Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

− Vi har et velfungerende arbeidsliv sammenlignet med andre land. Men vi har også krevende utfordringer, sa LO-sekretær Trude Tinnlund, som i går holdt innledning ved åpningen av LOs årlige utdanningskonferanse på Sørmarka i Akershus, som er LOs kurs- og konferansesenter.

p

Hun slo fast at vi i Norge ikke lenger er best i klassen når det gjelder sysselsetting, og at andelen i jobb har falt betydelig gjennom en tiårsperiode.

− Vi ser et begynnende lavtlønnsspor

− Mange av dem som er i randsonen eller utenfor arbeidslivet mangler kompetansen som er nødvendig for varig jobbtilknytning. Nesten 600.000 voksne mangler fullført videregående opplæring. Vi ser et begynnende lavtlønnsspor i lite organiserte deler av arbeidslivet, selv om det i trepartssamarbeidet er enighet om at vi skal satse på kompetanse og ikke på lavtlønnsspor, sa hun.

Det er bred enighet om at arbeidslivet er i rask endring som følge av digitalisering, automatisering og robotisering.

− Samtidig er deler av arbeidslivet der det er små krav til utdanning eller formell kompetanse mest utsatt for automatisering. Her er det også stor konkurranse om jobbene og risikoen for å falle ut av arbeidslivet på mer varig basis er større enn i delene av arbeidslivet hvor vi finner mange med lang utdanning, sa Trude Tinnlund.

LO har fått store gjennomslag, men mener mye gjenstår

LO har fått gjennomslag for mange forslag, som regjeringen har fulgt opp. Trude Tinnlund viste blant annet til at de fleste av de seksten tiltakene i den nasjonale kompetansepolitiske strategien er i tråd med innspill fra LO. Den har et hovedfokus på at voksne innenfor yrkesfag, med liten kompetanse, skal ha prioritet.

p

− Det er enighet om å ta vare på og styrke den norske modellen og å satse på kompetansesporet og ikke lavtlønnssporet. Men regjeringa gir ikke på langt nær de ressursene vi trenger for å ta igjen kompetanseetterslepet og for å få bygget den yrkesfaglige utdanningsretningen ferdig.

Vi har også bedt om en langtidsplan for livslang læring der det settes av betydelige midler innenfor trepartssamarbeidet. Vi har bedt om at det planlegges for hundre tusen fagskolestudenter i løpet av en tiårsperiode, at fagskoleutdanninger og mesterkvalifikasjoner skal styrkes og løftes i kvalifikasjonsrammeverket og at vi får på plass faghøyskoler og at fagskoler bør få et hovedansvar for etter og videreutdanning i digitale ferdigheter blant fagarbeidere, sa Trude Tinnlund.

−Kompetansereformen – et solidaritetsløft

Trude Tinnlund viste til at flere hundre tusen fagarbeidere venter på å få utvikle digital kompetanse som kan sikre dem jobb i møte med det neste industrielle skiftet og utviklingen som ventes av nye offentlige tjenester med velferdsteknologi.

− Kompetansereformen kan bli 2020-tallets solidaritetsløft. Og vi har gode forutsetninger for å få det til, sa Trude Tinnlund.

Liv Sannes: − Vi ser en begynnende todeling av arbeidslivet

Liv Sannes, som er avdelingsleder i samfunnspolitisk avdeling i LO, trakk fram flere utfordringer Norge står overfor.

− Vi ser en begynnende todeling av arbeidslivet, der reallønningene for de ti prosent lavest lønte i privat sektor i løpet av de siste ti årene har stått stille eller gått litt ned, mens andre grupper har hatt en økning på ti til femten prosent, sa hun.

p

Hun slo fast at dette rammer de lite organiserte delene av arbeidslivet hvor fagbevegelsen ikke har den samme kontrollen gjennom lønnsdannelse, og hvor det er en stor konkurranse om jobbene fordi det er mange som mangler utdanning.

