til lege eller være i barnehage?

Roll-Hansen har mange tanker om situasjonen og forstår at alle som kommer til Norge må registreres i systemet for at de skal få hjelp, men han registrerte med egne øyne at overgangen til «leiren» i Råde ble tøff for barna. Han etterlyser mer fleksibilitet.

– Særlig var det ille i går kveld, da brannalarmen gikk i mottakssenteret og alle måtte ut i kulden enda en gang, forteller han stille.  

Slik hjelper du Ukraina nå: – Send penger til de store hjelpeorganisasjonene, sier LO

Traumer og barnetegninger

Selv om Roll-Hansen vet de blir tatt vare på av myndighetene i Østfold, tror han den lille familien ville fått mer ro hjemme hos han den første tiden.

For to uker siden levde de helt vanlige liv som meg og deg, hadde hus og jobb og barna lekte med sine venner. Så ble livet snudd på hodet over natten. Huset ble ødelagt og Olga, som selv jobbet med å hjelpe internt fordrevne etter uroligheter i øst og på Krim-halvøya i det ukrainske sosialdepartementet, ble selv flyktning.

Hun pakket ned det hun hadde i to kofferter og reiste til Norge via Polen.

– Det var tøft å møte blikket til den livsglade kollegaen som jeg hadde samarbeidet med i mange år da hun kom sammen med sine to små barn og bestemoren.

Privat

NRK filmet den lille familien som kom fra en lang reise fredag formiddag. Så kjørte de hjem til Roll-Hansen for å hvile ut i et døgn før de måtte videre.

Den lille bagen og mobiltelefonen ble med til det nasjonale mottakssenteret, men koffertene og barnetegningen ligger i leiligheten hans.

I krigsområdet: Ukrainsk fagbevegelse hjelper kvinner og barn på flukt med mat, medisiner og tak over hodet

Bærer på tøffe minner og traumer

Den første tiden ble de fratatt mobilene og alle eiendeler som skulle sikkerhetssjekkes. De fikk andre klær og ble innlosjert i telt sammen med flere hundre andre i mottakssenteret.

– Jeg synes det er litt spesielt at de ikke kan bo her. Særlig tror jeg barna har behov for litt ro nå etter mange traumatiske opplevelser, sier Roll-Hansen.

– Barna er fortsatt små og trenger å føle seg trygge nå. Det kan de sammen med mor og bestemor her hos meg, mener han.

Han synes det er bra at både NTL og LO har gitt økonomisk støtte, men tenker at hele det organiserte arbeidslivet bør sørge for at flyktningene som nå ankommer Norge får det trygt og godt.

Olga: – Jeg vil ikke være belastning

Flyktning Olga Zhydetska har følgende appell om sin egen situasjon:

– Jeg er i en veldig dårlig tilstand akkurat nå og jeg klarer ikke helt å samle tankene. Men hvis jeg skal tenke på hva jeg ønsker for fremtiden, er det viktigste å skaffe meg en jobb. Jeg trenger å jobbe for å forsørge mine barn. Fra før er jeg vant til å jobbe hardt og det vil jeg fortsette med, sier hun.

Hun er ressurssterk og ønsker ikke å være en belastning for det norske samfunnet.

– Jeg er takknemlig for at Dag Roll-Hansen inviterte oss etter at vi hun unnslapp krigen. For ti dager siden levde vi livene våre som normalt. Jeg håper og ber om at barna mine klarer å komme seg videre, selv om de har sett mye. Jeg ønsker at barna skal i barnehagen. De har kun med seg litt klær og ting, da vi ikke fikk plass til mye i vår bagasje. I tillegg trenger vi et sted å bo. Men det viktigste for meg nå, er å komme i arbeid. Hvis jeg får en jobb, vil alt bli bra, sier hun.