Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Det var sterk motstand mot domstolsreformen til Solberg-regjeringen før denne ble innført for nærmere tre år siden. Norge gikk fra å ha 60 selvstendige tingretter til kun 23.

Mange medlemmer i NTL Domstolene fryktet at en sammenslåing til større enheter ville føre til et dårligere tilbud for innbyggerne. Og kanskje ville ikke alle ansatte kunne fortsette i stillingene sine.

Justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet (Sp) har vært en sterk pådriver for å reversere reformen.

Gjennom Hurdalsplattformen gjorde Sp sammen med Arbeiderpartiet (Ap) det klart at domstolskartet skulle gjenoppstå slik det var før endringene som trådte i kraft mai 2021. Men så langt har lite skjedd, til tross for at forslaget om reversering var på en omfattende høringsrunde våren 2022.

Mange begynner å bli utålmodige.

– Det er slitsomt å gå slik og ikke vite hva som skjer videre, sier lederen av NTL Domstolene, Wenche Nilsen, med 370 yrkesaktive medlemmer i ryggen.

Hun opplever at en del administrative ledere ikke våger å sette i verk tiltak fordi de ikke vet hva som dukker opp rundt neste sving.

Opp i Høyesterett: Staten fratok overtallige domstolslederne lederrollen

– På overtid!

På Fagernes i Valdres føler Bjørg Eva Storrø på noe av det samme.

Tidligere var de en selvstendig tingrett. Nå er de ett av fire rettssteder samlet under navnet Vestre Innlandet tingrett, sammen med Gjøvik, Lillehammer og Vågå. Administrasjonen med sorenskriver og administrasjonssjef holder til i Gjøvik.

– Det hadde vært fint med en avklaring snart. De er virkelig på overtid, sier hun til NTL-magasinet.

Selv ser hun helst at de fortsetter med dagens ordning. Det til tross for at hun opprinnelig ikke ønsket noen reform.

– Vi i Valdres tingrett var nok ikke blant de aller mest kritiske. Men vi var skeptiske, ja. Vi syntes det fungerte greit å være noen få personer som jobbet med et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Vi var som poteter, vi kunne litt om alt og mer enn det som egentlig krevdes.

De var altså ikke mye lysten på å gjøre endringer.

– Men da reformen først var vedtatt, måtte vi jo bare gå inn i det med et åpent sinn. Det var ikke noe poeng å stritte imot, vi måtte gjøre det vi kunne for å få det til å fungere.

Et større fellesskap, også sosialt

I prosessen som fulgte, mistet de sorenskriveren, som var tingrettens øverste leder. Nå er de to saksbehandlere, en tingrettsdommer og en dommerfullmektig på kontoret. Sorenskriveren er bare på Fagernes en gang i måneden, administrasjonssjefen kanskje to ganger.

Storrø forteller at med den nye tingrettens langt flere saksbehandlere, samlet sett, har det blitt mer spesialisering av arbeidsoppgavene. Og dermed mer fordypning og spisset ekspertise.

Med på kjøpet har de fått et større fellesskap, både faglig og sosialt, som hun nødig gir slipp på.

– Er det noe vi lurer på, kan vi høre med saksbehandlerne på de andre rettsstedene som kanskje sitter på andre typer erfaring. Vi har flere å spille på og trenger ikke lenger «plage» dommeren.

Etter å ha jobbet slik noen år, er Storrø bekymret for hva som vil skje dersom de skal tilbake til den gamle strukturen. Hun sier at de siste årene har de mistet mye av den tidligere breddekompetansen.

– Flere har sluttet eller gått av med pensjon. Og de nye som har begynt, har ikke den samme kunnskapen om smått og stort.

Storrø påpeker at til lengre tid politikerne bruker på å gjennomføre en eventuell reversering, til vanskeligere blir det til å starte opp på nytt.

– Jeg tenker at de har dårlig tid!

Mange har skiftet standpunkt

NTL var i utgangspunktet negativ til Solberg-regjeringens reform og reduksjonen i antall tingretter. I årene som har gått, har de sett at reformen fungerer noen steder, andre steder ikke.

