JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsoppgjøret: «Det viktigste er å få uttelling for de mange, ikke for de få»

«Hvis ikke siste tilbud innebærer at en stor andel av potten går til generelle tillegg som kommer alle til gode, så er vi klare for streik» skriver Torgeir Homme, nestleder NTL NAV.
FORHANDLER FOR STATSANSATTE: Her er forhandlingslederne på vei inn til kravsoverlevering ved starten av lønnsoppgjøret i staten. Fra venstre: LO Stats leder Egil André Aas, Pål N. Arnesen fra YS Stat og Anders Kvam i Akademikerne.

FORHANDLER FOR STATSANSATTE: Her er forhandlingslederne på vei inn til kravsoverlevering ved starten av lønnsoppgjøret i staten. Fra venstre: LO Stats leder Egil André Aas, Pål N. Arnesen fra YS Stat og Anders Kvam i Akademikerne.

Ole Palmstrøm

I dag setter partene i staten seg til forhandlingsbordet på nytt, etter at siste runde endte med brudd. Vi får håpe riksmekleren kan bidra til at partene blir enige om en rettferdig fordeling av lønnsmidlene.

I dypdykket i detaljene er det en fare for at man ikke ser skogen for bare trær. Det viktigste er å få uttelling for de mange, ikke for de få.

Hvis ikke siste tilbud innebærer at en stor andel av potten går til generelle tillegg som kommer alle til gode, så er vi klare for streik!

Her kan statsansatte bli tatt ut i streik fra fredag

NTL NAV har nesten 6000 medlemmer i staten og vi krever lønnsøkning til alle sammen! Hvis du er blant de som tenker på lønn som belønning, så stusser du kanskje over det. Alle gjør vel ikke akkurat det samme og akkurat like mye? Det er riktig, men på tross av dette mener vi at generelle tillegg er den mest rettferdige måten å fordele pengene på. Det er de ansatte som gruppe og ikke enerne som utgjør oljen i maskineriet for velferdsstaten vår. Og hvem er enerne? I lokale forhandlinger har trynefaktor og telle-syke lett for å vinne fram. Alle fortjener lønnsutvikling, og det ikke er nødvendig å sløse bort masse tid på lokale forhandlinger.

Selv om de som sitter i forhandlingsrommet under lokale forhandlinger forsøker å fordele pengene på en hederlig måte, så er ikke det like enkelt i lokale forhandlinger som i de sentrale. For et lønnstrinn er ikke et lønnstrinn. Forskjellen mellom lønnstrinn 45 og 46 er 6000 kroner, mens forskjellen mellom lønnstrinn 70 og 71 er 15000 kroner. En tilsynelatende rimelig fordeling av ett lønnstrinn til alle er altså langt fra rettferdig. Og det er ikke alltid potten er stor nok til at alle medlemmene får uttelling i det hele tatt.

Det er heller ikke slik at generelle tillegg gir alle det samme. De økte lønnsmidlene som fordeles i oppgjørene går på toppen av det man har fra før, og ofte gjennom prosenttillegg. Dette er en grunnleggende urettferdig måte å fordele på, da det betyr større tillegg jo høyere lønn du har fra før.

Sjekk lønna di: Så mange lønnstrinn må du som statsansatt ha fått for å beholde kjøpekraften

Lønnsnivået er vurdert ved ansettelse basert på arbeidsoppgaver og ansvar, og det er ingen grunn til at lønnsforskjellene skal fortsette å vokse hvert lønnsoppgjør. Det er rom for forbedring i denne måten å gjøre det på (forbedringen heter flate kronetillegg), men generelle tillegg sikrer i det minste alle en lønnsutvikling. Dette står i sterk kontrast til hva som kan skje når pengene fordeles i lokale forhandlinger, så det siste vi vil ha er det forhandlingssystemet som arbeidsgiver og Akademikerne har blitt enige om.

Med mindre partene kan bli enig om flate kronetillegg øker altså forskjellene gjennom yrkeslivet. Men det stopper heller ikke der. For lønna skal bli til pensjon. Og i år er det ekstra viktig å løfte alle, siden lønna man har 31. desember 2019 får stor betydning for fremtidig pensjon for alle som har opptjening i det gamle pensjonssystemet. Siste sjanse for å øke verdien er i årets oppgjør. Det vil ikke kunne kompenseres for uten at man må jobbe lenger. Og akkurat det er lettere for en professor ved UiO eller en seksjonssjef i NAV enn det er for renholderen og teknikeren.

ph

Våre medlemmer utfører mange essensielle oppgaver på vegne av velferdsstaten, enten de saksbehandler en søknad om arbeidsavklaringspenger, snakker med en arbeidsledig ungdom om mulighetene i arbeidslivet eller monterer en heis i en eldrebolig. De konkurrerer ikke med hverandre, men drar i samme retning til det beste for borgerne. Alle jobber ikke i nøyaktig samme tempo og alle jobber ikke over gjennomsnittet raskt (som om det skulle være mulig). Kvaliteten i oppgaveløsningen kan variere noe, ofte omvendt proporsjonalt med tempoet. Men de er alle viktige for at hjulene i velferdsmaskineriet skal fortsette å gå rundt, og fortjener alle å bli anerkjent for den jobben de gjør.

Dette gjelder ikke bare NAV-ansatte, men ansatte i staten generelt. Vi er stolte forvaltere av velferdsstaten og går på jobb hver dag for å hjelpe andre mennesker og for å bidra til å løse samfunnsoppdraget. Er det verdt noe, må det bety at store generelle tillegg er en del av forhandlingsresultatet. Lønnsoppgjøret er en anledning til å si takk for innsatsen til hverdagssliterne. Vi venter spent på budskapet fra partene og riksmekleren.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse