Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

88.500 husholdninger fikk bostøtte gjennom Husbanken i 2018, ifølge månedssnittet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men det er mange som verken vet om ordningen – eller ikke orker tanken på å se at søknadsbunken vokser seg enda større. Det bekrefter også Pensjonistforbundet.

Husbankens kalkulator

Oppfordringen fra forbundet er derfor ikke til å misforstå: Sett av tid til å se om du er kvalifisert som mottaker av bostøtte. Det kan lønne seg. Det verste som kan skje er å få et avslag i retur.

Veiledningen på Husbankens sider er veldig god, ifølge Margrethe Gaassand i Pensjonistforbundet.

– Der finnes det en kalkulator for boligstøtte som du kan ta i bruk for å få vite om du er berettiget til å motta støtte. Er du usikker på framgangsmåten, kan du ta kontakt med boligkontoret i din kommune. Da vil du mest sannsynlig få den hjelpen du trenger, forteller hun.

500 millioner ekstra

Tidligere i år vedtok regjeringen å bevilge 500 millioner ekstra til bostøtte gjennom Husbanken. Det betyr at flere kan få støtte – i tillegg til at dagens mottakere får mer hver måned.

Les også: Færre får bostøtte og det blir dyrere å bo. Nå legger SV press på KrF for å løse floka

Ekstrapengene til bostøtte ble kvittert ut før revidert nasjonalbudsjett tidligere i år.

13.000 nye mottakere vil i snitt motta 900 kroner i måneden, mens de eksisterende mottakerne får 600 kroner ekstra, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– I en trang økonomisk hverdag kan en slik ekstrabevilgning være et kjærkomment løft, sier Gaassand, som er rådgiver for bolig og tilgjengelighet i Pensjonistforbundet.

131.000 i husholdningsinntekt

Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Mottakere av bostøtte kan være alt fra barnefamilier og kronisk syke – via rusmisbrukere, eldre og uføre – til minstepensjonister og personer med nedsatt funksjonsevne.

Seks av ti som får denne stønaden, mottar også ytelser fra Nav. Mottakere av bostøtte har i snitt 131.000 kroner som husholdningsinntekt, ifølge Pensjonistforbundet.

Nesten 90 prosent av alle bostøttemottakere er leieboere. Leder Lars Aasen i Leieboerforeningen synes at ordningen er blitt gradvis dårligere over tid og at mange faller utenfor.

– For dem som mottar bostøtte og nå får noen kroner ekstra, betyr det selvsagt mye. Dette er folk med få ressurser og lave inntekter. Fordi det er mange barnefamilier som har det trøblete, er det denne gruppen man sikter seg inn på, påpeker Aasen overfor FriFagbevegelse.

Midlertidig endring

Koronakrisen er årsaken til regjeringens ekstrabevilgning. Det er spesielt enslige og små husholdninger som vil nyte godt av at ordningen får 500 millioner kroner mer, ifølge kommunalminister Nikolai Astrup (H).

Endringene trådte i kraft i forbindelse med utbetalingen av bostøtte i mai og løper ut i oktober.

– Det er viktig å vite at forskriftsendringen er midlertidig og skyldes de negative ringvirkningene av koronakrisen. Det gjelder både for nåværende og nye mottakere. Husholdninger som blir førstegangsmottakere, må derfor belage seg på at tilskuddet blir mindre fra oktober, sier Margrethe Gaassand.

NTB har tidligere skrevet at Husbanken i perioden mai til oktober skal se bort fra etterbetalte dagpenger og sykepenger fra Nav på grunn av etatens økte arbeidspress. Det betyr at mottakerne av bostøtte skal slippe å få en enda større forskyvning av inntekten sin.

Jobber for å bedre ordningen

Gaassand uttaler seg også på vegne av 22 organisasjoner som utgjør den nyetablerte Bostøttealliansen. De deler en felles bekymring. Nemlig at stadig flere faller ut av ordningen. Lave inntekter skal nemlig ikke være et hinder for at folk kan ha en god bosituasjon.

– Målet er å få en ordning som fungerer best mulig framfor å være nok et bidrag til sosialhjelp. Mottakerne har boutgifter som legger beslag på store deler av inntekten, sier Gaassand.