JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Vi krever nulltoleranse av fysisk vold mot ansatte, og at slike forhold blir anmeldt til politiet, sier Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat.

– Vi krever nulltoleranse av fysisk vold mot ansatte, og at slike forhold blir anmeldt til politiet, sier Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat.

Eirik Dahl Viggen

Vold mot ansatte

– Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?

All vold mot ansatte må anmeldes, krever FO-tillitsvalgte. Anmeldelse er ikke alltid det beste virkemiddelet, svarer arbeidsgiver Bufdir.



26.02.2021
14:38
01.03.2021 10:59

solfrid.rod@lomedia.no

«Vi krever nulltoleranse av fysisk vold mot ansatte, og at slike forhold blir anmeldt til politiet. Vi krever også at grove trusler mot ansatte og deres familier skal anmeldes», skriver FO-klubben i Bufetat i en kronikk i Fontene.

Kronikken kommer i kjølvannet av flere saker om ansatte som har blitt syke av volden de har opplevd på jobb på statlige barnevernsinstitusjoner. Fontene har blir kontaktet av flere som kjenner seg igjen i historiene, roser de som står fram og understreker at det må skje endringer i hvordan arbeidsgiver håndterer volden mot ansatte. Nå krever altså de tillitsvalgte en endring: «vi krever nå en endring i arbeidsgiver sin praksis når det gjelder behandlingen av ansatte som har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen», heter det i kronikken, som er signert Jan Aarskog, Olav Borsheim, Rune Stubberud Sommerstad, Mohamad Mehdi, Solveig Gangås og Ove Solsvik.

– Politi og barnevern kan samarbeide

Virksomhetstillitsvalgt Jan Aarskog sier til Fontene at arbeidsgivers håndtering av vold mot ansatte har vært et tema blant ansatte og tillitsvalgte i lang tid.

– Vi har ikke formalisert kravet før nå i denne kronikken. Den er et svar på det ulike representanter for etaten har sagt til Fontene i disse sakene, sier Aarskog.

De sier blant annet at politianmeldelse kan skade relasjonen mellom ungdom og hjelpeapparat. Hva mener du om det?

– Jeg tenker at det handler om kreativitet. Institusjonene har flere virkemidler for å reagere på vold uten at det nødvendigvis skader relasjonen på noen måte. Politi og barnevern kan samarbeide, kalle inn til samtale og samarbeide med foreldre på en måte som gjenspeiler alvoret. Vi gjør ungdommene som bor på våre institusjoner en bjørnetjeneste om de slipper unna med voldsutøvelse, sier Aarskog.

– Hvorfor er anmeldelse viktig for ansatte?

– For det første har det med respekt for den ansatte å gjøre. Folk i andre yrker rister jo på hodet av hva vi må finne oss i. For det andre er det et viktig signal om at ingen skal tåle vold. For det tredje er anmeldelse viktig i forsikrings- og uføresaker. Når forhold ikke ble anmeldt, kan det virke som at det ikke var så alvorlig.

– Misforstått om traumer

Flere ansatte har sagt at de opplever et skifte i synet på vold, fra å se vold som uakseptabel atferd til et smerteuttrykk som ansatte må forstå. Er det noe du kjenner igjen?

– Jeg har tatt opp med arbeidsgiver at vi krever en evaluering av den trabumebaserte modellen og måten denne blir forstått på. Å snakke om vold som ungdommens smerteuttrykkmener jeg er en misforståelsen av traumebasert terapi. Vold kan være uttrykk for smerte, men det betyr ikke at du som ansatt skal tåle vold. Ingen skal tåle vold, fastslår Aarskog.

(Saken fortsetter under bildet)

Miljøterapeut Jens Petter Christnesen er en av flere som har fortalt om vold på jobben i Fontene. Han er arbeidsufør etter å ha jobbet på barnevernsinstitusjon: – Helsa mi er ofret på Bufetats budsjett, sier Christensen.

Miljøterapeut Jens Petter Christnesen er en av flere som har fortalt om vold på jobben i Fontene. Han er arbeidsufør etter å ha jobbet på barnevernsinstitusjon: – Helsa mi er ofret på Bufetats budsjett, sier Christensen.

Werner Juvik

Da Jens Petter fikk en kniv mot brystet og avverget stikket med hånda, kjørte han selv til legevakten

– Ikke barnets beste

I kronikken viser FO-klubben til en Fafo-rapport fra 2019. Den viser at ansatte på barnevernsinstitusjoner er mest utsatt for vold og trusler i jobben, dernest kom skoler og boliger for personer med utviklingshemming. Om lag halvparten av de spurte rapporterte at de hadde opplevd vold eller trusler siste 12 månedene.

De tillitsvalgte påpeker i kronikken at ansatte i Bufetat er statsansatte på lik linje med for eksempel politi, og må ha samme vern mot vold som andre yrkesgrupper.

«Det vises ofte til taushetsplikten og til barnets beste i slike saker. Det er ikke barnets beste at de lærer at vold aksepteres uten konsekvenser. Taushetsplikt hindrer ikke anmeldelse av voldshandling», skriver de tillitsvalgte.

Jurist: – Det er ikke forbudt for ansatte å anmelde vold

Bufdir: – Ikke alltid best å anmelde

Divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) svarer på Fontenes spørsmål på epost:

– Hva tenker dere om at kravet om at all vold skal politianmeldes?

«Vi er opptatt av at vold mot ansatte skal følges opp på en god måte slik at det føles trygt å jobbe både i kommunalt barnevern og i institusjon. Som arbeidsgiver har man mange virkemidler, og det er ikke sikkert at et krav om at all vold, uavhengig alvorlighetsgrad, skal anmeldes er det beste virkemiddel for å sikre en trygg arbeidshverdag. Vi er opptatt av å legge til rette for enkel registrering av all form for skade og HMS-avvik, at det er en god kultur for melding og at det legges til rette for kontinuerlig læring og forbedring hos ledere og ansatte. Vi har også lagt stor vekt på opplæring i trygghet og sikkerhet og følger opp at grunnopplæring og vedlikeholdstrening gjennomføres i våre styringssamtaler med regionene.»

– Må vurderes mot taushetsplikt

– Hvorfor skal ansatte på barnevernsinstitusjoner tåle at vold mot dem ikke får konsekvenser for voldsutøvere, mens tilsvarende vold mot for eksempel politi og helsepersonell blir anmeldt?

«Å være ansatt i en institusjon og være omsorgsperson for barn og unge er en krevende jobb, og mange hensyn skal balanseres. Å anmelde et straffbart forhold for å sørge for at handlinger eller trusler får konsekvenser for ungdommen må vurderes opp mot reglene om taushetsplikt. Det er heller ikke slik at alle straffbare handlinger ovenfor andre yrkesgrupper automatisk anmeldes. Det er ikke uvanlig at det foretas konkrete vurderinger. Anmeldelser benyttes der dette er nødvendig og hensiktsmessig, i samarbeid med den det gjelder.»

– Representanter fra Bufetat har tidligere uttalt at anmeldelse har lite for seg fordi ungdommen uansett er barnevernets ansvar og en anmeldelse kan skade relasjonen mellom ungdom og hjelpeapparatet. De tillitsvalgte mener derimot det er skadelig for ungdom å oppleve at voldsutøvelse ikke får konsekvenser. Har de et poeng?

«Dette er en av mange vanskelige vurderinger som institusjonene må ta stilling til og dette kan være forskjellig fra ungdom til ungdom. Straff i seg selv er ikke en effektiv metode for å redusere vold, det blir derfor feil å rutinemessig bruke anmeldelse som konsekvens med begrunnelse at noe annet er skadelig for barnet.»

– Arbeidsgiver følger opp uansett

– Tillitsvalgte mener anmeldelse er viktig også som dokumentasjon i forsikringssaker og i tilfeller der ansatte blir uføre etter vold og trusler. Hva mener dere om det?

«Vi oppfatter ikke at anmeldelse er en forutsetning for at vi som arbeidsgiver følger opp det ansvaret vi har for å dokumentere skader. Dette gjør vi i vårt avvikssystem. Dersom det er skader av en alvorlighetsgrad som krever medisinsk behandling eller sykmelding og/eller kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven, skal det sendes skademelding til Statens pensjonskasse eller Nav. Dette er også rutiner som vi sentralt følger opp kontinuerlig, blant annet gjennom vårt sentrale arbeidsmiljøutvalg.»

– Rydder opp i misforståelser

Flere ansatte har uttrykt et skifte over tid, der vold har gått fra å være uakseptabelt til et smerteuttrykk som ansatte må forstå. Tillitsvalgte kaller en slik holdning en misforståelse av traumesensitiv metode. Kommentar til det?

«Barnevernets mål er å sikre best mulige utviklingsmuligheter for barn. Vold er uakseptabelt, det ødelegger for barnets egne utviklingsmuligheter, og det er samtidig viktig å forstå hvorfor barnet tyr til vold for å kunne gi god hjelp. Det er ingen motsetning mellom grensesetting og traumebevisst omsorg, men en undersøkelse fra 2018 viste, slik tillitsvalgte påpeker, at det hadde utviklet seg en slik misforståelse blant noen ansatte på institusjon. Både Bufdir og RVTS sør som leverer for opplæringsprogrammet «Handlekraft» har arbeidet med å rydde opp i denne typen misforståelser. God kunnskap om traumebevisst omsorg hjelper ansatte å sette grenser på en god måte som bidrar til positiv utvikling for barnet».

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.02.2021
14:38
01.03.2021 10:59



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Emmie Olivia Kristiansen

Regjeringen vil fjerne særaldersgrensa for 200.000 offentlige ansatte

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn


Flere saker