KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Asbjørn Wahl har vært ansatt og tillitsvalgt i norsk og internasjonal fagbevegelse i mer enn tretti år, inkludert tjue år som rådgiver i Fagforbundet.

Nå blir han straks pensjonist, men går ikke stille ut dørene. Nylig ble han tildelt Den internasjonale transportarbeiderføderasjonens (ITF) høyeste utmerkelse for sin mangeårige innsats der. Forrige uke ga han ut boka «Fagbevegelsen i samfunnskampen» – en samling av den etterspurte analytikerens beste artikler, debattinnlegg, intervjuer og taler.

• Følg oss på Facebook!

Denne uka runder 67-åringen av yrkeskarrieren med en hel konferanse tilegnet sitt politiske virke under overskriften «Kriser og kamp i en utrygg verden».

Overrasket og stolt

Wahl har de siste åra delt sin arbeidstid som rådgiver mellom Fagforbundet og For velferdsstaten. Sistnevnte tverrpolitiske organisasjon arrangerer konferansen som onsdag åpnes av Fagforbundets leder Mette Nord.

– Jeg skal ærlig og oppriktig si at jeg ble skikkelig overrasket da styret i For velferdsstaten vedtok dette her. Men da jeg fikk summet meg, må jeg si at jeg er utrolig stolt over å få en sånn reaksjon på at jeg skal gå av, sier Wahl.

En rekke samfunnsdebattanter fra inn- og utland skal samtale en hel dag om temaer Wahl er opptatt av: En verden i krise og venstresidas utfordringer. Om arbeiderklassen fortsatt kan forandre verden. Og hvilken rolle fagbevegelsen kan spille? Alvorlige saker med andre ord.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HEDRET: Her har Sbjørn Wahl nettopp mottatt ITFs høyeste utmerkelse for sin mangeårige innsats.

Privat

Ta misnøyen på alvor

Hovedbudskapet i rådgiverens nye bok er at fagbevegelsen og venstresida må tenke nytt og utvikle reelle og troverdige løsninger hvis den skal hamle opp med høyrepopulister og mer ytterliggående samfunnskrefter.

– Du sier at venstrepartiene må ta misnøyen på alvor, og at fagbevegelsen må føre ærlige debatter for å revitalisere seg. Hva legger du i det?

– Jeg tror det er nødvendig for fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen å stille seg sjøl spørsmålet: Hvorfor klarer ikke vi å organisere disse massene av misfornøyde, sier Wahl. Han er ikke i tvil om at det er misnøyen som bringer folk over i høyrepopulisme.

– Problemet er at store deler av arbeider- og fagbevegelsen ikke erkjenner at det går an å være misfornøyd i dagens samfunn. De tror at vi lever i verdens beste samfunn. Så ser de ikke alle problemene som folk møter i hverdagen sin.

• «Når folk får det dårligere, vender man seg til det populistiske»

Strømmer mot høyrepopulisme

Det kan for eksempel handle om mindre makt, dårlig behandling eller at flere jobber uten fast ansettelse.

– Alt dette skaper utrygghet, og folk blir irriterte og opprørte. Jeg ser ikke at venstresida og fagbevegelsen i tilstrekkelig grad har tatt dette innover seg. Da er det lett å gå til disse høyrepopulistene som skylder på innvandrere eller alt annet enn de reelle årsakene.

– Men ledelsen i for eksempel Fagforbundet vil nok si at dette snakkes om hele tida?

– Ja, men de snakker ikke tilstrekkelig om hva som er vårt problem. Hva er det vi gjør galt? Hva er det vi ikke mestrer? De som strømmer mot høyrepopulisme, er jo potensielt våre folk alle sammen.

– Fagbevegelsen står da på mot for eksempel økt midlertidighet og svekkelse av arbeidsmiljøloven?

– Jada, og det har hjulpet litt. Men spørsmålet er hvorfor vi ikke har makt nok til å stanse dette? Hvorfor har vi ikke makt og visjoner til å slåss for et annet og bedre samfunn? Jeg tror det også har betydning at man skaper en tro og visjon hos folk. Det var jo det som var drivkraften i fag- og arbeiderbevegelsens barndom. Man hadde en stor kollektiv bevegelse som kjempet for et annet samfunn. Der folk skulle slippe utrygghet, fattigdom og elendighet.

• – Det er liten eller ingen forskjell på sosialdemokratiet og den tradisjonelle politiske høyresiden lenger. Dette ser folk.

Den fordømte arbeidslinja

Wahl minner om at vi er flere ganger rikere i dag enn vi har vært noen gang i historien. Likevel drar vi med oss et økende antall fattige i dette landet. På ett punkt mener han arbeiderbevegelsen har sviktet, og det gjelder det han kaller «den fordømte arbeidslinja».

– Da tenker jeg på at folk skal straffes for ikke å ha en jobb. Innholdet i hele debatten om arbeidslinja er at grunnen til at folk ikke jobber er at de har det for godt og får for gode trygder.

Moralisme hjelper ikke

Han møter stadig vekk folk som har opplevd å bli mistenkt for arbeidsskyhet når de har reelle problemer med å skaffe seg jobb eller ikke klarer å jobbe på grunn av en vond rygg.

– Da går de ikke hen og støtter partier som støtter den typen politikk.

– Men de støtter høyrepopulistisk politikk selv om det ikke tjener deres interesser?