− Det er ikke minst på grunn av den historisk høye innvandringen vi har hatt gjennom mange år nå. Det er mye innenfor de yrkesfaglige deler av arbeidslivet at arbeidsinnvandringen har kommet, sa hun.

Høy organisasjonsgrad viktig for velferd og små forskjeller

Liv Sannes trakk fram betydningen av høy organisasjonsgrad for å bevare den norske modellen i arbeidslivet.

− Det er enighet om å ivareta og styrke den norske arbeidslivsmodellen. Det godt organiserte arbeidslivet og en jevn inntektsfordeling har stor betydning for kompetanse og velferd, sa hun.

LO etterlyser også at det satses mer på yrkesfaglig høyere utdanning, nemlig fagskolene.

p

Liv Sannes viste til at det har vært en utdanningseksplosjon fra 1970-tallet hvor det var rundt sju prosent med universitets og høyskoleutdanning mens det nå er over en tredjedel av befolkningen som har det, mens andelen som har høyere yrkesfaglig utdanning, gjennom fagskole, er fortsatt veldig lav, rundt 1,5 prosent.

Mindre penger til fagskoler enn til høyskoler og universiteter

− Utdanningseksplosjonen har i liten grad kommet fagarbeiderne til gode. De har ikke hatt de samme mulighetene til etter- og videreutdanning. Det er ikke like lett å få doble fagbrev for eksempel eller spesialisere seg videre gjennom fagskoleutdanninger, sa Liv Sannes.

Hun slo fast at det offentlige bruker 30 til 40 milliarder kroner på universitets- og høyskoleutdanninger men bare under en milliard på fagskolene.

− I forhold til NHOs kompetansebarometer eller SSBs framskrivninger, som tilsier at det kanskje er nettopp yrkesfaglig kompetanse vi kommer til å mangle, så er det en kraftig ubalanse, sa Liv Sannes.

Tillitsvalgte kan bli nøkkelpersoner i kompetansereformen

I 2019, som LO markerer som Tillitsvalgtes år, var tillitsvalgtes betydning for å bidra til økt kompetanse på arbeidsplassene også tema på LOs utdanningskonferanse i går.

I Fagforbundet pågår det for tida et prosjekt i enkelte fylker hvor målet er å gjøre tillitsvalgte på arbeidsplassene bedre i stand til å hjelpe kolleger til å få mer kompetanse, noe spesialrådgiver i Fagforbundets avdeling Fag, yrke og ungdom, Kristine Hansen, fortalte om.

Prosjektet bygger på erfaringer med tidligere såkalte kompetansetillitsvalgte, som forbundet fant var problematisk fordi de ikke hadde noen hjemmel i avtaleverket.

p

Nå kurser Fagforbundet i stedet tillitsvalgte til å bli kompetanse-veivisere.

− Veivisere er tillitsvalgte som bidrar både overfor arbeidsgivere og medlemmene når det gjelder kompetansearbeid og livslang læring. Dette er en utprøving og vi er inne i den tredje runden. Trøndelag og Nordland deltar nå i kursopplegget, fortalte Kristine Hansen.

Viktig i kursene er å lære å ta i bruk bestemmelser som handler om kompetansetiltak som allerede finnes i avtaleverket.

− Mange arbeidsgivere vil heller hente inn ny kompetanse enn å bygge på den som er på arbeidsplassen. Vi mener at man alltid skal se på hva man kan bygge på for å unngå at stillinger blir slusa ut, sa Kristine Hansen.

Mange deltakere på konferansen

LOs utdanningskonferanse fortsetter fredag, og var fulltegnet med over hundre deltakere da den åpnet i går. Blant gårsdagens innledere var også politisk rådgiver for arbeids- og sosialfraksjonen i Ap, Ståle Grøtte, Fafo-forsker Anna Hagen, direktør i Nifu, Sveinung Skule og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Anders Underthun.

p

Merete Helland fra NNN fortalte om Matindustrien 40, et toårig kompetanseprosjekt mellom NNN, NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge, som NNN tok initiativ til for å få til et kompetanseløft for hele matindustrien.

Sidsel Valum