SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.aker.grimsrud

– Vår bekymring er at demokratiet og lokaldemokratiet blir svekket hvis Norge blir med på en slik avtale. Vi mener vi vil miste kontroll over verktøyene som kan skape et bra samfunn, sier Mette Nord.

Hun understreker at Fagforbundet ikke er imot handelsavtaler.

– Men når spillereglene i avtalen legger opp til at det er den sterkestes rett, er vi nødt til å si stopp, mener Nord.

I praksis mener kritikerne av Tisa at avtalen vil føre til at velferdstjenester som en regjering privatiserer og setter ut på anbud, ikke kan tas tilbake i offentlig regi av en ny regjering senere. At de vil bli låst til evig tid.

Fagforbundet mener kampen mot Tisa er like viktig som EU-kampene i 1972 og 1994.

– Dette bør kunne avgjøres ved en folkeavstemning, sier Nord.

Åpner for privatisering

Tisa er det forkortede navnet på en handelsavtale for tjenestemarkedet som Norge og 49 land, med USA i spissen, i disse dager forhandler om. Landene kaller seg «tjenestenes beste venner» og representerer majoriteten av tjenestemarkedet i verden. Forhandlingene har pågått i snart to år, men ble ikke kjent for offentligheten før i fjor. Flere har kritisert hemmeligholdet rundt avtalen. I juni lekket Wikileaks forhandlingsdokumenter som ga kritikerne bensin til bålet..

– Den nye bølgen av handelsavtaler har ikke noe å gjøre med tollbarrierer og kvoter. Det handler om avregulering og å åpne offentlig sektor for konkurranse, mener Daniel Bertosse, ansvarlig for handelsavtaler i Public Services International (PSI), den internasjonale organisasjonen for arbeidstakere i statlig og kommunal sektor. De har intensivert arbeidet mot Tisa, og i går deltok han på Fagforbundets konferanse om handelsavtalen sammen med organisasjoner, forbund og politiske partier.

– Ville vært dramatisk å stå utenfor

Det var den rødgrønne regjeringa som innledet arbeidet med avtalen i 2013. Daværende statssekretær Torgeir Larsen (Ap) fortalte i går hvorfor regjeringen mente det var viktig for Norge å være med på forhandlingene.

– Konsekvensene av å stille seg på utsiden av Tisa ville vært dramatiske. Avtalen omfatter 70 prosent av tjenestemarkedet. vi måtte være med, sa han under konferansen.

Larsen fortalte at flere premisser skulle ligge til grunn, blant annet at offentlig tjenestesektor ikke skulle være omfattet av avtalen, og det skulle være størst mulig åpenhet knyttet til Norges deltakelse i forhandlingene.

Regjeringen har offentliggjort åpningstilbudet Norge kom med i november i fjor. Der står det at sykehustjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning ikke skal omfattes av avtalen. Men kritikerne er skeptiske. Det er kun noen få land som har offentliggjort sitt åpningstilbud. USAs tilbud skal holdes hemmelig i fem år etter at avtalen er signert eller forkastet. Dermed vet ingen hva Norge må gi i forhandlingene.

– Vi er blitt beskyldt for å se spøkelser på høylys dag, men vi er ikke beroliget. Når vi har en regjering som gjør om privatskoleloven og åpner for kommersielle krefter, gir det grunn til å rope varsko, mener Mette Nord.

– Mer makt til multinasjonale selskaper

– Så lenge ikke alle landene offentliggjør sine åpningskrav, er ikke Norges så verdifull, mener Daniel Bertosse.

Han sier få handelsavtaler binder framtidige regjeringer på den måten Tisa eventuelt vil gjøre på tjenesteområdet.

– Flere steder har mislykkede privatiseringsforsøk blitt tatt tilbake i offentlig regi, men det vil ikke være mulig med Tisa, hevder Bertosse.

Ifølge ham vil regjeringen i Norge ikke kunne fatte beslutninger som hindrer multinasjonale selskaper å etablere seg innenfor de områdene Norge åpner opp for i avtalen.

– Det vil bety at utenlandske multinasjonale selskaper kan saksøke staten hvis et land bryter avtalen, sier han.

Regjeringen avviser privatisering

Fagbladet har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som ikke hadde tid til å svare på spørsmål i dag. De henviser derfor til svar om Tisa på regjeringens hjemmeside.

Regjeringen sier ingen handelsavtaler tvinger myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlige tjenester, og at heller ikke Tisa vil gjøre det.

– I Tisa-forhandlingene er det opp til hvert enkelt land å bestemme, gjennom forhandlingene, hvilke tjenester det ønsker å la utenlandske tjenestetilbydere levere og på hvilke vilkår, skriver departementet på siden sin.

– Unntar viktige områder

Regjeringen minner om at Norge har unntatt viktige offentlige tjenesteområder i sitt åpningstilbud.

– Dette er tjenester der vi ønsker å beholde politisk handlingsrom til å organisere og regulere markedet som vi vil, også i fremtiden. Norge vil derfor stå fritt til å tillate eller forby utenlandske selskaper å tilby slike tjenester i Norge, eller å opprettholde eller innføre ordninger som forskjellsbehandler norske og utenlandske tjenestetilbydere.

Regjeringen avviser også at prosessen er udemokratisk.

– I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av Regjeringen med basis i Stortinget og ved at Stortinget forelegges internasjonale avtaler for debatt og godkjenning. Dette er også tilfellet med Tisa, ifølge regjeringen.