Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

I et vanlig år, er det rundt 4000 som melder seg inn i NTL, altså omtrent 330 hver måned i snitt. 650 innmeldinger er dermed et svært godt tall for forbundet.

Verveansvarlig Marit Bjerke på forbundskontoret mener det hovedsakelig er to forklaringer:

Generalstreiken utløst av oppgjøret mellom LO og NHO, og en video som ble lansert like etter at LO-forbundene i statlig sektor hadde forhandlet fram et uvanlig godt resultat.

I videoen som ble lagt ut på Facebook og Instagram, blir seerne gjort oppmerksom på muligheten for å sikre seg en lønnsøkning på 31.000 kroner.

Dette var det generelle tillegget som ble forhandlet fram i oppgjøret i staten. I videoen ble det gjort oppmerksom på at hvis man var uorganisert og ville sikre seg et slikt påslag på lønnen, måtte man melde seg inn før 1. mai.

Rundt 400 av innmeldingene kom i kjølvannet av at videoen ble publisert. 158.000 personer hadde vært inne og kikket på den, og 11 prosent hadde klikket seg videre til NTLs nettside.

Marit Bjerke mener de traff godt med både budskap og timing:

– Dette var det rette tidspunktet for å si til folk at det var lurt å melde seg inn.

Gleder seg over resultatet

Flere av foreningslederne i NTL uttrykker stor glede over årets resultat i lønnsforhandlingene. Sturla Søpstad, leder av NTL NTNU, var for noen måneder siden innstilt på å streike for et godt resultat.

– Vi må forberede oss på en streik, og tørre å ta den selv om vi skulle tape så det synger. Medlemmene forventer at vi skal stå på kravene for å få gjennomslag, sa han til FriFagbevegelse.

Nå er har godt fornøyd med det som ble oppnådd gjennom forhandlingene.

– Jeg skulle gjerne hatt alt fordelt på sentralt hold, det var jo kravet vårt. Men jeg kan ikke huske at vi har fått så store sentrale tillegg tidligere, så det er bra. Det treffer medlemsmassen godt.

Årets oppgjør endte med at 85 prosent av potten skal fordeles sentralt og 15 prosent lokalt. I fjor var tallet 70 mot 30.

Basert på tall fra SBU over avtaleområdet til LO Stat og YS Stat, kan man slå fast at rundt 75 prosent av medlemmene fikk reallønnsøkning gjennom det sentrale oppgjøret.

Ansatte på de laveste trinnene fikk et lønnshopp på over 9,5 prosent, mens for de som ligger aller høyest, ble økningen på beskjedne 2,3 prosent, siden alle fikk samme økning i antall kroner.

Flertallet fikk reallønnsøkning

Ellen Dalen, første nestleder i NTL, sier at de er veldig fornøyd med at alle fikk det samme denne gangen, i den sentrale delen av oppgjøret.

– 31 000 kroner betyr selvsagt aller mest for de med de laveste lønningene, og vi har altfor mange lavtlønte i staten. Men dette er en bra lønnsøkning for alle. Man skal være ganske fartsblind om man ikke merker et påslag på 31 000. De er det ikke så mange av i staten.

Det at så mange som 75 prosent får økt reallønn, mener Dalen viser at det går fint an å ivareta den store helheten samtidig som man løfter lavtlønte og tar et stort skritt på veien til likelønn.

Når det gjelder fordelingen av den lokale potten, forventer Ellen Dalen at regjeringen tar ansvar som arbeidsgiver og ber virksomhetene sørge for at utjevning er et mål for lokale arbeidsgiverrepresentanter.

Erfaringen fra tidligere oppgjør er at lederne ønsker å bruke pengene til å prioritere enkelte arbeidstakere og sikre det de selv definerer som nøkkelstillinger.

Analyse: Mange fryktet bråk under lønnsoppgjøret for offentlig ansatte. Hvorfor er alle fornøyde?

Bra for kokker i Forsvaret

NTL Forsvar hadde helst sett at hele rammen ble fordelt sentralt, men er likevel fornøyd med resultatet:

– Samme kronetillegg til alle er veldig positivt, sier nestleder Rune Bjørseth.

Noen av gruppene som kommer spesielt godt ut hos dem, er kokker, driftsteknikere og renholdere. Man kunne kanskje tro at de høyest lønte ville protestert på en lønnsøkning som ligger godt under prisstigningen, men det er ifølge Bjørseth slett ikke tilfelle:

– Ingen har tatt kontakt for å klage. Til og med de høytlønte gir uttrykk for at det er nødvendig med en slik innretning og at de støtter denne lønnspolitikken, sier han.

LO og YS har samlet den tariffavtalen med flest medlemmer i Forsvaret. Dermed følger de uorganiserte også deres avtale og får det samme kronetillegget.

Det gjenstår fortsatt å fordele over 90 millioner kroner gjennom lokale forhandlinger. Bjørseth påpeker at dette er en god del penger, men likevel mindre enn det ledelsen de siste par årene har delt ut på såkalt «særskilt grunnlag». Midler som brukes for å rekruttere og beholde personer ledelsen mener er viktige.

– Dette skaper skjevheter som vi ønsker å rette opp igjennom de lokale forhandlingene.

Under hovedoppgjøret om et år håper NTL Forsvar at det vil være mulig å nærme seg den tidligere løsningen med én tariffavtale i staten. Pr i dag er Unio og Akademikere på en egen avtale. Dette mener Bjørseth er altfor ressurskrevende, både når det gjelder forhandlinger og administrering.

Mye delt: Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?

Fortsatt på bunn

«Statens sentralbord» i Engerdal i Innlandet har mange lavtlønte. De lavest betalte her tjente før årets oppgjør 429.600 kroner. Altså langt under LOs terskel for lavlønn: 490.230 kroner.

Selv førstekonsulent Tor Michael Ingelsrudøyen med 23 års ansiennitet i staten lå under lavlønnsterskelen, med 483.000 kroner i årslønn.

Et kronetillegg på 31 000 er svært velkomment på denne arbeidsplassen. Både Ingelsrudøyen og tillitsvalgt Vivian Vestad setter pris på innsatsen fra NTL og LO Stat i forhandlingene. De påpeker samtidig at det fortsatt er ein vei å gå.

– Alle monner drar. Men et kronetillegg til alle utjevner ikke alle forskjeller. De lavest lønte fortsetter å være nederst, også etter et slikt oppgjør.

Vestad legger til at de vil kjempe videre i de lokale forhandlingene.

Mye lest: Dette er den vanligste lønna i Norge