Ansatte som i utgangspunktet var negative, er nå positive, og det motsatte. Men uansett er det på tide med en avklaring, mener landsforeningens leder, Wenche Nilsen.

Det er nå nærmere to år siden NTL sendte inn et svar til Støre-regjeringens høringsrunde om nye endringer i domstolsstrukturen.

En rekke justispolitikere har etterlyst en konklusjon fra regjeringen. Mehl påpeker hver gang i svarene sine at høringsrunden engasjerte bredt og at departementet hennes har mottatt rundt 400 tilbakemeldinger.

Noe svar på når regjeringen kommer til å legge fram et forslag til reversering, har de ikke fått.

Dette liker Nilsen dårlig.

– Nå er det så lenge siden høringssvarene kom inn at de kanskje ikke gjelder lenger. En ny høringsrunde kunne gitt helt andre svar, fordi man nå har mer erfaring med dagens ordning.

Sånn sett hadde Nilsen gjerne sett for seg en ny runde. På den annen side haster det å få landet en varig ordning, og høringer tar tid.

– Det verste akkurat nå, er all usikkerheten. Hvis man hadde visst at «slik blir det», hadde det kanskje vært enklere for folk. Ansatte i domstolene er i utgangspunktet veldig lojale. Men hvis alt fortsatt er i det blå, får man ikke landet. Det går mye energi til å vente og kanskje også håpe på et annet resultat til slutt.

Nilsen har også sett at der hvor ledelsen i tillegg har vært svak til å drifte en felles domstol, kan det ha skapt en ekstra kime til frustrasjon.

Hardanger ble til Hordaland

Da NTL-magasinet besøkte Hardanger tingrett høsten 2020, var domstolsreformen ennå ikke iverksatt. De ansatte, blant andre lokal tillitsvalgt Hilde Opedal, var svært motvillige til å slå seg sammen med Bergen.

Opedal fryktet at nærområdet ikke lenger skulle ha noe fungerende rettslokale når politikerne på Stortinget er ferdig med å endre domstolsstrukturen.

– Det er viktig at folk får en mulighet til å protestere mot det de er anklaget for. Mange har et behov for å møte opp og forklare seg. Hvis man legger store hinder i veien, som veldig lang reisevei, skaper dette stor avstand mellom makta og den vanlige borger, sier NTL’eren.

Etter tre år med den nye ordningen, har Opedal fortsatt Lofthus som arbeidssted, men med Hardanger tingrett har skiftet navn til Hordaland tingrett.

Hun har ikke blitt mer positiv etter endringen.

Hilde Opedal, saksbehandler i Hordaland tingrett, rettssted Lofthus.

Eivind Senneset

– Med færre sorenskrivere, og der ingen av disse har kontor i Distrikts-Norge, er det ingen embetsledere som kan fronte meningene fra distriktene, sier hun.

Opedal har videre observert at når reformen først er vedtatt, har den enkelte sorenskriver stor makt til å tolke hva Stortinget har vedtatt. For eksempel hva som skal være minimumsbemanningen ved hvert kontor.

– Det er derfor det er så viktig med reversering og flere selvstendige sorenskrivere i Distrikts-Norge. Bare slik kan man ivareta befolkningen sine behov for domstolstjenester og andre juridiske tjenester. 

Budsjettet skåret til beinet

Lederen av Nilsens forening, NTL Domstolene, mener at det kanskje aller største problemet akkurat nå, er finansieringen av etaten. Eller mangelen på finansiering.

– Sammenslåingen har ført til færre ledere, noe man på sikt vil tjene litt penger på. Men når ledere og dommere må reise mye til «underavdelingene», er dette også en kostnad. Det koster også en del å opprettholde alle rettslokalene.

– De siste årene har det driftsbudsjettene vært helt strupt, i tillegg til at vi hadde full ansettelsesstopp i hele 2023. Jeg vet ikke hvordan vi skulle klart oss om det ikke hadde vært for SVs budsjettforlik med regjeringen for 2024.

Nilsen ønsker varig økte driftsrammer framover, slik at det blir mulig å drifte rettsstaten på en forsvarlig måte.

– De har skåret oss helt inn til beinet. Det er ikke mer å ta av.