Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

LO Stat har i flere år prøvd å få gjennomslag for en pensjonsordning i kultursektoren med en ytelse som er både livsvarig og kjønnsnøytral. De mener det da er en forutsetning med en såkalt hybridordning. Flere av de streikende medlemmene ga på første streikedag uttrykk for frustrasjon over at motparten Spekter mener innskuddsordningen også kan betraktes som kjønnsnøytral.

Erlend Tårnesvik Dreiås, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Det Norske Teatret, sa det slik:

– Fakta er at kvinner lever lengre enn menn, og når du har en pensjon som du må ta ut over et visst antall år, så kommer kvinner dårligere ut, sånn er det bare. Det er irrelevant om innbetalingen er den samme for begge kjønn, det er uttaket som betyr noe når du står der som pensjonist.

Tånesvik Dreiås støttes av Axel West Pedersen, professor ved velferdsforskningsinsituttet NOVA:

– Det er helt åpenbart at man ikke får ut den samme ytelsen for kvinner og menn livet ut, dersom innskuddet er likt for alle ansatte. Skal man få til det, må arbeidsgiver betale inn noe ekstra for de kvinnelige ansatte, men vi snakker neppe om mer enn kanskje en halv prosent i økte kostnader per ansatt.

Bergen: Plutselig er Ibsens «Et dukkehjem» brennaktuell: – Dette er en kamp for kvinners pensjon

Spekter står på sitt

Fra Spekters side forsvarer adm. dir. Anne-Kari Bratten innskuddspensjonen slik:

– En kvinne kan leve lenger enn en mann – men selvsagt også omvendt. For eksempel vil en som er født i 1994 og tjener 450.000 kroner i året – enten det er kvinne eller mann – med dagens innskuddsordning få utbetalt 114.000 kroner årlig dersom han/hun fordeler utbetalingene over 20 år fra 67 til 87 år. Ved en hybridpensjon, som LO krever, vil den årlige utbetalingen bare bli 98.000 kroner frem til man dør. Med samme lønn og samme opptjeningstid, sparer kvinner og menn med innskuddspensjon opp en nøyaktig like stor pensjonsformue.

Løst i Trondheim: Her har musikere og sangere den pensjonsordningen kulturarbeiderne streiker for

Ansatte kom arbeidsgiver i møte

De ansatte i kultursektoren viste i 2016 forståelse for at det ble for dyrt for arbeidsgiversiden å fortsette med en ytelsesordning som ligger tett opptil den gamle tjenestepensjonen. De gikk derfor med på en midlertidig overgang til innskuddspensjon, under forutsetning av at partene skulle finne fram til en ordning med «kjønnsnøytrale og livsvarige pensjonsytelser».

West Pedersen påpeker at de ansatte tok ansvar for en overgang til en mer håndterbar ordning for arbeidsgiversiden. Han stusser over at Spekter nå ikke vil komme motparten i møte når de ønsker en hybridmodell.

Axel West Pedersen, professor ved velferdsforskningsinsituttet NOVA

Per Flakstad

– Hybridordningen vil når alt annet er likt, være litt dyrere enn innskuddsmodellen, men på langt nær så dyr og uforutsigbar som ordningen man hadde fram til 2016. Og partene avtalte jo at de skulle bli enige om en modell med livsvarige og kjønnsnøytrale ytelser.

Markering i Oslo: Kulturarbeidere marsjerte for pensjonen sin

Hva er kjønnsnøytralt?

Hva som er kjønnsnøytralt, kan man imidlertid diskutere, mener pensjonsekspert i Storebrand, Jon M. Hippe. Selv jobber han med å selge alle typer ordninger til virksomheter som kulturinstitusjonene og ønsker derfor ikke å ta stilling til utspillene fra partene i streiken, men bidrar gjerne med oppklaring av hva dette handler om.

– Mange offentlige utvalg, i Norge og i Europa, har diskutert kjønnsnøytralitet uten å finne en enkel løsning. Hovedprinsippet for et kjønnsnøytralt produkt er at for at man skal kunne ta det samme ut, må kvinner betaler mer inn, eller arbeidsgiver må gjøre det på deres vegne. Det kan potensielt ha en uheldig konsekvens, påpeker Hippe.

Pensjonsekspert i Storebrand, Jon M. Hippe.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det kan gjøre kvinner dyrere i arbeidslivet. Derfor kan det argumenteres for at også en innskuddsordning der man betaler det samme inn, sees på som en variant av kjønnsnøytralitet. Med andre ord bryter ikke en innskuddsordning formelt med nøytralitetsprinsippet i EU-retten.

Menn og kvinner med ulikt ståsted

Hybrid er den modellen som ligger tettest opptil ny offentlig tjenestepensjon. Den er en forsikringsordning der man betaler inn årlige bidrag og får utbetalinger så lenge man lever.

Innskuddspensjon ligner mer på en spareordning og er vanlig i privat sektor. Det beløpet man har spart opp, kan man ta ut igjen over en periode på 10 år. Dør man før alle pengene er tatt ut, kan restbeløpet arves. Men lever man lenge nok, vil kassen på et tidspunkt bli tom.

I innskuddsordningen bidrar ikke mennene i samme grad til kvinnene som de gjør via hybridordningen.

– Derfor kan det være enklere å få gjennomslag for innskuddsordninger på arbeidsplasser med mange menn, slår Hippe fast.

Ulike kostnader for arbeidsgiver

Grunnen til at valg av ordning også er noen arbeidsgiver bryr seg så sterkt om at det ender med konflikt og streik, er kostnadssiden.

– En hybridordning kan ha høyere kostnader for arbeidsgiver fordi det spares mer for kvinner, med mindre man da reduserer sparesatsen for alle, sier Hippe. I tillegg kommer også noen kostnader for de som slutter og får pensjonsbevis. I innskuddsordninger dekker de ansatte disse kostnadene selv.

Om utgiftssiden for arbeidsgiver, gir han denne illustrasjonen:

– La oss si at arbeidsgiver setter av 5 prosent av lønnen hvert år i en innskuddsordning, da må de kanskje sette av 5,5 prosent i en hybridordning for å dekke kvinnetillegget.

Styret i Spekter har frarådet hybrid

Vi har spurt Spekter hvorfor er det så vanskelig å gå med på en hybridordning og om det stemmer at de har styrevedtak på at man ikke skal inn slike ordninger. Adm. dir. Anne-Kari Bratten svarer slik:

Innskuddsordningen gir de ansatte mest pensjon igjen for de pengene som brukes på pensjon, og en eventuell restpensjonsbeholdning går til de etterlatte hvis den ansatte dør. Spekter mener at arv av pensjonsbeholdning er et viktig ansatt-gode, men registrerer at LO ikke er opptatt av det samme. I tillegg er frilansere, som det er mange av i denne sektoren, ikke omfattet av hybridpensjonsordningen. Innskuddsordningen gir også den beste forutsigbarheten for virksomhetenes økonomi.

Våre medlemmer er opptatt av å tilby dagens og fremtidens medarbeidere en best mulig pensjonsordning. Ingen i Norge har en bedre innskuddspensjon enn i disse kulturvirksomhetene. Ordningen har de høyeste sparesatsene loven tillater. 1,5 millioner norske arbeidstakere har innskuddspensjon, og bare 3 prosent av dem har en like god ordning som i kulturvirksomhetene i Spekter. Styret i Spekter har vedtatt å fraråde innføring av hybrid tjenestepensjon.