– Ja, de stemmer mot sine egne interesser. Høyrepopulisme er verre enn noe for folk, men de tilbyr en enkel og feilaktig løsning. Men i stedet for å moralisere over at folk stemmer på dem, bør vi stille oss spørsmålet hvorfor de gjør det. Og hva vi gjør galt som ikke klarer å fange dem opp.

Ett svar er altså at venstresiden må erkjenner at misnøyen er reell og at det er gode grunner for å utvikle misnøye.

• LO taper terreng i arbeidslivet

I bresjen for klimakampen

Wahl formulerer seg på en avslepen trønderdialekt. Han kommer opprinnelig fra Fosen og startet karrieren i fagbevegelsen som redaktør og seinere rådgiver i Norsk Jernbaneforbund.

Som leder av arbeidsgruppa for klimapolitikk i ITF ble han en sterk talsmann for at fagbevegelsen må ta en ledende rolle i klimakampen.

Men er det mulig med tanke på fagbevegelsens fokus på arbeidsplasser?

– Ja, de må bli det. For det første lar ikke spørsmålet seg løse uten at fagbevegelsen tar ledelsen. For det andre må man gjøre kampen til noe annet enn et moralsk spørsmål der det handler om at hver og en av oss må fly mindre eller kjøre mindre bil. Klimakampen deier seg om å få kontroll over de grunnleggende ressursene i samfunnet, først og fremst energien. Klimakampen og klassekampen er nødt til å forenes, det er eneste mulige måten å gå fram på, sier Wahl, som mener det er feil strategi å snakke om at visse arbeidsplasser bare må fjernes fordi kloden og miljøet er viktigst.

– Om du vil ha folk med deg i miljøkampen, må du samtidig forsvare folks interesser. Selvfølgelig vil det bli omstillinger, selvfølgelig må folk gå fra en type arbeidsplasser til andre, men jeg mener at forutsetningen for å få støtte i klimapolitikken er at vi legger inn garantier i omstillingsprosessene.

• Dette er 70 klimavennlige yrker

Radikal omfordeling

Det betyr at ingen skal miste jobb eller inntekt. Omstillingen må skje på en rettferdig måte. For ingen vil være med og undergrave sin livssituasjon.

– Vi som ønsker å styrke klimapolitikken, blir nødt til å presentere et grunnlag å gjøre det på som ikke bidrar til en utrygg situasjonen for oljearbeiderne, også under en omstillingsprosess. Klarer vi å lage en klimapolitikk som er mye breiere i sin visjon for samfunnet, og som går hånd i hånd med en radikal omfordelingspolitikk, så kan klimakampen få en massiv støtte.

Lang kamp mot privatisering

Det var Fagforbundets tidligere leder, Jan Davidsen, som sørget for at Wahl fikk jobb i daværende Kommuneforbundet i 1997. Et par år tidligere hadde Wahl blitt invitert som motpol til Yngve Hågensen da forbundets landsstyre drøftet privatisering av offentlige tjenester.

– Vi har slitt for å få fagbevegelsen og politikerne på linje i spørsmålet om privatisering. Ikke minst har Ap vært uklare. Der trodde de vi ville få billigere tjenester om de ble satt ut på anbud. Men de siste årene har det skjedd mye. I flere byer er sjukehjemmene tatt tilbake. Det har to årsaker. Det systematiske arbeidet vi har drevet gjennom mange år, og at praktisk erfaring entydig har vist at privatisering ikke betyr forbedring.

Wahl understreker at kommunal drift ikke er noen garanti for at tjenestene skinner og at alt fungerer godt. Poenget hans er at sjukehjem og barnehager som er på kommunale hender, er underlagt demokratisk kontroll og kan endres og utvikles i tråd med flertallets politiske vilje og ønsker, mens de kommersielle aktørene skjermer seg bak bedriftshemmeligheter og har høyest mulig avkastning som sitt fremste mål.

• Hun krever et tydelig Ap mot privatisering

Må være en trussel

I sin takketale på ITF-kongressen sa Wahl at var det noe han hadde lært gjennom alle sine år i fagbevegelsen, så er det at alt dreier seg om makt. Hvis ikke fagbevegelsen representerer en potensiell trussel mot arbeidsgivernes økonomiske interesser, så har den ikke stort å hente.

– Det var det som var tilfellet på 1930-tallet etter at fagbevegelsen hadde gjennomført omfattende kamper og streiker. Det var da arbeidsgiverne ba om møte med fagbevegelsen og inngikk Hovedavtalen, som vi kan si symboliserer etableringen av et klassekompromiss i Norge. Dette kompromisset er nå i ferd med å gå i oppløsning.

For å snu denne utviklingen, tror Wahl, er en lang periode med mobilisering nedenfra, både i arbeidslivet og i samfunnslivet ellers.

– Det er ikke gammeldags å drive klassekamp, bare følg med arbeidsgivernes organisasjoner. De er ganske moderne og driver klassekamp på et høyt nivå.

– Har du fått gehør for dette i ledelsen i Fagforbundet?

– Det er jo ikke sånn at det er enighet om alt det jeg står for og mener personlig. Men jeg har følt at jeg har hatt full støtte for det jeg har drevet med i praksis, gjennom arbeidet i For velferdsstaten og gjennom arbeidet i transportsektoren internasjonalt, sier Asbjørn Wahl.