Integrering
Ukrainske Oleksander vil jobbe: – Får ikke hjelpen jeg trenger
28-åringen er utdannet psykolog. Men i Norge jobber han deltid på en pizzarestaurant.
Han snakker ofte med familien hjemme i Ukraina. – De er alltid positive og forteller meg at de er glad i meg, og at jeg kommer til å klare meg her. Nå har jeg ikke sett dem siden jeg dro derfra i 2022.
Erlend Tro Klette
Saken oppsummert
guro@lomedia.no
Da vi møtte Oleksandr Koznaushenko i februar 2023, hadde han håp for framtida.
Han hadde begynt å lære seg norsk, hadde praksisplass som servitør og bidro på det ukrainske senteret i Tønsberg.
Tre år senere møtes vi i Oslo.
– Håpet mistet jeg for lenge siden, forteller 28-åringen.
– Jeg er nysgjerrig på hva som kommer til å skje i morgen, men jeg tør ikke håpe – da er det så lett å bli skuffet.
Da livet snudde
24. februar 2022 våknet han av høye smell utenfor leiligheten i Kyiv.
– Jeg trodde det var den bråkete naboen som holdt på igjen, sier han og smiler litt.
Fem timer senere sto russiske tanks i gatene.
Han hadde nettopp fullført en seks år lang mastergrad i psykologi fra Universitetet i Kyiv. Drømmen var å hjelpe mennesker.
I dag serverer han pizza på Majorstuen én dag i uka.
– Jeg vil jobbe. Jeg vil forsørge meg selv. Men jeg føler ikke jeg får den hjelpen jeg trenger.
Over 100.000 til Norge
Utlendingsdirektoratet opplyser at over 102.000 ukrainere har fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge siden fullskalainvasjonen.
Ifølge United Nations High Commissioner for Refugees har 5,9 millioner ukrainere flyktet fra landet.
Ved inngangen til 2025 var 71.313 ukrainere bosatt i Norge. Nær 27.000 er nå i jobb, ifølge regjeringen. Sysselsettingen øker.
Samtidig er mange avhengige av støtteordninger.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener sosialhjelpstallene fortsatt er for høye.
– Sosialhjelp skal være en midlertidig ordning, og er samfunnets siste sikkerhetsnett, sier hun til NTB.
I januar varslet regjeringen en stor omlegging: Flyktninger skal ikke lenger ha rett til sosialhjelp og bostøtte de første fem årene. I stedet kommer en ny integreringsstønad.
Det skal lønne seg mer å jobbe, og det innføres aktivitetsplikt.
– Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, sier Stenseng.
Tunge år
Oleksandr flyttet fra Tønsberg til Oslo i 2024. Da gikk også norskopplæringen ut.
Siden har han hatt korte deltids- og tilkallingskontrakter i restaurant, bar og hotell.
– Jeg har jo lyst til å klare meg selv. Men jeg er helt avhengig av sosialhjelp fra Nav.
Han snakker fort og tydelig reflektert.
Som psykolog vet han hva som er viktig når livet butter imot.
Han starter alltid dagen med kald dusj. Han gjør yoga. Skriver litt. Spiser en god frokost. Er sosial.
Likevel har de siste to årene vært tunge.
– Jeg har vært deprimert. Det har vært vanskelig å jobbe med norsken.
ENGASJERT: På ukrainasenteret "Vi sammen" i Tønsberg var han med å pakke esker, lærte barna å spille gitar og hjalp voksne med data og internett. Bildet er fra 2023.
Eirik Dahl Viggen
Fire år med krig
Fire år etter invasjonen besøkte i går statsminister Jonas Gahr Støre Kyiv for å markere årsdagen.
Norge har bevilget 70 milliarder kroner i militær støtte i år, i tillegg til 15 milliarder i sivil hjelp.
– Ingen fred for Ukraina uten Ukraina, sier statsministeren til NTB.
For Oleksandr handler krigen ikke om tall og milliarder.
Bestekompisen hans kjemper ved fronten. De snakker ofte sammen.
– Det er helt forferdelig.
Selv er han fritatt militæret på grunn av en medfødt funksjonsnedsettelse.
Skaper rommet han drømmer om
Familien bor fortsatt i Zaporizjzja.
Selv ser han ikke for seg å flytte tilbake. Nå tenker han på Norge som sitt hjem.
Men han orker ikke følge for mye med på nyhetene.
– Jeg vil ikke være med på det spillet og nære det ved å snakke så mye om det.
Han er lei av spørsmål om politikk. Lei av å forklare hvorfor han snakker både ukrainsk og russisk flytende.
Det som får ham til å smile, er dyr. Og å hjelpe andre.
I dag, onsdag inviterer han for første gang andre ukrainere til å møtes på Deichman Bjørvika i Oslo.
Et rom for å snakke sammen.
– Alt vi trenger er kjærlighet, sier han.
Og så avslutter han:
– Vi er bare mennesker og vi trenger hverandre.
BIBLIOTEKET: Oleksandr leser mye og har brukt mye tid på biblioteket i Bjørvika. Her finnes det et knippe litteratur på ukrainsk.
Erlend Tro Klette
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser

