Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Vi er jo avhengige av på bruke sosiale medier for å nå ut til folk, sier Håkon Bjørngård, som jobber med kommunikasjon i statsforetaket Enova SF.

I lengre tid har de brukt Facebook, Linkedin og Instagram aktivt, men nå tester de også ut Hudd – en norskutviklet plattform bygget rundt verifiserte personer og organisasjoner.

– Den virker mye bedre, mer ekte og har bedre personvern, sier rådgiveren.

Da han registrerte Enova på plattformen og delte noen innlegg, fikk han mye respons.

Vokser jevnt og trutt

Enova er ikke alene om å tenke i de baner. I april passerte Hudd 200.000 brukere. Det er relativt lite sammenlignet med for eksempel Facebook, der rundt 3,5 millioner nordmenn har opprettet en konto.

Men Hudd vokser jevnt og trutt og brukes i dag av over 750 organisasjoner, noen titalls kommuner og en lang rekke privatpersoner.

Miljødirektoratet er i en test- og utforskningsfase der de jobber med å finne en passende form for tilstedeværelse på Hudd. Så langt er kommunikasjonsdirektør Kjetil Hillestad godt fornøyd med opplevelsen.

Kommunikasjonsdirektør i Miljødirektoratet, Kjetil Hillestad

Geir Mogen

– Vi har vært på Hudd i underkant av to måneder. I denne fasen holder vi bruken enkel, samtidig som vi samler erfaring og vurderer hvordan kanalen kan brukes videre, sier han.

For Hillestad handler dette både om å nå ut med viktig miljøinformasjon og å være til stede der folk er, samtidig som de utforsker norske, åpne alternativer i sosiale medier.

– Mye av innholdet vi publiserer på Hudd, deler vi også i andre kanaler som Facebook og Instagram, der vi i dag når bredt ut til allmennheten.

Ble overbevist

Den første statlige etaten til å ta i bruk Hudd, var Riksantikvaren. Kommunikasjonsrådgiver Øyvind Aase Fluge sier i en pressemelding at det viktig for offentlige virksomheter å være til stede der folk er.

– Vi, som mange andre aktører i det offentlige, har som del av vårt samfunnsoppdrag å nå ut med informasjon til befolkningen. Vårt viktigste publikum er de som bor i Norge, og vi håper og tror at Hudd vil være en god kanal for oss.

Håkon Bjørngård i Enova sier han ble overbevist da han hørte hvordan Riksantikvaren brukte Hudd.

– Nå bruker jeg plattformen hver dag, sier Bjørngård som tidligere har jobbet med ulike sosiale medier for NRK.

Håkon Bjørngård i Enova bruker HUDD hver dag på jobben.

privat

Noe av det han liker, er at det er mindre reklame og at man har man har bedre kontroll på hva som kommer inn på siden.

– Jeg er positivt overrasket, sier han.

Bjørngård likte spesielt godt at de skulle registrere seg og starte opp, fikk de hjelpe av ekte mennesker. Det føltes mindre upersonlig enn hos de andre aktørene i dette markedet.

Viktig valg

Jonas Floberg Åkre er ansvarlig for partnerskap i Hudd AS som fysisk holder til i Oslo sentrum. Han synes det er flott at flere offentlige etater velger Hudd i tillegg til andre plattformer.

– Offentlig sektor kommuniserer med innbyggere på vegne av fellesskapet. Da bør plattformen reflektere de samme verdiene: Åpenhet, trygghet og relevans, og det er slik vi jobber, sier han.

Åkres oppfatning er at de globale plattformene er bygget for å maksimere tid brukt i appen, ikke for å sikre at innbyggerne faktisk får med seg det de trenger å vite.

– Algoritmene prioriterer det som skaper sterkest reaksjon, og lokalt og nærliggende innhold drukner blant underholdning, KI-videoer og poster du ikke vet om er sanne eller ikke, sier han.

Åkre hevder at Hudd bygd for det motsatte.

– Hos oss vises innholdet uten konkurranse fra globale nyhetsstrømmer eller betalt innhold som presser seg forbi. Vi ser tydelig at offentlige profiler på Hudd opplever høyere engasjement enn på andre plattformer, nettopp fordi vi kun har ekte, verifiserte brukere, sier han.

Positivt, mener forbundsleder

Forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL) med medlemmer i statlig sektor, mener utviklingen er positiv. Hun peker på at dagens digitale infrastruktur i stor grad styres av selskaper utenfor Norge, der brukernes data er en handelsvare og innsynet er begrenset.

– Forhåpentligvis er dette starten på en større reorientering. Det handler om digital suverenitet og kontroll over egne data, sier hun.

Kjersti Barsok i NTL er positiv til at flere etater tar i bruke HUDD.

Ole Palmstrøm

Barsok viser til at NTL sammen med Forbrukerrådet og 23 andre organisasjoner har bedt regjeringen ta grep:

Norge må frigjøre seg fra avhengigheten av de globale teknologigigantene. Ifølge henne handler ikke dette bare om teknologi, men om makt.

– Når offentlige etater kommuniserer gjennom kommersielle plattformer, skjer det på vilkår satt av selskaper med helt andre interesser enn fellesskapet. Algoritmer bestemmer hva som når fram, og data om innbyggerne samles inn og brukes uten full åpenhet.

– Alternativer som Hudd utfordrer denne modellen. Her er målet ikke å maksimere oppmerksomhet, men å bygge trygge, transparente fellesskap uten skjult sporing eller salg av brukerdata, sier hun.

Ønsker samfunnsansvar

Skaperne av Hudd sier at de ønsker å ta et samfunnsansvar.

– For statlig sektor er det også et spørsmål om omdømme og ansvar. En statlig etat som velger Meta som primærkanal gir implisitt legitimitet til en plattform som viser svindelannonser og som lever av å selge brukerdata, sier Jonas Floberg Åkre.

Han er stolt over at Hudd er norskutviklet, opererer etter norske og europeiske regler, og er gratis for kommuner, biblioteker, offentlige etater og frivillige organisasjoner.

– Det er et bevisst strategisk valg fra vår side, og vi mener det er viktig å senke terskelen for å flytte kommunikasjonen til en tryggere og mer verdibasert plattform.